Det er en spesiell opplevelse å vandre gatelangs på Svartlamon. Husene er på langt nær så polerte og finpusset som i nærliggende bydeler. Kleskoden er mer rufsete og en rekke kreative utsmykninger og småhus preger bydelen. Noen rynker på nesa, andre lar seg inspirere.

Det var i 2001 Svartlamon, etter samarbeid mellom beboerne og kommunen, ble etablert som byøkologisk forsøksområde. En rekke mål og forventninger ble knyttet til etableringen.

Ønsker langsiktighet: – Vi er hele tiden gitt de politiske føringene og skiftene. Det har en psykologisk innvirkning i forhold til hvor mye vi får gjort. Denne usikkerheten vil vi eliminere, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamon boligstiftelse. Foto: Unni Skoglund

Evaluering

Evalueringen som ble bestilt av formannskapet, kommer med kritikk av Svartlamon på flere områder. Den fremhever at de eldre boligene ikke er oppgradert i tilstrekkelig grad, at nybyggingen ikke er så stor som forutsatt, at forutsetningen om næringsetablering har uteblitt og at innbyggerne betaler husleie som er underpriset i forhold til faktisk leieverdi. Samtidig har kommunens økonomiske utgifter blitt betydelig større enn opprinnelig forutsatt, og disse antar man at vil stige ytterligere i årene som kommer.

– Vi mener at Svartlamon i høyeste grad er liv laga, og vi er klare til å brette opp armene å ta tak i de områdene vi har fått kritikk på, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamon boligstiftelse.

Store kulturelle ringvirkninger

Stiftelsen har gjennomgått evalueringen og levert sitt høringssvar til kommunen. De er enig i deler av kritikken, men etterlyser fokus på de sosiale, kulturelle og kunstneriske verdiene som stiftelsen sammen med beboerne og kommunen har skapt. De framhever at Svartlamon spiller en viktig rolle innen kunst- og kulturfeltet og er med på å markedsføre Trondheim som kultur- og miljøby.

– Det har blitt vunnet flere spellemannspriser av musikere bosatt på Svartlamoen, det samme med Amandapriser og vi huser flere Fylkeskunstnere. Ringvirkningene av dette kreative miljøet når langt utenfor bydelen, sier Standal.

Mangfoldig og alternativ bydel

Hun påpeker at det i kommuneplanens samfunnsdel står at Trondheim skal være en mangfoldig by.

– Det å kunne etablere seg uten gjeld og uten et ønske om å klatre i boligstigen er en del av det mangfoldet.

Vi møter henne på boligstiftelsens kontor, i kjelleren på massivtrehuset som ble oppført i fem etasjer i 2004. Det var den gang Norges høyeste trehus og fikk mye oppmerksomhet i inn og utland.

– Huset er presentert i 36 tidsskrifter i 14 land, det ble nominert til åtte priser og vant tre av nominasjonene. Det er også presentert på 23 konferanser. Det har vært med på å markedsføre trebyen Trondheim og har banet vei for massivtreblokkene på Moholt. Dette er et eksempel på at kommunen får utrolig mye igjen for den relativt sett lille summen de betaler til Svartlamon, framholder Standal.

Stiftelsen vil eie boligmassen

Hun mener noe av utfordringen området har, i forhold til å til utvikling og vekst, handler om mangelen på langsiktighet. Boligstiftelsen leier bygningsmassen i området gjennom 10-årskontrakter med Trondheim kommune.

– Boligstiftelsen ønsker å kjøpe bygningsmassen for en symbolsk sum og så feste tomtene slik at kommunen fortsatt har en hånd på det. Så langt har stiftelsen brukt 50 millioner kroner på kommunens egne hus. Alternativt ønsker vi oss en leiekontrakt med 100-årsperspektiv. Akkurat nå bygger vi fem rekkehus i et område hvor leiekontrakten vår går ut om fem år. Det sier seg selv at det er en krevende situasjon å være i, sier Standal.

Hva som skjer videre med den alternative bydelens framtid er opp til politikerne å avgjøre. Rådmannen er nå i gang med å innarbeide høringsuttalelsen fra Boligstiftelsen og skrive saksfremlegg. Etter planen skal han avslutte sitt arbeid før sommeren.

– Kommunen kan velge å opprettholde gjeldende situasjon på Svartlamon eller foreta endringer. Når det eksempelvis gjelder boligvedlikeholdet omtaler evalueringen både en økt kommunal innsats i bygningsvedlikeholdet og en privatisering av området, sier John S. Schistad, rådgiver i eierskapsenheten i Trondheim kommune.

– Må vise sin relevans

Tore Øivin Sager, på Institutt for bygg, anlegg og transport på NTNU, har blant annet sett på alternative småsamfunn som forsker. Han forteller at mange politiske, økologiske og religiøse småsamfunn forsvinner etter noen år. Svartlamon er et av de større i internasjonal sammenheng.

– At områdene nær Svartlamon oppgraderes gir et større press på den alternative bydelen. Da stiger tomtene i verdi. Det gjør det viktigere enn noen sinne at de viser sin relevans ved å gjøre noe som peker ut over eget område. Som eksempelvis byøkologiske eksperimenter og eksempler som er av interesse for andre utenfor.

Han mener dårlig bostandard er en av forutsetningene for at bydelen skal fortsette å eksistere som i dag.

– Den største trusselen for Svartlamon er å bli seg selv nok. Hvis fokuset bare blir på å pusse opp sine egne hus vil bostandarden blir bedre og bedre, og bydelen vil da likne de mer og mer på storsamfunnet. Da vil aktiviteten bli mindre, sier Sager.

Etter hans mening spiller aktivister en nøkkelrolle for Svartlamon.

– Svartlamonittene har fritt spillerom til selv å bestemme hvem som skal få bo i området. De må ha fokus på å få inn aktivister som ønsker å skape noe. Det er nødvendig for å videreføre det alternative preget, poengterer han.

Verdt å betale for

Han trekker fram at mange byer i Europa legger vekt på mangfold i kultur og subkulturer, og reklamerer med at det gir byene særpreg og gjør dem spennende.

– Trondheim burde være villig til å betale en del for å ha dette mangfoldet. Vi har subkulturer innad i vår egen befolkning, og det bør verdsettes. For noen av de som trenger et alternativ til mainstream, kan Svartlamon være en løsning. Vi leser i avisa at dagens ungdom er så opptatt av å være flinke at de blir syke av det. Da er denne subkulturen et viktig alternativt, framholder Sager.