Bydel & bygg

Flere hundre år gammel sirupskrukke funnet i bolig på Bakklandet

Del denne artikkelen

Vel bevart: – Det er veldig morsomt å finne en gjenstand som er mer enn 200 år gammel og som samtidig er så hel, sier arkitekt Bente Egeland. Krukka ble funnet i hjørnet til høyre for der hun står. Unni Skoglund

Under restaurering av en kommunal bolig dukket det opp en godt bevart keramikkrukke som er mer enn 200 år gammel.
– Det skjer sjelden, sier Bente Egeland i Trondheim eiendom.

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Unni Skoglund og Trondheim kommune
Sjelden: Keramikkrukken som ble funnet under et trappehus på Bakklandet har klassisk form og farge. Denne type krukker var å finne i mange husholdninger for 200 år siden, men er nå sjeldne.

Sjelden vare: Keramikkrukken som ble funnet under et trappehus på Bakklandet har klassisk form og farge. Denne type krukker var å finne i mange husholdninger for 200 år siden, men er nå sjeldne.

Inne i bakgården til et lysegult, lite trehus på Bakklandet skjulte det seg en liten skatt! Huset som Trondheim eiendom har vedlikeholdsansvar for, er fra omkring 1850. Funnet ble gjort under trappehuset i bakgården. Trappehuset trengte nytt fundament og siden gravejobben var liten og bakgården trang, ble den gjort for hånd.

– Det var veldig flaks at det ble gravd for hånd, for ellers kunne krukka fort blitt knust, sier prosjektleder for vedlikehold, Bente Egeland. Hun er sivilarkitekt med særskilt kompetanse på antikvariske bygg, og fikk ansvaret for krukka etter at entreprenøren fant den.

Egeland viser vei inn i bakgården og peker ut stedet hvor den 29 cm høye krukka ble funnet, rett ved den gamle grunnmuren.

– Den var full av jord, men vi så raskt at den var helt hel, med kun noen få skår oppe i toppen av halsen. Jeg tok den med meg tilbake til kontoret og den vakte oppstandelse blant kollegene mine i Trondheim eiendom, forteller hun.

Distribuert av Sukkerhuset
Egeland sendte ut bilder av krukka til arkeologer hun har i nettverket sitt. Responsen uteble ikke.

– Jeg kom raskt i kontakt med arkeolog Ian Reed, som jobber hos Norsk institutt for kulturminneforskning. Han er ekspert på keramikk, og ut fra bildene jeg sendte, kunne han fortelle at den var importert fra Nederland.

Arkeologen fortalte at denne typen krukker har vært masseprodusert og ble brukt i produksjon av sukker. Det er tidligere funnet mange potteskår av slike krukker her i byen, men få hele krukker. Det er sannsynlig at den har kommet til Trondheim i den perioden da Sukkerhuset var i drift. Arkeologen daterte den til slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Slike krukker ble brukt i prosessen med å raffinere sukker. Når sukkeret krystalliserte seg, rant melassen ned i disse keramikkrukkene, og denne sirupen ble så oppbevart og siden solgt i krukkene.

Antikvarisk verdifull bolig: Her er huset på Bakklandet hvor krukken ble funnet.

Antikvarisk verdifull bolig: Her er huset på Bakklandet hvor krukken ble funnet.

Historiske verdier
Boligen på Bakklandet er bare en av mange bygninger i Trondheim med store historiske kvaliteter og verdier. Håndverkerne er godt i gang med den møysommelige jobben det er å sette i stand et slikt hus.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer fra 2013 slår fast at kommunen selv skal gå foran med gode eksempler på ivaretakelse av kulturhistorisk verdifulle bygninger.

Egeland forteller at kommunen har et visst etterslep på vedlikeholdet av antikvarisk verdifulle boliger, men at de har fokus på å ta vare på disse verdiene.

– Å ta vare på og videreføre kvalitetene i historiske bygninger krever god kunnskap om tradisjonell husbygging, materialforståelse og god dialog med håndverkeren på stedet. Nøkkelen til godt bygningsvern ligger i et godt og jevnt vedlikehold. Vi jobber for å ta vare på det som er av særpreg og bevare det for ettertiden, sier Egeland. – Tradisjonelle trehus er bygd for å vare lenge.

Historisk verdi: Slike funn gir oss kunnskap om hvordan folk levde livene sine før. I dette tilfellet kunne funnet også knyttes til Trondheims første industri og produksjonen av sirup. – Funnet gir større dybde til et lite utsnitt av historien vår, sier Egeland.

Historisk verdi: Slike funn gir oss kunnskap om hvordan folk levde livene sine før. I dette tilfellet kunne funnet også knyttes til Trondheims første industri og produksjonen av sirup. – Funnet gir større dybde til et lite utsnitt av historien vår, sier Egeland.

Gir oss perspektiv
Sirupskrukka er nå tatt hånd om av arkeologer på Vitenskapsmuseet, som har ansvaret med å registrere alle verdifulle funn i området vårt. Funn som dateres til før reformasjonen (1537) og myntfunn fra før 1650 er automatisk statens eiendom.

– Det vanligste å finne når man graver i jorda er potteskår, avfallsgroper, rester etter eldre grunnmurer eller gamle mynter, sier Egeland. – Ting som folk har kastet eller mistet.

I selve Midtbyen blir all graving arkeologisk overvåket, men ettersom Bakklandet befinner seg utenfor det området som defineres som middelalderbyen, var det knyttet en dose flaks til dette funnet. Krukka ble funnet sammen med beinrester etter dyr, så sannsynligvis har den blitt kastet sammen med annet avfall.

– Vi ønsker å få den tilbake og stille den ut i kommunens lokaler. Det er et såpass spesielt funn at det egner seg bra til å formidle historie og vekke interesse for de historiske kvalitetene som finnes i Trondheim, sier arkitekt Bente Egeland og tilføyer: – Mange er opptatt av historie. Det setter livene våre i et større perspektiv, og sier noe om at vi som lever nå, er en del av en lang, lang tidslinje.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?