I år viser målinger at nivået av eksos og svevestøv har vært rekordlav. Det har definitivt leder av Astma- og allergiforbundet storlag Sør-Trøndelag, Lisbeth Nygård følt på kroppen.

– Jeg har selv merket en stor forbedring av luftkvaliteten i Trondheim sentrum. Jeg jobber i byen og har gradvis fått mindre luftveisplager de siste årene når jeg oppholder meg i sentrum, ifølge Lisbeth Nygård. 

Oasen i Midtbyen

Oppgraderingen av Torvet har også blitt svært vellykket – for en med luftveisplager:

Grønn glede: Torvet har blitt en oase i Midtbyen som alle kan ferdes på, ifølge Lisbeth Nygård. Beplantningen har hun inntrykk av er arter som ikke utløser allergiske reaksjoner; lavtvoksende, helårsgrønne planter – som verken gir pollenplager eller sterk luft.

 –  Torvet har blitt en oase i Midtbyen som alle kan ferdes på. Det er fantastisk. Og beplantningen har jeg inntrykk av er arter som ikke utløser allergiske reaksjoner. <<det vil si lavtvoksende, helårsgrønne planter – som verken gir pollenplager eller sterk luft. Det er også flott at Torvet har blitt bilfritt, og at varetransporten skjer på baksiden av Torvet. Det er mange små og store endringer som i sum virker positivt inn på luftkvaliteten, sier Lisbeth Nygård. 

Korona-effekten

Rådgiver Thea Berg Lauvsnes i Miljøenheten bekrefter Lisbeth Nygårds opplevelse av renere byluft. 

– Korona-pandemien har jo bidratt til redusert trafikk. Følgelig har vi registrert betydelig bedre luftkvalitet enn tidligere år, sier Thea Berg Lauvsnes.

Gode målinger: Målestasjonen på Torvet – lokalisert på toppen av Trondheim Torg – har så langt i år ikke bare overholdt minimumskravene i forurensningsforskriften, men også Folkehelseinstituttets (FHI) gullstandard – luftkvalitetskriteriene, forteller rådgiver Thea Berg Lauvsnes i Miljøenheten, Trondheim kommune.

 – Luftkvaliteten ble kraftig forbedret fra 2013. Vi har overholdt minimumskravene siden og fått gradvis renere luft. Det banebrytende i år er at vi så langt ikke bare har overholdt minimumskravene i forurensningsforskriften. Men også Folkehelseinstituttets (FHI)  gullstandard – luftkvalitetskriteriene – på målestasjonen på Torvet. Denne målestasjonen er representativ for store deler av bebyggelsen i byen, unntatt det som ligger rett ved hovedveiene, sier Thea Berg Lauvsnes. Hun påpeker at målestasjonene ved hovedveiene også nærmer seg luftkvalitetskriteriene. Det viser månedsrapport for juli. 

Utopi ble virkelighet

Lauvsnes håper og tror den gode luftkvaliteten vi nå har sett, er en forsmak på det som kan bli fremtiden. Også i en normalsituasjon om få år. Men det betinger at elektrifiseringen fortsetter og at det offentlige fortsetter å tilby stadig bedre transportløsninger. I tillegg at folk velger piggfrie dekk og lar bilen stå når de kan. Hun er optimistisk med tanke på de nærmeste årene: 

– For 5-10 år siden var det ren utopi å overholde luftkvalitetskriteriene sentralt i Trondheim. I årene som kommer ser det ut til at barna som vokser opp sentralt i byen ikke vil ha forhøyet risiko for å utvikle astma og andre luftveislidelser.

Atferdsendring på gang?

Ifølge Thea Berg Lauvsnes har utviklingen vært svært gledelig også på de andre målestasjonene i byen. Ved Bakke kirke i Innherredsveien har FHIs anbefaling vært overholdt både for grovt svevestøv/veistøv (PM10) og eksosgasser (NO2).

– Hva vil du spesielt trekke frem av positive momenter i situasjonen slik den er i dag?

– Den mest positive utviklingen vi har sett knyttet til luftkvalitet i år, er at enda flere enn før ser ut til å ha tatt sykkelen fatt. Det gir ikke bare mindre kø, støy, klimagassutslipp og luftforurensning. Også aktiv transport som gange og sykkel er generelt godt nytt for folkehelsa, sier Thea.

Utopi ble virkelighet: – For 5-10 år siden var det ren utopi å overholde luftkvalitetskriteriene sentralt i Trondheim. I årene som kommer ser det ut til at barna som vokser opp sentralt i byen ikke vil ha forhøyet risiko for å utvikle astma og andre luftveislidelser, sier rådgiver Thea Berg Lauvsnes i Miljøenheten.

En annen positiv trend er den eksplosive økningen av nettmøter, som nødvendigvis gir færre jobbreiser. 

Forbedringspotensiale

– Er det noen utfordringer hvor det er et forbedringspotensiale?

– Årets største utfordring har kanskje vært at busstrafikken har vært redusert og at man fortsatt blir bedt om å velge andre transportmidler. Men da er det altså svært gledelig at mange velger sykkel. Jeg tror mange flere kunne ha stortrives på elsykkel, sier Thea og minner om at Miljøpakken tilbyr ei uke gratis test av elsykkel.

– Du peker på at Torvet så langt i år overholder de strenge luftkvalitetskriteriene for aller første gang (FHIs anbefalinger for at ingen skal ha helseeffekter fra luftforurensning, red.anm.). Hva tenker du er forklaringen på dette?

– Torget har nærmet seg FHIs anbefalinger de siste årene. Blant annet som følge av Miljøpakkens arbeid med å unngå trafikkvekst, renhold og støvdemping av hovedveiene. Og selvsagt inntoget av elbiler. Pandemiens effekt på biltrafikken gjør at vi nå har en sjanse til å overholde anbefalingene flere år før vi hadde håp om, sier Thea Berg Lauvsnes.