Ønsket om flere lekemuligheter ble oppfylt allerede en måned etter at en byromsundersøkelse ble gjennomført i Trondheim høsten 2019. For i oktober fikk Stiftsgårdsparken en lekeinstallasjon formet som en kongekrone. Krona er fargerik og tilrettelegger for klatring og lek. Parken også fått en trone og et langbord i barnestørrelse som kan bli en samlingsplass for barnehager, barnebursdager eller barn på bytur.

Les mer om tilrettelegging for barn i Stiftsgårdsparken.

Byrommene i Trondheim undersøkes systematisk og forbedres for mer bruk. Hver høst hjelper studenter ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU kommunen med å undersøke byrom i sentrum. Dette gir et innblikk i hvordan gater og plasser brukes, hva besøkende og innbyggere setter pris på og hva de savner i byrommene. Dette gir verdifull informasjon til de som planlegger byen om hvordan man kan skape en best mulig by.

Folk i byen. Bylivsundersøkelse i Trondheim 2019.

Enda bedre for barn i byen

– Særlig viktig syns vi det er at flere barn og barnefamilier skal ha lyst til å besøke Midtbyen. Da vet vi at byrom som gir mulighet for lek og opphold er viktig, forteller byplanlegger Tonje Devik. – I byromsundersøkelsene ser vi at dette savnes.

Derfor har kommunen sørget for at Rabarbraparken like ved Bakklandstorget har fått installasjoner som både passer for barnelek og teater. På TMV-odden er trappeamfiet nå omgjort, det er satt ut nye benker og lekeapparater, gjort oppgraderinger av sykkelfelt og gjennomført sikringer av kaikanten. Alt dette er svar på innspill fra undersøkelsen fra 2017 om hva som kunne gjøre byrommet mer attraktivt og barnevennlig. I undersøkelsen fra 2019 svarte en vesentlig større andel at de ville latt et barn på seks år leke fritt her.

Nå står Cicignons plass og Skipakrok for tur

På Cicignons plass og Skipakrok viste byromsundersøkelsene at over halvparten ville latt et barn leke fritt. Det er altså mange som setter pris på byrommet, men likevel er det få som oppholder seg her. Byrommene ligger langs en viktig akse mellom Torvet og Nidelva, med flere viktige målpunkt for barn og unge.

– Vi ønsker flere skal ta plassen i bruk, og særlig barn og unge, sier Tonje Devik.

Trondheim kommune inviterte derfor høsten 2019 studenter og nyutdannede til en idékonkurranse om utforming av Cicignons plass og Skipakrok, og østre del av Kongens gate. Forslagene skulle vise hvordan man kunne konkretisere barnas ønsker for byrom og gater i sentrum.

Den unge juryen. Fra venstre: Annika Lund Eikrem, Annikki Lbova, Ariel Pedersen, Gunhild Kleppen, Brahim Helland og Vegard Skjervold. Foran med skateboard: Leo Glein. Foto: Anne Lise Aakervik

Barnas tanker hadde kommet frem gjennom modellbygging, tegning, skriving, kart og dialog. I tillegg har barn og ungdom hatt en sentral rolle som jurymedlemmer for konkurransen.

Les mer om hvordan barn og unge ha det i sentrum og saken Hvis vi fikk bestemme.

Resultatet fra konkurransen har gitt viktige innspill til arbeidet med et idéprosjekt for Cicignons plass og Skipakrok, og hvordan det kan bli et helhetlig byrom med oppholdskvaliteter og tilrettelagt for aktiviteter, lek og fysisk utfoldelse for barn og unge.

Idéprosjekt med lekne installasjoner og utescene

Prosjektleder for idéprosjektet, landskapsarkitekt Magnhild Lunde hos kommunalteknikk, har også hatt en omfattende medvirkningsprosess med naboer og næringsdrivende til Cicignons plass og Skipakrok.

I idéprosjektet foreslår Agraff Arkitekter at byrommene Cicignons plass og Skipakrok knyttes sammen med et helhetlig bygulv med et mønster inspirert av samisk kunsthåndverk i lyse, varme farger. De gamle trærne på plassen skal beholdes og mellom bygningene spennes det opp vaiere med belysning. I midten av plassen er det delt inn i områder med vegetasjon, møblering og her skal det bli plass for lekne installasjoner, torg og en utescene.

Med byromsstrategien som utgangspunkt

Byromsstrategien er en plan for hvordan kommunen i samarbeid med andre kan bidra til å lage enda bedre byrom for bruk. I tråd med strategien er det allerede gjennomført en rekke tiltak. Blant annet har allmenningen i Ravnkloa fått nye benker, i Kongens gate allmenning er bilparkeringsplasser erstattet av benker, og plassen brukes blant annet til bruktmarked, kanalen har fått blå benker langs kaikanten og det nye Torvet i Trondheim har offisiell åpning til våren.

Byromsundersøkelsene er en oppfølging av byromsstrategien, både for å hente inn informasjon om status for byrommene og om tiltakene har hatt effekt.

Undersøkelsen viser at Bakklandstorget er særlig populært. Her er det travelt, men likevel er Bakklandstorget et byrom de fleste føler er avslappet og rolig, og som man er godt fornøyd med slik det er i dag. Skipakrok er derimot en av de minst brukte byrommene, viste undersøkelsen fra 2019. Her er det mange som går gjennom, men få som setter seg ned, selv om byrommet er relativt godt likt. Det blir derfor spennende å se effekten av en kommende oppgradering av Cicignons plass og Skipakrok.

Mer lek. Hvordan kan byrom bli mer lekne? Barn har gitt sine innspill gjennom blant annet en fysisk modell av Kongens gate. Foto: Trondheim kommune/byplankontoret

Byrom viktige også i framtida

Midtbyen er Trondheims historiske, kulturelle og kommersielle sentrum. Kommunen ønsker at flest mulig skal føle tilhørighet til Midtbyen, og at det skal være attraktivt å besøke og ta i bruk alle de flotte stedene og byrommene. Midtbyen skal ha et rikt handel- og serveringstilbud, men her skal det også være fint å være for unge som gamle, studenter som familier uten å måtte bruke penger. I Midtbyen skal vi kunne møte kjente og ukjente, og kjenne på at vi er en del av en levende by der det er plass til alle, et trygt fellesskap og at vi bor i en by vi er glade i.

– Enn så lenge er mange av oss hjemme og holder oss i nærområdet. Men vi er spente på å se hvordan Midtbyens nye, gamle og oppgraderte parker og byrom tas i bruk når vi nå går mot varmere og lysere dager, og smittefaren forhåpentligvis reduseres, sier Tonje Devik.