Levende by
Tryller med restemat
Festaften med deilige mexicanskinspirerte retter laget av overskuddsmat. Rosalia Redondo (i midten) er inspirator og kursleder når restemat blir gourmetmat.
Litt slappe gulrøtter, tomater med svarte flekker, kjøttdeig som går ut på dato samme dag. Alle har vi mat i kjøleskapet som av en eller annen grunn blir liggende, før de havner i søpla. Men det er ingen grunn til det. Litt fantasi, gode tips og inspirasjon- og voilá – restemat blir restaurantmat.
Det lukter godt på Kulturtribunens kjøkken denne torsdagskvelden. I ovnene står både eplepai og banansjokoladekake. Rosetter av potetstappe og svinenuggets varmes og en restepai med artisjokker, majones og ost får en runde under grillen. På platene putrer tomatsauser og i panner freses både marinert kylling og kjøttboller.
Utstyret vaskes og bord dekkes. Det er snart klart for en festaften med deilige mexicanskinspirerte retter laget av overskuddsmat. Rosalia Redondo er inspirator og kursleder. Hun er som et meksikansk fyrverkeri, og har plukket oppskrifter som passer til overskuddsmaten på bordet.
Maten kommer fra Matsentralen og donasjoner fra et par matbutikker på Ranheim. Ikke alt er magi – noe planlegging må også til. Praten går livlig. Deltakerne som knapt kjente hverandre da de kom har funnet tonen og gleden over mat.
Stort matsvinn
Men la oss rykke noen timer tilbake. 20 spente deltagere møter til foredrag om matsvinn. Her får de høre av Marte L. Bjørnsund fra Matsentralen at hver innbygger i Norge kaster 42 kg mat i løpet av et år (i Trondheim ligger vi noe under landsgjennomsnittet; vi kaster 37,3 kg per innbygger, red. anm.). Mat kastes blant annet fordi vi tror den er dårlig, og fordi vi har datoskrekk.
– Men det er lov å bruke sanseapparatet. Så derfor er det lurt å lukte og smake på maten før den havner i søpla eller komposten, sier Bjørnsund.
Meksikansk vri
– Hør alle sammen, roper Rosalia, og samler folket foran spisebordet som bugner av matvarer.
Her er tomater som begynner å bli litt sorte ved stilken, men like fine når den skjæres vekk. Det er druer og gulrøtter, noe ris og poser med spinat. Bananer, epler, fetaost på glass og paprika. Og masse urter. Og det meste ser nytt og friskt ut. – Det er helt fantastisk, sier hun og fordeler effektivt oppgavene. – Dette er mat som mest sannsynlig ville gått i søpla fordi holdbarhetsdatoen snart går ut, sier Rosalia før hun forklarer hva som er mulig å lage av alle råvarene.
Denne kvelden er hun inspirert av en landskvinne, Frida Kahlo, en kjent meksikansk kunstmaler som også laget mye mat. – Dere skal lære å lage ekte salsa av tomatene her, og kjøttboller med løk og krydderurter til dem. Vi skal ha guacamole og små omeletter med spinat. Epleterte med hjertelokk og banansjokoladekake blir det også.
Oppgavene fordeles og deltagerne går i gang med liv og lyst.
Bevisstgjøring
– Om jeg kaster for nye mat? Helt sikkert, sier Christian Kjørstad mens han hakker spinat til omelettene med spinat, fetaost og champignon. – Så derfor er det lurt å bli med på et slikt arrangement. Bevisstheten av hva man kan lage med restemat eller forskjellige typer råvarer er bra å få mener han mens kniven går raskt.
Ved siden av står Jeff Kolkmann, norskættet amerikaner som trodde han var meksikansk frem til han var fem år. – Vi spiste bare meksikansk mat hjemme, og blir man ikke det man spiser da? sier han med et lurt blikk. Nå har han bodd i Norge i 26 år, og har stor sans for tiltak som Matsentralen og fokuset på matsvinn. – I USA har vi alltid vært opptatt av å ikke kaste for mye mat. Jeg er vegetarianer og det er utrolig mye godt det går an å lage av grønnsaker og frukt.
Språk og mat
På kjøkkenet er nå alle i gang. Tatjana og Per Ottar Brattås skjærer kylling i biter og marinerer i barbecue saus.
– Kurset er fint for oss og så er det litt språkkurs for Tatjana sier Per Ottar. Hun kommer fra Russland og synes det er morsomt å lage mat. – Men vi kaster ikke så mye mat i Russland. Vi er fattigere enn nordmenn og da forsøker man å bruke det man har, sier Tatjana og snur på kyllingbitene. En deilig duft stiger opp fra stekepanna. Det rumler i magen.
Chili og sjokolade
– Nå er det bare en time igjen! Rosalia roper utover lokalet og jager på kakebakerne. Det er to stekeovner og kø for å komme inn. – Ser her, sier hun og vinker på meg.
– Dette skal bli chipotlesaus. Chipotle er tørket, røkt fullmoden jalapeño-chili. Disse setter en god smak på tomatsausen, sier hun og legger i et par-tre stykker i tomatsausen før blenderen går noen runder.
Desserten ivaretas av Kjerstin Egseth Aune og Inger Mikalsen. De lager en epleterte med lokk, og nå jobber de med å skjære ut små hjerter fra lokket.
– Jeg elsker å lage mat, og bruker gjerne det jeg finner i kjøleskapet, sier Kjerstin. Jeg kaster lite synes jeg selv.
Omelett med diverse rester er enkel og rask å lage, et par egg og noen tomater og kanskje litt ost så har man noe godt å spise. Eller grønnsakssuppe. Da går den siste gulrota, poteter og kålskalken for eksempel. Men da bør du ha litt buljong eller kraft i huset. – Det handler om å tenke seg litt om og se verdien i det du har i kjøleskapet, sier Inger Mikalsen.
Bibliotek på gjenbruk
Kurset er finansiert over kommunens klimabudsjett, og en del av satsingen Miljøenheten i Trondheim kommune gjør for å redusere matsvinn. Biblioteket har tatt oppdraget med å gjennomføre dette kurset og flere andre kurs med tema gjenbruk.
– Utlån av bøker er gjenbruk, så vi er jo i bransjen, sier Tove Rudi Tanem. – I tillegg organiserer vi alt fra fiksefest til sykkelverksted og redesign av klær og møbler, sier Tove Rudi Tanem. – I tillegg låner vi ut både elektriske transportsykler og verktøy. Matkurset hadde vi første gang i fjor høst, og det var populært, så en gjentagelse var på sin plass, sier Inge Formo mens han vasker kasseroller og panner som stadig vekk havner foran ham.
I andre enden av rommet betrakter Grete Meland verket sitt. En form med ris pyntet med en paprikablomst. Vakkert og enkelt. – Jeg hjelper til på omsorgskafeen som serverer middag av restemat to ganger i uka i Trondheim. Så jeg vet litt hva det går ut på. Hjemme kaster vi heller aldri mat, så vi er nok nøysomme, sier Grete og gleder seg til å smake på alt det gode som nå står på buffetbordet. Det er hun ikke alene om. Snart sitter hele gjengen småsnakkende rundt bordet og smaker seg gjennom rettene.
Et knippe oppskrifter
Camembertsandwich
En pose oppskåret loff (ikke fersk)
En godt modnet camembert
Løk
Epler
Skjær løk i mindre biter, karamelliser i panne med sukker. Kutt epler i biter og tilsett den karamelliserte løken. Smør camembert og litt løkblanding mellom to loffskifter og stek i smørbrødjern til osten er halvsmeltet. Legg over resten av løkblandingen når alle loffskivene er stekt.
Potetrosetter
Lag potetstappe av kokte poter som moses med smør og melk. Legg i sprøytepose og sprut rosetter på et stekebrett. Husk bakepapir. Pensle med egg, og stek i ovnen til rosettene får litt farge på toppen. Serveres til kjøtt eller fisk eller grønnsaksretter.
Kjøttboller
Bruk kjøttdeig av svin eller okse. Blant inn kummin og hvitløk, salt og pepper. Urter etter eget ønske. Form som små kuler og stek i panna før de has i saus.
Omelett (ta det du har av rester i kjøleskapet)
Hakk spinat
Hakk sopp
Hakk vårløk/purreløk
Visp egg og vann/melk og bland i. Ha til slutt i fetaostterninger. Stekes i panne eller som porsjoner i en muffinsform. Har du helt andre ingredienser, som paprika, tomat, hvitost, spekepølse eller lignende så tar du det i omeletten.