Byens to store renseanlegg kan også kalles gjødselfabrikker. Her produseres det årlig ca 8000 tonn med gjødsel. Dritten din er altså gull verdt! Kloakk er nemlig en viktig ressurs. Den gjenbrukes som gjødsel og gassen går til oppvarming av renseanleggene.

Bjørn Sverre Linge er driftsleder ved Ladehammeren renseanlegg og forteller om miljøgevinstene ved dagens renseprosesser.

– Vi ser på avløpsvannet som en ressurs! sier Linge. De ansatte ved renseanlegget jobber for et bedre miljø i sjøen, for fisk og mikroorganismer, og ikke minst rene badestrender.

Vi er også glad for at kloakken kan brukes igjen som gjødsel!

Driftsleder Linge forklarer at det blir et kretsløp der avløpsvannet blir til en ressurs som kan brukes blant annet til kornproduksjon eller til grøntarealer.

Hvordan blir kloakk en ressurs?

Først siles søppel bort i rister. Dette er avfall som vaskes og kjøres bort til fjernvarmeanlegget. Videre i renseprosessen tas sanden ut fra avløpsvannet i store sandfang.

I disse tankene ved Høvringen renseanlegg i Trolla går slam fra å være illeluktende dritt til verdifull biogjødsel.

Vann skilles fra slam

I renseanlegget blir kloakken først silt slik at store partikler stoppes. Deretter går avløpsvannet gjennom flere prosesser slik at vannet skilles fra det som kalles slam.
Vannet fra kloakken renses og slippes ut i Trondheimsfjorden. Saltvannet og temperaturen i fjorden tar seg av bakteriene i vannet vi slipper ut, slik at dette ikke er skadelig.
Slammet som er igjen derimot, utsettes for varmeprosess før det til slutt ender opp som biogjødsel for bruk i parker, grøntområder og i jordbruk.

Det meste av kloakken som kommer til renseanleggene i dag brukes til noe fornuftig, sier Linge.  

Metangass til oppvarming

Metangass lagres i beholdere og brennes i en fyrkjele som igjen varmer opp vann.

Det som blir igjen av slam, etter at vannet er skilt ut, pasteuriseres slik at bakterier og parasitter dør. Så legges massene i store råtnetanker i minst 15 dager med en temperatur på mellom 35-42 grader slik at metangass dannes. Denne gassen brukes deretter for å varme opp renseanleggene.

På Ladehammeren sendes også overskuddet inn til byens fjernvarmenett.

Vi utnytter ressursene i kloakken! Det er snakk om millioner spart i året ved å bruke gassen som energikilde. Vi utnytter energien og slipper ut mindre forurensning! sier Linge.

Fra kloakk til gjødsel

Den faste massen kalles slam og pasteuriseres, som vi kjenner fra meieriene. Det varmes opp til 68 grader i minst en time for å ta knekken på bakterier. Etter at slammet har vært i råtnetank skal det fjernes enda mer vann i sentrifuger.

Nå sitter vi igjen med biogjødsel. Hver uke hentes flere hundre tonn med biogjødsel fra renseanleggene. Dette kjøres til Vassfjellet for mellomlagring og prøvetaking.

Her har kloakken gått gjennom både pasteurisering, sentrifugering og råtneprosesser.

Det tas prøver for å måle om det er for høye konsentrasjoner av TKB, som er tarmbakterier som skal fjernes i pasteuriseringen. Hvis det er for mye av dette må biogjødselet ligge lagret en stund, slik at bakteriene dør ut. Men det er også viktig å måle for tungmetaller og andre miljøgifter. Er for mye av dette i gjødselpartiet, kan det ikke brukes.

Lukt

– Vi prøver å begrense utslipp, også av lukt og Trondheim kommune har jobbet mye med dette de siste årene, sier Bjørn Linge. Det handler om å redusere lukt fra anlegget til nærområdet og der har vi gjort flere tiltak.

Linge forklarer at de har fått nytt luktreduksjonsanlegg. Der går luften fra anlegget gjennom et filter av kull og ozon.

De har også bygd ut og laget garasjen større slik at lastebilene kan kjøre helt inn og står i lukket avtrekk når de henter biogjødsel ved anleggene på Lade og Høvringen.

– Dette fordi naboene skal plages så lite som mulig av lukt fra renseanleggene, sier Linge

Miljøgifter i avløp må begrenses

Det renses ikke bort miljøgifter i prosessene på renseanleggene. I prosjektet Kildesporing jobbes det med å begrense at mengden med slike skadelige stoffer kommer i kloakken i første omgang. Miljøgifter har negativ effekt på biogjødsel. Er innholdet av miljøgifter for høyt, kan det ikke brukes til jordbruk eller grøntanlegg. Da må det kastes som avfall og legges i deponi. Koordinator for kildesporingsprosjektet i Trondheim, Cecilie Bjørndahl Storrø, forteller imidlertid at det skjer veldig sjeldent.

Farlig avfall og miljøgifter må ikke slippes ut i vasken eller i toalettet. Foto: Lars Svenkerud

Vil du lære mer om hvordan vi jobber for å få renere bekker og vassdrag i Trondheim? I NRK- serien «Litt av en jobb» blir to barn med Trondheim bydrift ut på jakt etter rør som er feilkoblet: En liten film om jakten på bæsj i avløpsrør