– Ja, grønne tak handler om at vi har planter på taket. Ikke bare som de tykke torvtakene, men gjerne noe som er mye lettere og ligger i flere tynne lag. Byggene våre i dag er ikke dimensjonert for så mye vekt som torvtakene trenger. Det ville vært en stor ekstrakostnad å bygge så solid, forklarer prosjektleder Birgitte Gisvold Johannessen hos Kommunalteknikk i Trondheim kommune.

Grønne tak: Vi er kjent med torvtak, men de nye grønne takene har et mye tynnere jordlag og gjerne hardføre planter som bergknapp og andre sukkulenter. Fargerikt kan det likevel være! (Foto: Birgitte Gisvold Johannessen)

Tar vare på regnvannet

Moderne grønne tak kan passe på mange ulike bygninger. Men hvorfor skal vi ha grønne tak?
– Problemet i byene er at det er veldig mange tette flater, hustak og asfalt. Vannet renner rett av hustakene, og hvis alt regnvann havner sammen med avløpsvannet, risikerer vi at det av og til blir for mye, slik at rør og renseanlegg ikke klarer å ta unna alt. Da risikerer vi at kloakk tar andre veier enn vi ønsker.

– Men hvorfor har dere ikke bygd store nok rør, kan du jo spørre. Det er jo jobben vår. Det stemmer, men mange av anleggene vi har i dag er bygd i en annen tid. Byene våre fortettes, det blir færre grønne flater i tillegg til at vi har klimaendringer som fører til mer ekstremvær og store regnskyll.

Hvorfor grønne tak? Byene våre fortettes, det blir færre grønne flater i tillegg til at vi har klimaendringer som fører til mer ekstremvær og store regnskyll.

Det legges ned mye jobb i å skille regnvannet fra avløpsvannet, såkalt separering. Dette er imidlertid dyrt, og mange gamle anlegg vil ha felles rør i mange år framover. Grønne tak er et tiltak som kan bidra positivt.
– Hver enkelt utbygger må ta ansvar for vannet på sin tomt, og for noen kan et grønt tak gjøre forskjell. I Trondheim er det opp til hver enkelt utbygger om de ønsker et grønt tak. I Oslo har de utarbeidet en egen strategi for satsingen og i København kommunes klimaplan er etablering av grønne tak et viktig tiltak, forteller Johannessen.

Doktorgrad på grønne tak

Doktorgrad: Birgitte Gisvold Johannessen har nylig fullført sin doktorgrad ved NTNU hvor hun har sett på hvilken effekt grønne tak har på avrenning av overvann i norsk klima.

Johannessen kan litt av hvert om grønne tak. Hun har nylig fullført sin doktorgrad ved NTNU hvor nettopp grønne tak var tema. Hun har sett på hvilken effekt grønne tak har på avrenning av regnvann i norsk klima
– Det er gjort en del forskning andre steder i verden, men ingenting i vårt klima som er såpass kaldt og vått. Jeg gjorde forsøk i fire forskjellige norske byer. I tillegg til Trondheim var det forsøkstak i Oslo, Bergen og Sandnes. Resultatene viste naturlig nok at effekten av at plantene tar opp vann, er mindre i Norge enn i land hvor det er varmere og tørrere. Den andre effekten som handler om at vannet blir forsinket, var imidlertid like god i Norge.

Effekten er liten på vinteren, men det var også store forskjeller mellom de norske byene i sommerhalvåret. I Bergen ble 22 % av vannet stoppet på grunn av det grønne taket. Der var det våtest og resultatet dårligst. I Trondheim var det samme tallet 46 %.

Takhager er blitt ganske populært, har disse også samme effekt?
– Hager har også effekt, og effekten vil variere med både tykkelse på dekket, hva slags planter og selvfølgelig areal. På takene i mitt prosjekt er det brukt ulike tykkelser, helt ned i 4 cm. Vi har brukt mye sedum, eller bergknapp som den heter på norsk. Dette er hardføre planter som både tåler mye fukt og mye tørke. De kommer faktisk igjen til og med hvis de tørker ut. I tillegg vokser de sakte – noe som betyr mindre vedlikehold.

Lade skole: Lade skole er et av byggene i Trondheim som er bygget med grønne tak. (Foto: Carl Erik Eriksson)

Mange positive effekter

Johannessen er klar på at grønne tak ikke er den eneste løsningen for å få kontroll på regnvannet, men det kan være et godt supplement.
– I tillegg til å bidra med å ta opp og forsinke vannet, har jo også grønne tak mange andre positive effekter som jeg ikke har sett på i min oppgave. De bidrar til biologisk mangfold i områder hvor det er lite grønt. Og mange innbyggere har jo utsikt til en masse tak. Da vil et tak som blomstrer være positivt for folks trivsel rett og slett. I tillegg binder de støv og gir ekstra isolasjon til taket. For en lagerhall uten for mye annen isolasjon, kan et grønt tak være med å utjevne temperaturen innendørs. Så selv om det isolert sett ikke er direkte lønnsomt for vannbehandling alene, så kan det være verdt det likevel, avslutter Johannessen.

Her kan du lese mer om om resultatene i doktorgradsavhandlingen.