Byrom & grønt

La kunst og fellesskap forme byen

Del denne artikkelen

Kunstpark: Eddaparken er formet av kunstverket "Zig Zag" av Rintala Eggertssom Arkitekter fra 2009/2010. Foto: Eileen Dahl

Kunst og kultur er en viktig del av byutviklingen. Det gir trivsel og identitet for de som bruker området. Hvor er fokuset på dette i Elgeseterområdet?

Tekst
Kronikk av Eileen Dahl og Karina Berg

For noen uker siden arrangerte vi workshop om kunst, fellesskap og byutvikling. Folk er virkelig opptatt av hvordan nærområdet ser ut og hva som skjer i nærheten av der de bor. I byutviklingsdebatten snakkes det mye om bygg, byggehøyder og hvor det kan bygges. Det fokuseres på trafikk, metrobusser og konsekvensen av den økte mengden mennesker. Men hvilken plass har kunst og kultur i denne prosessen? Hvordan kan man vektlegge det estetiske og det sanselige for innbyggerne og brukerne av området?

Studentene: Eileen Dahl studerer historie og Karina Berg studerer kunsthistorie. Foto: privat.

Vi har nylig avsluttet ‘humanister i praksis’ perioden hos Rådmannens fagstab for kultur og næring. Bare i ordene “kultur” og “næring” ligger det noe spennende. Kultur er næring. Næring for et bedre liv om man baserer seg på funnene fra HUNT3-undersøkelsen. I følge HUNT3 er det en sammenheng mellom høyere kulturdeltagelse og bedre helse. Kultur er også næring på andre måter, man har de som livnærer seg som kunstnere, skuespillere, musikere og festivalarrangører.

Dette bringer oss inn på hva som skjer i fremtiden. Vi kan ikke snakke om byutvikling uten å nevne begreper som bycampus og kunnskapsbyen Trondheim. 10 000 nye studenter og 2000 ansatte skal flytte til Gløshaugen-området. Dette gir mange nye brukere av bydelen.

Historie og identitet 
Elgeseter-området har historisk sett vært en viktig bydel. Byens innfartsåre fra sør skal tilrettelegges for metrobuss og ta unna biltrafikk. Den skal også fungere for gående og syklende som skal krysse gaten. Bydelen vil etter hvert få nye og oppgraderte byrom for sosiale formål. Midt i denne bydelen ligger minnet om den gamle jernbanelinjen til Øya/Dalsenget. Og Klæbuveien, middelalderveien sørover.

Historien til området er lang og innholdsrik. Den gir særpreg og er viktig for de som bruker den – om det er minner fra barndommen eller arkitektoniske grep og stemning. Økt oppmerksomhet om sporene kan øke identiteten til området. I en bydel i endring blir gamle bygninger både en fortelling om det som har vært, og en flis i foten for utbyggere. Disse bygningene kan være en ressurs og skape muligheter for de riktige utbyggerne.

  • Det ble bygd en ny bro over fra midtbyen til Elgeseter i 1863. Størenbanen ble anlagt og ført over Nidelven. Brua som da het Kongsgård bru, ble viktig for jernbaneforbindelen fra Trondheim til Støren. Det hadde vært bro inn til midtbyen fra Elgeseter tidligere, men den forfalt og forsvant. Da «gamle bybro» ble oppført i 1683-1685, ble den den eneste broen inn til midtbyen fra sør. Da jernbanestasjonen ble lagt til Brattøra, ble brua ett år senere, i 1884, ombygd til veibro.  Foto: O. Væring/NTNU UB.

  • 1. januar 1864 blir Elgeseter, Øya og Rosenborg en del av Trondheim by. Elgeseter er fortsatt et ganske landlig område og grenser til Strinda kommune. Foto: Ukjent/NTNU UB.

  • Den sørvestlige delen av nåværende Elgeseterparken var fra 1844 fram til 1918 en kirkegård. Kirkegården skulle dekke Vår Frue menighets behov og var i bruk helt fram til 1918 da Tilfredshet kirkegård ble utvidet. Etter dette var det en stund planer å bruke tomta som plass for Norges lærerhøgskole, men i 1968 ble området omregulert til park. Foto: Wikistrinda, Strindahistorielag.no – Elgeseter kirkegård.

  • NTH – Norges tekniske høgskole – åpnet i 1910. Hovedbygningen er tegnet av Bredo Greve i nyromansk stil. NTH ble opprettet for å gi sivilarkitekter og sivilingenører en vitenskapelig og kunstnerisk utdannelse. I 1993 ble hovedbygningen på Gløshaugen fredet. Fredningen gjelder for eksteriør, etasjeskiller, hovedtrapper, aulaen, korridorer og festsalen, og i tillegg en fast innredning og lysarmatør inngår i fredningen. Foto: Ukjent/NTNU UB.

  • Studentersamfundet ble stiftet 1. oktober 1910. Fra stiftelsen og til 1929 hadde studentene tilholdssted på Circus, en gammel circusbygning, som lå i prinsens gate. Studentersamfundet så etter hvert behov etter et større lokale og det ble utlyst en arkitektkonkurranse for byggingen. Arkitekt Eystein Michalsen vant konkurransen med sin tegning Merry-go-round. Studentersamfundet åpnet det karakteristiske bygget sitt i Elgesetergate 1 i 1929. Bygget har svært høy antikvarisk verdi grunnet sin karakteristiske form og fasade. Foto: Anton Røske/NTNU UB.

Kunstens rolle og muligheter 
Snart vil de kreative og humanistiske fagområdene flytte til Gløshaugen. Hva vil skje da? Kan de kunstneriske studieområdene på NTNU være med å sette sitt preg på bydelen i fysisk forstand? Bydelen skriker formelig etter kunstprosjekter, midlertidige installasjoner eller annen kulturaktivitet.

Livene vi lever og kulturen rundt flyter inn i hverandre. Vi mennesker skaper kultur med livene vi lever. På workshopen kom det frem at kunst og kulturs rolle i bydelen kunne være subtil. Hverdagens små opplevelser og undring er viktig, men også festivaler og andre større arrangementer som bryter med en grå hverdag. Kunstens rolle i byen knytter seg til det sanselige, på mellommenneskelige forhold og tilhørighet.

Alt dette viser til viktigheten av at vi ser bydelen og verden i en menneskelig målestokk. Men det store utviklingsprosessene pågår vil det noen ganger være frigjørende og givende å ta et steg tilbake fra hverdagen og møte på noe som kan skape undring og være et avbrudd.

Egnet for kunst? Bygningene i byrommet der Klæbuveien knekker – formelig roper etter kunst og aktivitet. Foto: Eileen Dahl

Kultur i området
Så hvordan kan man få til en levende bydel, både på dagtid og kveldstid? Behovet for kulturtilbud er stort. Studentersamfundet, Trondheim Spektrum og Lerkendal stadion er de store kulturmagnetene i området. Mellom disse tre kulturarenaene finnes noen  forretninger, kafeer og restauranter, men ikke nok for en fremtidig aktiv og levende bydel.

Kulturtilbud som føles åpne for alle trengs; både studenter, ansatte og beboere. I fremtiden vil et godt kulturtilbud og gode rom for opphold være viktig for at bydelen skal være mer enn en gjennomfartsåre. Ikke minst vil et variert og lett tilgjengelige kulturtilbud som kafeer og små scener for kreativ utfoldelse kunne skape aktivitet i området på ettermiddager og kvelder.

Midlertidige kunstprosjekter
For de som ferdes og bor i Elgeseter-området vil mye skje de neste 10 årene. Mye bygging og byggeplasser vil prege den østlige delen. Å involvere kunst i bydelen mens det bygges, kan være viktig for å opprettholde og forhåpentligvis styrke områdets verdi. 

Midlertidige installasjoner og kunstprosjekter kan også brukes i utbyggingsområdene for å bedre oppfattelsen av å ferdes der og slik skape et kreativt område selv når det foregår byggevirksomhet.

For å skape en attraktivt bydel for både beboere, ansatte og brukere av området er det viktig at byplanleggingen legger til rette for en bydel med flere kulturtilbud. Dette vil gjøre bydelen levende, både på dagen og kvelden. Kunst og kultur har en viktig plass i byutviklingen fordi de forholder seg til og påvirkes av mennesket og livene våre.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?