– Vi har lenge hatt behov for en park i bydelen vår – og nå skjer det endelig, sier Mia Beatrice Vevang Eide (18).

– Dette har vært veldig artig. Det hele startet som ungdomsmedvirkning, og ble til samskaping. Vi har fått påvirke vår egen hverdag, sier Memet Emil Tavukcu (18).

Lederduoen i Saupstad-Kolstad ungdomsråd har sammen med nærmere 800 ungdommer i bydelen jobbet helt siden 2013 for å få til en park i nærområdet.

– Dette viser at det hjelper å engasjere seg. Det er viktig for oss å se at medvirkningsprosesser har betydning og at ideene våre blir satt ut i livet, sier Tavukcu.

– Dette viser at det hjelper å engasjere seg. Det er viktig for oss å se at medvirkningsprosesser har betydning og at ideene våre blir satt ut i livet.

Fra idé til samskaping

Medvirkningsprosessen startet for seks år siden – etter at idéen om Dalen park oppsto gjennom et prosjektarbeid ved Huseby ungdomsskole.

– Ei av jentene i ungdomsrådet hadde sett amerikanske filmer med kule parker som hadde aktiviteter for ungdommer. Hun ønsket seg noe liknende her i bydelen. Vi andre tente på ideen – og så begynte vi å utvikle den sammen i valgfaget Demokrati i praksis, forteller Vevang Eide.

Påvirker sin egen hverdag: Saupstad-Kolstad ungdomsråd har jobbet for å få park i området siden ideen oppsto 2013. Avtroppende ledere Memet Emil Tavukcu (f.v.) og Mia Beatrice Vevang Eide er glade for at bygginga av parken nå er i gang. Nana-Nimo Oviasu, Mirac Kucukcelik, Nora Elise Hovin og Erik Andrew Cook overtar stafettpinnen i ungdomsrådet.

Kristin Tinmannsvik, som har ansvar for valgfaget, ga elevene i oppgave å tegne og presentere parken. Deretter inviterte hun lederen for Områdeløft Saupstad-Kolstad til framvisning.

– Områdeløftet ble imponert over det ungdommene la fram, og ga grønt lys til videre arbeid. Elever på Huseby ungdomsskole har siden jobbet videre
med prosjektet – helt fram til det nå skal bli realisert, sier Tinmannsvik.

– Områdeløftet ble imponert over det ungdommene la fram, og ga grønt lys til videre arbeid.

– Dalen park skal være for alle

Vevang Eide forteller at ungdommene på Saupstad-Kolstad har lært mye av medvirkningsprosessen.

– Noe av det første vi gjorde, var å lage spørreundersøkelser – for å få vite hva andre ungdommer i bydelen ønsket seg av en park. Da fant vi ut at det ikke skulle være en park bare for ungdommene i bydelen, men for hele bydelen, forteller ungdomsrådslederen.

Les historien bak parken: – Dalen aktivitetspark, vår park!

Ungdomsrådsmedlemmene Nora Elise Hovin (16) og Mirac Kucukcelik (17) har også vært engasjert i prosessen med Dalen. De setter pris på at de har fått være med på å planlegge noe som påvirker sin egen hverdag positivt.

–  I tillegg til andre ungdommer, har vi intervjuet både barn og eldre om hva de ønsker seg i en park. Rundt her bor det jo ulike folk, og den nye parken skal passe for så mange som mulig, sier Hovin.

– Vi har intervjuet både barn og eldre om hva de ønsker seg. Rundt her bor det jo ulike folk, og den nye parken skal passe for så mange som mulig.

Verdifull læring om demokratiske prosesser

– Til sammen har nærmere 800 ungdommer vært med på å skape parken, gjennom å si noe om hva slags innhold de ønsker seg. Det har vært artig å være med på, sier Kucukcelik.

Ungdommene har vært gjennom en rekke prosesser hvor de har fått bryne seg både på lærere, fagfolk og politikere. De har måttet prioritere det viktigste, ut fra målet om at parken skal være for hele bydelen, og foreslå løsninger innenfor en realistisk kostnadsramme.

Les mer: Regjeringen berger Dalen aktivitetspark (Adressa)

– Lenge jobbet vi uten at vi hadde fått bevilget penger til å bygge parken. Vi ante ikke om det kom til å la seg gjennomføre, og det var litt krevende å holde motet oppe og jobbe videre, forteller Tavucku.

Underveistiltak holdt engasjementet levende

I denne perioden fikk Dalen-prosjektet heldigvis midler til såkalte underveistiltak, forteller landskapsarkitekt og assisterende prosjektleder i Trondheim kommune, Alzbeta Cepelkova.

– For å holde engasjementet levende, ble det kjøpt inn blant annet bordtennisbord og parkour-stativ. Disse blir med videre når parken står ferdig, på andre steder enn de er plassert i dag, forteller hun.

Cepelkova mener underveistiltak kan være nyttige verktøy i slike prosesser.

– Da kommunen bidro til framdrift, forsto de involverte at det kunne bli noe av prosjektet. Ungdommene også gjort underveistiltak selv, blant annet med å arrangere lysfest i Dalen. Kristin Tinmannsvik og Demokrati i praksis har vært en helt sentral ressurs i dette prosjektet, sier Cepelkova.

Les mer: Demokrati i praksis: – Trondheims-ungdom vil ha mer aktivitet på Campus

Etter at parken fikk grønt lys, har ungdommene jobbet sammen med både landskapsarkitekter og lysdesignere i utformingen av området.

Tverrfaglig samarbeid mellom ungdommene og kommunen

– Landskapsarkitektene vi jobbet med hjalp oss å videreutvikle våre håndlagde tegninger og ideer, og omskape dem til 3D-modeller og dataillustrasjoner, forteller Vevang Eide.

Ungdommene har bidratt til å utvikle planene for parken gjennom å delta på skisseverksted, befaringer i dalen, workshop på byplankontoret, modellbygging og andre former for medvirkning.

– Det var spennende å samarbeide med arkitektene. De ville at ideene våre skulle blomstre, sier Vevang Eide begeistret.

Faseplan: Parken bygges etappevis, slik at man unngår å sperre av hele friområdet i byggeperioden. Dermed vil de ulike elementene av parken bli ferdig på ulike tidspunkt – blant annet skal den omtrent ti år gamle sandvolleyballbanen oppgraderes.

Ungdommene har også deltatt i arbeidet med å lyssette området. Denne dagen slikker sola og området er godt opplyst, men det kan oppleves mørkt og utrygt på vinterstid.

God belysning gir trygge nærområder

– Sammen med lysdesignerne fra Sverige utviklet vi mange gode ideer om hvordan dalen kan lyses opp – sånn at det vil føles trygt å være her når det er mørkt ute. Det var veldig ålreit å jobbe sammen med dem, sier Vevang Eide.

– Belysning blir svært viktig nå som Dalen park etableres.

Prosjektleder Cepelkova deler ungdomsrådets oppfatning av at belysning er et sentralt element i etableringen av parken.

– Belysningen i Dalen blir svært viktig. Vi er trygge på at samarbeidet mellom de som kjenner Dalen, og de som tegner parken, har gitt gode løsninger, sier Cepelkova.

Kommunen samarbeider også med Ringvegen borettslag, som eier grunnen i Dalen der ungdommene ønsket seg en park.

Borettslaget: –Imponert over stå-på-vilje

Styreleder Birger Knudsen forteller at ungdommene tok selv kontakt, for å avklare mulighetene for å utvikle parken i Dalen.

Borettslaget eier tomta: Terje Svarva og Birger Knudsen i Ringvegen borettslag er glade for at det nå blir en ny park på borettslagets grunn.

– Vi var positive fra starten av, men tenkte samtidig at det ville være vanskelig å gjennomføre et slikt stort prosjekt.

Knudsen berømmer ungdommenes stå-på-vilje. Han får støtte av styremedlem Terje Svarva, som er glad for at byggingen nå er i gang.

– Borettslaget har avtale om å leie ut grunnen til Trondheim kommune de neste 50 årene. Vi tror Dalen park vil heve standarden på hele området, sier Svarva.

Utover høsten 2019 blir det byggeaktivitet i Dalen, som etter planen fortsetter helt fram til sensommeren/høsten neste år. Kommunen legger opp til å bygge de ulike delene av parken i faser.

– Friområdet i Dalen brukes allerede av mange, derfor ønsker vi å unngå å sperre av hele området i byggeperioden, sier Cepelkova.

Ungdomsrådet: – Samskaping nytter

Som avtroppende ledere for ungdomsrådet synes Vevang Eide og Tavukcu det er flott å tre ut av vervene sine når første spadetak i Dalen tas.

– Det er godt å se at det vi ungdommer gjør, blir tatt på alvor av kommunen. Vi har lagt ned mye arbeid i denne prosessen, og nå føles det meningsfullt, sier Tavukcu.

Sammen med resten av ungdomsrådet ser de nå fram til at alle som bor i bydelen kan ta i bruk parken i 2020.

– Vi gleder oss til parken står ferdig. Vi er trygge på at den blir et fint sted å være for alle som bor i området, sier Vevang Eide.

– Dette har vært veldig artig. Det hele startet som ungdomsmedvirkning, og ble til samskaping. Vi har fått påvirke vår egen hverdag!