På slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet var Kjøpmannsgata byens fremste gate. Der bodde de store kjøpmennene. Gata sydet av liv og røre med vareleveranser og varebringing fra inn og utland. Hestesko og kjerrer over brostein, og båter som lå tett i tett i Nidelva langs bryggene med hoiende og skrikende karer.

Nå er det mest biler og noen forskremte fotgjengere som våger seg bortover veien, i alle fall denne kalde januardagen.

Fordums prakt: Trelastfirmaet A. Huitfeldt & Co. ble etablert i 1841. Firmaet drev sagbruk, høvlerier, gruver og fabrikker. Forretningens brygger lå i Kjøpmannsgaten 13 og 39. På bildet står flere hester med vogner fulle av trelast foran brygga. Foto: Erik Olsen/NTNU Universitetsbiblioteket

Huitfeldtbrygga var i mange år Kjøpmannsgatas mest forsømte brygge. Mange har fryktet at bygningen skulle rase sammen. Det trenger de ikke lenger, for to år etter at Vitaliseringsprosjektet startet er det endelig Huitfeldtbrygga i Kjøpmannsgata 13 sin tur.

En dyptgående redningsaksjon

Det er en «vasskald» januardag i Trondheim når Elisabeth Kahrs og Merethe Skjelfjord Kristiansen fra Byantikvaren, og Morten Opøyen og Øyvind Antonsen fra Lord Eiendom møtes utenfor Huitfeldtbrygga. De åpne portene avslører at det jobbes innenfor. En motorsag hviner til mellom øksehugg og tunge stokker dumper i gulvet. Brygga har vært i Lord Eiendoms hender siden 2011, og prosjektet kommer godt med.

– Det er forferdelig dyrt å skulle gjøre noe med slike brygger. Dette er en svær eiendom, og vi kunne umulig bruke den til noe uten en dyptgående redningsaksjon – og det hadde blitt veldig dyrt uten hjelp, sier Antonsen.

– Det vi gjør i Vitaliseringsprosjektet er å bidra til å få bygningen satt i stand til et normalt vedlikeholdsnivå, slik at eier kan starte rehabilitering med tanke på bevaring og bruk, sier Elisabeth Kahrs.  – Det er mange eiere som gjennom årene har forsømt vedlikehold av bryggen etter at den ble stående tom. Nå er det på tide å ta et tak.

Den største jobben som må gjøres med brygga er i første omgang å jekke opp den fremre delen av brygga slik at den ikke raser ut i sjøen. Trepålene huset sto på i fremkant er råtnet opp, og dermed begynte bygningen å sige fra resten av huset som står på stabile tørrsteinsmurer.

Historie i veggene

Gamle funn: Brev og varesedler og en konvolutt med stempel Spanien ble funnet bak panel i brygga.  Foto: Anne Lise Aakervik

Huitfeldtbrygga er en av de største bryggene, med et ganske spesielt utseende. Som en hybrid, bygd sammen av tre forskjellige brygger under samme tak, står den der, både tom og skjev. Men i sine velmaktsdager sydet huset av travel aktivitet. Under riving av nyere kledning innvendig ble det nemlig ved en tilfeldighet avdekket varelister og handelsbrev i veggene – og disse har en historie å fortelle.

– Det har vært spennende lesing, sier Morten Opøyen entusiastisk.

Listene lå under lag med gammelt papir i veggene, og avslører at bygget har huset alt fra trelast, byggevarer og papir til fisk og matvarer – og helt sikkert mye mer. De gamle listene forteller også hvor varene kom fra, og hva lagerrommene var fylt med.

Opøyen forteller at de på et lager også har funnet gamle bygningsdeler, søyler, som ser ut til å stamme fra den staselige Huitfeldtgården rett over gata.

Gård + brygge: På andre siden av Kjøpmannsgata ligger Huitfeldtgården. Brygga tilhørte gården, men ble solgt etter Arild Huitfeldts død. Foto: Anne Lise Aakervik

Brygga fikk navnet etter konsul Arild Christopher Huitfeldt (1813–1877), som kjøpte den i 1840. Han eide også Huitfeldtgården på oversiden av Kjøpmannsgata, noe som ikke var uvanlig på den tida.  Under Arild Huitfeldt er det nok i hovedsak trelast som preger bruken av bygget.

Ølhall, restaurant eller kontor?

Dagens eier Øyvind Antonsen ser mange muligheter for brygga, men har ikke landet på noe ennå. Hotell er et alternativ som har vært vurdert, men ideen er forkastet da det krever mye sikring, tilpassing og tillatelser. Andre ideer som svirrer rundt i lufta er ølhall, kontorer, restaurant, kafé.

– Når det gjelder videre investeringer og oppgraderinger er det vanskelig å gjøre det helt store. Hadde for eksempel en stor offentlig aktør signalisert at dette har vært aktuelt som lokaler for en etat eller kontor, hadde vi hatt et helt annet perspektiv og utgangspunkt, sier Antonsen. – Det vil skape en større entusiasme og ikke minst sikkerhet for oss som eier disse bryggene.

Muligheten for å etablere en kai i elva utenfor synes å være innen rekkevidde. – Det vil være fantastisk med uteservering, sier Opøyen.

– Det ser ut til å ha vært en kai på denne brygga tidligere, sier Kahrs. – Vi er jo ikke ute etter å begrense mest mulig, men finne ut hva som er forenlig med bygningen og hva som kan passe inn. Det er veldig bra at huseier er med på dette.

Selv om Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren bidrar med midler, må eier i tillegg bidra med en del penger.

– Så dette er basert på samarbeid – og det er vi veldig godt fornøyd med, konstaterer Elisabeth Kahrs.