– Det er mange krav som skal innfris når vi skal utvikle et såkalt “nullutslippsområde” forteller Mona Åsgård, prosjektutvikler i Trondheim eiendom for byggeaktiviteten i Granåsen. – Og akkurat nå vet vi ikke helt hvordan vi skal få det til, i alle fall ikke på kort sikt.

Hun har samlet et ekspertteam som skal jobbe fram forslag til tiltak for å nå dette målet – sammen med kommunen. For dette er ikke hyllevare for de som planlegger, utvikler og bygger nye bydeler.

– Det er lite erfaring med å utvikle klimavennlige idrettsanlegg i Norge og dette er det første helhetlige området vi tar tak her i Trondheim, forteller Åsgård.

Sammen med utvalgte rådgivere skal det utarbeides et faglig solid beslutningsgrunnlag. Smarte og fremtidsrettede energiløsninger for Granåsen hverdagsanlegg skal danne grunnlag for innovative anskaffelser og utviklingskontrakter.

Forslag: Slik kan et nytt anlegg i Granåsen se ut. Illustrasjon av Pir2 Arkitekter AS

Utfordringene

Granåsen skal utvikles som hverdagsanlegg og som regionens toppidrettsanlegg for nordiske grener og skiskyting. Utbyggingen skal stimulere til økt aktivitet for å fremme en god folkehelse. Det å legge til rette for et aktivt liv i form av rekreasjon, rehabilitering og trening er hovedformålet med utviklingen i Granåsen. Samstundes skal det årlig arrangeres World Cup og andre store arrangementer.

Utviklingsområdet  består av dagens idrettsanlegg, løypenett i marka, parkeringsareal, veinett og store skog- og myrområder.

– En utslippsvurdering for området må ta hensyn til alle disse elementene, forteller Åsgård.

Derfor er det nå gjennomført beregninger for dagens klimagassutslipp knyttet til drift av anlegget, riving av bygg og etablering av nye bygg, løyper og veier – og konsekvensen av å fjerne myr og skog. Utslipp fra intern og ekstern transport er også inkludert.

– Vi kommer ikke unna at idrettsanlegg påvirker byutviklingen i Trondheim, transporten til og fra anlegget er en gordisk knute. Hvordan skal vi få brukerne av anlegget til å komme med buss, sykkel eller til fots – i stedet for egen bil, sier hun spørrende.

Anbefalingene

– Det er vanskelig å oppnå nullutslipp på kort sikt. Den største utfordringen er transportløsningen til Granåsen og lokal energiproduksjon, sier Helene Sedal. Hun er sammen med Ferry Smits rådgivere i Rambøll og står bak den ferske energiutredningen.

Beregningsresultatene i utredningen viser at transportrelaterte klimagassutslipp er en av de største kildene til utslipp i Granåsen, deretter klimagassutslipp til energiforbruk og materialer.

– Det er viktig at tiltakene for å redusere klimagassutslipp først og fremst omfatter transport, men også kan benyttes til å redusere klimagassutslipp til bygninger og drift av anlegget, sier Smits.

Dette er anbefalingene:

• Reduser energibehovet så mye som mulig
• Etabler felles energisentral (lokal energiproduksjon) for anlegget
• Finn alternativer til diesel i maskinparken i byggeperioden for å oppnå utslippsfri byggeplass
• Velg byggematerialet massivtre som hovedbæresystem i bygg (gir best klimafotavtrykk)

– Vi har kommet til at den beste løsningen vil være å etablere en felles energisentral basert på biogass, kraftvarme (Combined Heat and Power), batteri og med solcelle-paneler over parkeringsanlegget. Det vil gi Granåsen mulighet for å redusere klimagassutslippene til nær nullutslipp for drift og energi til bygninger, oppsummerer Smits.

Og legger til at; Energisentralen kan kobles til det sentrale nettet og samtidig gi brukere av området mulighet til å lade elbiler med energi produsert av fornybare energikilder.

Living lab og Innovasjonspartnerskap

Det ligger mye nyskaping i å finne framtidens nye løsninger. Av den grunn er det viktig å knytte til seg tverrfaglig kompetanse og legge til rette for utprøving og testing av nye løsninger. For eksempel snøproduksjon, smart arena og transporttjenester. Med smart arena menes bl.a. at sensorer i anlegget gjør det mulig for brukerne å bruke telefonen sin for å måle intervalldrag i bakke, finne raskeste vei ut av stadion under konserter og de som drifter kan benytte intelligent temperaturregulering av snøkanoner mm.

– Vi ser på Granåsen som en Living lab – der vi kan eksperimentere med og prøve ut nye løsninger. Derfor knytter vi også til oss et bredt sammensatt kompetansemiljø i et innovasjonspartnerskap, avslutter Mona Åsgård.