De siste årene er det blitt populært med utendørs trimparker i byer og tettsteder. Også i Trondheim.

I Trondheim finnes det allerede to. Én er plassert på Øya ved Trondheim Spektrum og en ved Theisendammen.

Nå ønsker Trondheim kommune at flere bydeler skal få tilgang på slike trimstasjoner og har utfordret NTNU til å være med å utvikle et eget utendørs treningskonsept. I kommunen er det landskapsarkitekt Alzbeta Cepelkova som er pådriver for det nyskapende produktet Trondheim trimstasjon.

– Vi ønsker å anlegge flere trimparker i byen. De skal være utformet i miljøvennlig materiale, ha en fornuftig pris og skal kunne produseres lokalt, sier Cepelkova.

Da de to første trimapparatene ble bestilt fantes det ikke noen i tre som var tilfredsstillende. På Øya ble metall valgt som materiale, mens tre ble valgt ved Theisendammen.

– Treningsapparatene i tre måtte vi bestille fra England og det ble både dyrt og lite miljøvennlig. Det var da tanken om å utvikle et eget treningsapparat tok form, forklarer  Cepelkova.

Miljøvennlig: Treningsapparatene ved Theisendammen ligger ved den populære friområdet inntil Bymarka. Apparatene passer godt inn i miljøet her og blir aktivt brukt. Tre er et varmere materiale enn metall og passer også godt for nærkontakt i kaldt klima. Foto: Bård S. Solem.

Samarbeid med studenter ved NTNU
– Vi tok kontakt med produktdesign ved NTNU og spurte om de kunne tenke seg å utvikle treningsapparater sammen med Trondheim kommune, forteller Alzbeta Cepelkova.

Utvikling av trimstasjonen har inngått i emnet ”Formgiving i tre” og fem studentgrupper jobbet med oppgaven i ett semester. Det beste forslaget Outdoor fitness equipment ble valgt ut for videreutvikling.

– Kurset « Formgivning i tre» skal gi studentene en hands – on erfaring med å arbeide med tre, samtidig som design, med alt det innebærer, er fundamentalt. Realistiske oppgaver med en seriøs aktør som Trondheim kommune, er et stort pluss sier universitetslektor Nils Henrik Stensrud. Alzbeta har vist et stort engasjement og har vært pådriver. Dette motiverer både studentene og meg, og har vært utslagsgivende for å få prosjektet i havn, tilføyer han.

Vinnerforslaget ble tegnet av studenter fra Nederland, Tyskland og Mexico. De forsvant hjem etter endt semester høsten 2014, derfor er prosjektet tegnet ferdig av en annen student i samarbeid med Snekkeriet i Verdal.

– Deres jobb var å se på praktiske og funksjonelle løsninger for å produsere i tre – sammen med studenten, sier universitetslektoren.

Teknisk tegning: Student Rune Halsen Sagvolden fra kurset ”Formgiving i tre” ved Produktdesign ved NTNU har videreutviklet vinnerutkastet for Trondheim trimstasjon i samarbeid med Snekkeriet Verdal – og utarbeidet tekniske tegninger for konseptet. Illustrasjon: Rune Halsen Sagvolden.

Å spille på lag med treet

– Vi har vurdert furu og gran og vil anbefale at prototypen bygges i tettvokst gran. Den har nokså lik kjerne- og yteved. Kjerneveden i furu er svært godt egnet, men yteveden trekker mer fukt og vil dermed holde på fukta lengre – og råtne raskere enn gran, sier fagmannen.

På Snekkeriet i Verdal har de vært opptatt av å sikre sterke sammenføyninger som i tillegg har en god håndverksmessig løsning. Utfordringen er å unngå at vann ”setter seg” i veden.

– Å skjule endeved har derfor vært en sentral problemstilling. Vi vil ha reint treverk som tåler å stå i vær og vind og som tørker raskt. Det handler om å spille på lag med treverket! sier daglig leder Atle Aune.

Prototype i 1:1
Til sommeren skal første treningsapparat være klart. Et lekkert treningskonsept i størrelse 10×5 meter, utført i ubehandlet tre og med fargede metallspiler.

– Vi jobber med flere mulige plasseringer langs Ladestien, akkurat hvor er ikke bestemt ennå, sier Alzbeta Cepelkova. Vi må finne det rette stedet som mange kan bruke til trening når de er ute for å trene eller gå en tur.

– Hvorvidt en konstruksjon i 99 % tre vil tåle hard bruk med sand, regn og snø blir spennende å se. Det er tatt høyde for slitasje, ved at alle deler er utskiftbare, sier Nils Henrik Stensrud.  Et multi-treningsapparat i tre, som samtidig fungerer som et møbel er det få av. Jeg tror plassering og vedlikehold vil ha en stor betydning for om det vil fungere eller ikke, sier han.

Prototypen vil bli fulgt nøye. – Vi er interessert i å høre med publikum om de er fornøyd, sier landskapsarkitekten. Deretter vurderer vi om vi skal videreutvikle et mer fleksibelt system. Trimapparater vil bli en viktig ingrediens i nærmiljøsatsingen og da trenger vi apparater som kan tilpasses tilgjengelig areal. I tillegg vil disse være unike for Trondheim, avslutter hun.