Nyhavna er i dag en levende bydel med mange kvaliteter. Her finnes det aktører som er internasjonalt anerkjente for sin havromsteknologi, her skapes teater og kunst i særklasse. Her brennes det kaffe og det brygges øl. Alt dette skjer midt i blant helt unike bygninger fra andre verdenskrig.

– Vi vil at Nyhavna skal bli et eksempel for god byutvikling. Vi må tenke fremover og nytt, og samtidig ta vare på de kvalitetene vi allerede har, sier prosjektleder for Kvalitetsprogrammet, Ellen Aga Kildal fra byplankontoret.

Her kan du høre presentasjonen av kvalitetsprogrammet fra det åpne høringsmøtet 9. september.

Høye ambisjoner

Trondheims folkevalgte har høye miljøambisjoner for Nyhavna. Det forventes aktive næringer, kulturminner som tas i bruk og et variert boligtilbud for alle aldre. Den nye sentrumnære bydelen skal ha byrom til glede for hele Trondheim sin befolkning. Kvalitetsprogrammet bygger på kommunedelplanen som ble vedtatt i 2016.

LES OM KOMMUNEDELPLAN FOR NYHAVNA 

Kvalitetsprogram med ti strategier

Kvalitetsprogrammet inneholder 10 strategier. Disse skal si noe om hva som er særlig viktig å fokusere på fremover dersom vi skal innfri ambisjonene for Nyhavna.

Strategiene er:

• Foredle vannkanten for næring og opplevelser
  Det betyr at noen steder skal kaikanten utformes slik at det ligger til rette for at bedriftene som trenger sjøen skal få tilgang til det. En offentlig havnepromenade gjør samtidig at alle kan ferdes langs sjøen. Byrom som gir tilgang til sjøen vil være til glede for hele Trondheims befolkning.
• Velge robuste løsninger for vær og klimaendringer
  Vi må planlegge for et stigende hav og mer ekstremt vær. Vi må ta høyde for dette tidlig i planleggingen slik at tiltak kan utformes på en måte som gir merverdi for gater og byrom.
• Styrke de grønne kvalitetene for rekreasjon og artsmangfold
  Nyhavna er et område med få grønne kvaliteter. Vi trenger nye parker og mer vegetasjon. Dette er viktig for menneskers helse og trivsel, men også for robuste økosystem slik at små og store dyr kan trives på Nyhavna.
• Planlegge for et framtidsrettet mobilitetstilbud
  På Nyhavna skal det være enkelt og attraktivt å gå, sykle eller kjøre kollektivt. Sykkelveier, metrobuss og parkering bør samles ved innfartsårene til området. Det gir mindre trafikk i gatene hvor folk bor og jobber. Det er også bedre for helsa, bokvaliteten og bymiljøet.
  
• Tilrettelegge for et godt hverdagsliv
  På Nyhavna skal det være godt å bo for alle. Det er et mål å få til en mangfoldig boligsammensetning. Da vil barnehager, kanskje en skole, idrettsanlegg og gode byrom være steder å samles. Høy kvalitet på arkitektur, kunst og farger gir gode rammer for hverdagsliv og trivsel.
• Etablere Nyhavna som nullutslippssamfunn
  Det betyr at bydelen må produsere ren energi for å kompensere for alle klimagassutslippene knyttet til bygging og drift av hus og anlegg. Det vi bygger skal vare lenge og vi må dele mer – både energi, transport, ting og bygg. Det skal være enkelt å reparere og resirkulere slik at flest mulig kan leve et miljøvennlig liv.
• La kunst og kultur prege Nyhavna
  Kunst i det offentlige rom bidrar til opplevelser og beriker byen. I dag er det mange kunstnere og kulturaktører på Nyhavna. Gode forhold for kulturproduksjon i bydelen må opprettholdes også etter at transformasjonen er gjennomført. Flere av kulturminnene på Nyhavna vil med tilpasninger egne seg særlig godt til kulturformål.
• Løfte frem og aktivisere kulturminnene
  De historiske bygningene er de byggesteinene i bydelen som allerede er lagt. Kulturminnene er historiefortellere og identitetsskapende element som skal prege den nye bydelen Nyhavna. Kulturminnene tas i bruk slik at flere skal få muligheten til å oppleve de unike bygningene med sin spesielle historie.
• Arbeide strategisk med områdemodning og byliv
  Nyhavna har mange som vil være med å sette sitt preg på bydelen. Samtidig som formelle planprosesser foregår ønsker vi å gjøre ting på Nyhavna slik at flere kan bli kjent med området, få nye opplevelser og bidra til å skape ny kunnskap for morgendagens bydel.
• Aktivt bruke designprogram for gater og offentlige rom
  Byens felles rom er de gatene vi går i og de byrommene vi oppholder oss. Her skal det være godt å være – både sammen og alene. Et designprogram for gater og byrom sier noe om hvordan bydelens torg, parker og havnepromenade skal utformes og hva som bør skje her.

Prinsipper, kart og designprogram

Hver strategi konkretiseres gjennom noen prinsipper som skal følges opp av alle som bidrar til utviklingen av Nyhavna. Prinsippene varierer fra bør, skal til anbefalinger. Her står det for eksempel at planter og trær i parkene skal bidra til at pollinerende insekter trives, at det skal tilrettelegges for dyrking og at bydelen berikes gjennom kunst, farger og detaljer i bygg og uterom.

I tillegg finnes det kart som forklarer strategiene. For eksempel viser kartene hvor det bør legges et sjøbad, hvilke gater som skal tilrettelegges for sykkel og buss, og hvor parker, torg, barnehager og idrettsanlegg bør ligge.

Kvalitetsprogrammet inneholder også et designprogram for gater og offentlige rom. Her er det beskrevet hva som kan skje i de ulike byrommene og parkene, og hvordan de kan utformes og se ut. En bred offentlige havnepromenade sørger for at sjøkanten er tilgjengelig for alle. Foran Dora 2 og Fyringsbunkeren er det naturlig å legge bydelens store torg, mens Jernbaneparken kan godt preges av vill og frodig vegetasjon.

Si din mening

– Vi vet at mange er engasjerer seg i Nyhavnas framtid. Ikke alle er enige om hvordan Nyhavna bør bli, derfor trenger vi innspill fra dere. Det gir oss nødvendig innsikt for å tilrettelegge for utvikling av en god bydel å bo i for flest mulig, sier Kildal.

Programmet er på høring frem til 1. oktober. I denne perioden kan du gi dine innspill på denne nettsida:

LES HELE KVALITETSPROGRAMMET OG SI DIN MENING HER

Vil du sende et formelt høringsinnspill blir dette offentlige tilgjengelig og du får svar fra oss. Dette sender du til byplan.postmottak@trondheim.kommune.no.

– Disse innspillene samler vi sammen og bearbeider før politikerne skal beslutte et endelig kvalitetsprogram, oppsummerer Kildal.