Hva vi snakker om? Å ta en tur med bysykkel, selvsagt. Siden det nye systemet og de nye syklene kom på plass i vår, har de blitt brukt nesten 300 000 ganger. I august ble det satt ny dagsrekord med hele 3 564 turer på en dag.

I 2016 ble det registrert 25 000 utlån fra gammelt system. I år havner tallet sannsynligvis over 350 000!

Den nye utgaven av Trondheim bysykkel har flere og bedre sykler. Det er flere stasjoner og et mer brukervennlig abonnementssystem enn den forrige versjonen. Og folk har omfavnet forbedringene: Bruken av bysykler har eksplodert, noe som gleder prosjektleder Åse Karen Søreng.

– Dette er ett av flere tiltak som skal gjøre det lettere å være miljøvennlig i Trondheim.

Jo mer vi til rettelegger for gange, sykkel og kollektivreiser. Jo lettere er det å klare seg helt eller delvis uten bil, sier hun.

Slipper å tenke på vedlikehold og sykkeltyver

Med bysykkel får du tilgang på et transportmiddel som kan ta deg effektivt fra sted til sted. Du slipper å tenke på vedlikehold, vinterlagring og trygg parkering av egen sykkel. 16526 personer har så langt i år funnet ut at dette er et tilbud de vil benytte seg av.

Du har sikkert sett de røde og hvite syklene med beltedrift, trinnløst girsystem og veskeholder på styret? De er «over alt». 600 sykler står fordelt på 55 stasjoner, og neste år blir det enda flere. For å bruke bysyklene kjøper du bruksrett for en av tre mulige perioder via appen eller hjemmesiden trondheimbysykkel.no. Dagspasset koster 49 kr, månedspasset 99 kr og sesongpasset, som gir deg fri bruk av bysyklene fra april til november, koster 399 kr.

Bysykkel-appen gjør livet enkelt både for utleier og sykkelbruker. Et kart viser vei til nærmeste sykkelstasjon og du låser opp en ledig sykkel via appen. På denne måten vet utleier hvem som har lånt sykkelen hvis den skulle bli borte. Ved innlevering kan du enkelt melde fra om skader og vedlikeholdsbehov.

Lite hærverk og trøbbel

I appen og på hjemmesiden kan du åpne et kart som viser hvor stasjonene ligger og hvor det er ledige sykler. Her kan du også dobbeltsjekke at det er ledig plass i stativet dit du har tenkt deg. Slik at du får parkert sykkelen etter endt bruk.

– Stort sett er balansen mellom stasjonene god, men vi ser at det hoper seg opp litt rundt Samfundet, Nordre og Solsiden på kveldstid, forteller Åse Karen. Da er tjenesteleverandøren Clear Channel på pletten og flytter sykkelparken slik at den er godt fordelt neste dag.

– Bysyklene er nattestengt mellom klokka tolv og seks. Erfaringer fra andre byer viser at dette er lurt for å forhindre ulykker og hærverk.

Slik systemet fungerer i dag, er det svært sjelden at syklene blir utsatt for hærverk.

Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommunen og Statens Vegvesen har i felleskap inngått en avtale med Clear Channel Norway AS om reklamefinansierte bymøbler. Bysyklene er en del av denne avtalen. Det er Clear Channels underleverandør Urban Infrastructure Partner AS (UIP) som står for vedlikehold og omplassering av syklene.

– Brukerne får ikke hentet ut sykkel uten abonnement. Når de har tegnet abonnement har de godtatt brukervilkårene og har dermed inngått en avtale. Da har de ansvar for sykkelen de har hentet ut av stativet til den er levert på riktig måte. Dette ansvaret tar de på alvor, sier Åse Karen.

Større nettverk

Med egen sykkel er du avhengig av at reisen foregår på to hjul både fram og tilbake. Bysykkelen er mer fleksibel og tillater deg å endre reiseplaner underveis i dagen. Brukertallene tyder på at mange benytter bysyklene på vei til og fra jobb og skole. Det er aller flest turer mellom klokken 15 og 17, men også en topp mellom kl 7 og 9.

En utvidelse fra det gamle systemet, som hadde 20 utlånssteder, til over 55, eller 62, som det vil bli neste år, har selvsagt stor betydning for brukerne. En del boligstrøk er knyttet inn i nettverket allerede, flere vil det bli. I dag strekker nettverket seg fra Tempe til Ila og Lade, med noen stasjoner på i Tyholtområdet.

Kommunen og leverandøren har tatt hensyn til topografien når de har planlagt. De flate delene av byen vår er best egnet for bysykler. Selv om syklene har gir, er de ingen fjellgeiter. Utlånstallene på stasjonene som ligger på toppen av bakker, som på Valentinlyst eller Tyholt, viser at her hentes det ut langt flere sykler enn det leveres inn.

Prosjektleder Åse Karen Søreng forsikrer at systemet er dimensjonert for enda fler enn de drøyt 16 000 syklistene som allerede er registrerte bysykkelbrukere. Mens det gamle systemet hadde 150 sykler fordelt på 20 utlånssteder, kan Trondheim bysykkel i år friste med 600 sykler og 55 utlånssteder. Tilbudet utvides ytterligere neste år.

– Vi er avhengig av relativt god balanse for å minimere leverandørens driftskostnader til ombringing. Da kan de heller bruke tid og penger på vedlikehold av sykler og stasjoner. Men  en viktig faktor i stasjonsplassering er plassering hvor syklene kan stå uten å komme i konflikt med andre funksjoner vi må ha i byen, eller med grunneieres rettigheter.

Det er ClearChannel ved sin underleverandør UIP som eier og drifter bysykkelsystemet, men altså kun på avtalt arealbruk som er avklart gjennom gjeldende kontrakt, politisk vedtatte retningslinjer og byggetillatelse.

Del av en totalpakke for transport

De tre mest populære utlånsstedene er Bassengbakken, Nordre gate og Bakke bru. I en vanlig uke blir en bysykkel tatt i bruk på Bassengbakken ved Solsiden mellom 700 og 800 ganger. De fleste turene er relativt kortvarige, selv om det er mulig å bruke sykkelen i 45 minutter for hvert lån, og eventuelt betale 5 kr per kvarter for utvidet lånetid utover dette.

I helgene ser det ut til å være en del kosesykling eller kanskje sightseeing, men til hverdags er de fleste turene er ren transport og kjapt unnagjort – over halvparten av alle som bruker bysykkel i Trondheim har parkert den i et annet stativ 8 minutter etter at de hentet den ut.

– 8 minutt med vanlig sykkelfart tilsvarer 1,5 – 2,5 km. Det er tydelig at folk bruker bysykkelen som et supplement til de andre transporttilbudene i byen. Når vi har en best mulig totalpakke på miljøvennlige transportløsninger, kan flere greie seg uten bil i hverdagen, fastslår Åse Karen, og fisker mobilen opp fra lomma.

Hun skal tilbake til kontoret på Kommunalteknikk, og det går kjappere med sykkel enn til fots. «Lås opp sykkel», ber hun om i appen. «Hent ut sykkel i stativ 2», er svaret, og dermed kan Åse Karen løfte sykkel nummer to ut av stativet og tråkke i vei.

– Disse syklene har mye bedre komfort og er bedre vedlikeholdt enn min private sykkel. Så jeg er en flittig bruker, sier hun. Kanskje drar hun opp snittalderen noe, for studentene utgjør en stor brukergruppe. Prosjektlederen forsikrer at de har alle aldersgrupper og begge kjønn representert blant abonnentene.

– Bysykler passer for de aller fleste, smiler hun.