Bydel & bygg

Nabodeling av energi – like om hjørnet

Del denne artikkelen
Litt smarter
Powerhouse Brattørkaia er Norges største nybygde plusshus, og vil gjennom driftsfasen generere mer energi enn det som blir brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget. Bygget er tegnet etter prinsippet form følger miljø. Illustrasjon; Snøhetta.

Powerhouse Brattørkaia er Norges største nybygde plusshus, og vil gjennom driftsfasen generere mer energi enn det som blir brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget. Bygget er tegnet etter prinsippet form følger miljø. Illustrasjon; Snøhetta.

I Trondheim skal det utvikles nye energiløsninger som vil kunne brukes av deg og meg om få år.

Tekst
Anne-Lise Aakervik

– Vi må spørre oss selv om hvorfor vi ikke kan hente energien fra andre steder enn dagens el-nett, sier Bjørn Ove Berthelsen i Trondheim kommune. Han er knyttet til EU-prosjekt +CityxChange.

–  Tenk deg at nabobygget ditt er et smarthus og har overskudd på strøm. Klarer vi å utvikle systemer for slike energioverføringer, kan det være vi ikke trenger å bygge flere kabler eller bruke fossile energikilder, sier Berthelsen  

EU-prosjektet +CityxChange har som hovedoppgave å utvikle og teste disse systemene.

<Strong>Demonstrasjonsdistrikt:</Strong> +CxC har pekt ut fire områder i Trondheim som gjennom demonstrasjonsprosjekter skal kunne fungere som selvstendige energiblokker og være selvforsynt i så stor grad som mulig. I Trondheim er fire områder valgt ut: Sluppen, Tempe, Gløshaugen og Brattøra.

Demonstrasjonsdistrikt: +CxC har pekt ut fire områder i Trondheim som i så stor grad som mulig skal være selvforsynt med energi i fremtiden. Dette er Sluppen, Tempe, Gløshaugen og Brattøra.

Omstilling og butikk

Løsningene i prosjektet skal bidra til at det blir mer lønnsomt å investere i fornybare energiløsninger. Og gjennom  +CxC skal det testes og demonstreres løsninger som bidrar til innovasjon, grønn næringsutvikling og bærekraftig utvikling. Det handler også om å  bringe byen og aktørene der tettere sammen.

Energikvartal Brattøra: Fire områder i Trondheim er pekt ut som prøveområder i et nytt storprosjekt. Områdene skal kunne fungere som selvstendige energiblokker, dvs. være selvforsynt med energi i så stor grad som mulig. Her fra Brattøra.

Energikvartal Brattøra: Fire områder i Trondheim er pekt ut som prøveområder i et nytt storprosjekt. Områdene skal kunne fungere som selvstendige energiblokker, dvs. være selvforsynt med energi i så stor grad som mulig. Her fra Brattøra.

– Skal vi nå målsetningene så vet vi at både innbyggere og næringsliv må omstille seg, og det snarest mulig, sier Silja Rønningsen som er prosjektleder for +CityxChange i Trondheim kommune. – Samtidig må vi erkjenne at for næringslivet er det viktig å få business i slike sammenhenger. Vi skal derfor demonstrere teknologiske løsninger som kan bidra til å gjøre det lønnsomt og smart å bygge og drive ekstremt energi- og klimasmarte bygg.

Må skape engasjement

I Trondheim ser prosjektdeltagerne på den teknologiske utviklingen av mikronettverk. Og i Limerick, som er den andre såkalte fyrtårn-byen i prosjektet,  skal de se på hvordan man best involverer innbyggerne og driver demokratiutvikling på feltet. – Det handler om å finne innovative energiløsninger for en bærekraftig byutvikling som innbyggerne forstår og naturlig vil være en del av. Vi må rett og slett få folk til å bry seg om disse temaene, sier Berthelsen.

<Strong>Prosjektledelse:</Strong> +CityxChange ledes i Trondheim av Silja Rønningsen og Bjørn Ove Berthelsen. – Det handler om å finne innovative energiløsninger for en bærekraftig byutvikling som innbyggerne forstår og naturlig vil være en del av, ifølge de to.

Prosjektledelse: +CityxChange ledes i Trondheim av Silja Rønningsen og Bjørn Ove Berthelsen. – Det handler om å finne innovative energiløsninger for en bærekraftig byutvikling som innbyggerne forstår og naturlig vil være en del av, ifølge de to. Foto: A-L Aakervik

– Prosjektet er nyskapende. Vi skal eksperimentere, men alle demo-prosjekt er allerede utviklet; nå skal detaljene på plass, og så implementeres. Dette er ikke forskning, men innovasjon gjennom praktisk utførelse, sier Bjørn Ove Berthelsen.

– Vi fokuserer på noe som EU ønsker, men som vi i Trondheim – og Norge – også trenger, ifølge Silja Rønningsen. – På de utvalgte områdene skal vi derfor teste ut selvstendige energi-knutepunkt og mikronettverk. Derfor passet det godt at Powerhouse på Brattøra står ferdig i det +CxC starter slik at vi kan benytte dette som et testområde også, forklarer Silja Rønningsen.

Mikronettverk på Brattøra

Energikvartalet på Brattørkaia er et selvstendig prosjekt som nå knyttes opp mot +CxC. Powerhouse er rigget for et skifte når det gjelder energibruk, produksjon og leveranser. Det er skreddersydd for å teste ut løsninger som i fremtida kan komme både deg og meg til gode.

– Vi vil være en del av løsningen, sier Stine Hostad, direktør i Entra  – selskapet som eier Powerhouse. Dette storskala demonstrasjonsprosjektet for fremtidens energisystemer har Enova støttet med 7,3 millioner kroner. Resultatene fra prosjektet skal kunne gi ideer og innspill til lignende løsninger for nabolagsdeling av energi.

<Strong>Fornybar:</Strong> Solkraft og annen fornybar energi, samt et ekstremt lavt energiforbruk, sørger for at det blir et plusshus. Selve bygningen blir konstruert svært tett med lite behov for oppvarming og med god ventilasjon. Illustrasjon: Snøhetta

Fornybar: Solkraft og annen fornybar energi, samt et ekstremt lavt energiforbruk, sørger for at Powerhouse blir et plusshus. Selve bygningen blir konstruert svært tett med lite behov for oppvarming og med god ventilasjon. Illustrasjon: Snøhetta

Bygningen skaper så mye energi at det på sikt vil kunne gi strøm til nabobygg, hele nabolaget, til elbusser og til elferjer – faktisk produserer bygget nok overskuddsenergi hvert år til å drifte mer enn 30 eneboliger.  I kjelleren står svære batteripakker som skal lagre energien som blir til overs. Batteriløsningen er helt nødvendig for å teste løsningene i mikronettverket.

Lokal utnyttelse

Nabobygget som huser BI har også solceller og er et plusshus. Sammen produserer disse to bygningene energi til eget forbruk, men også det tredje bygget, Brattørkaia 15 får strøm når det er behov for det. Og på sikt kan kanskje Rockheim og andre bygg på Brattøra også koble seg på når løsningene foreligger.

Energien som produseres skal utnyttes lokalt, og overskuddsenergien kan blant annet selges til lading av bil og buss eller ved å lagre den i batterier, og brukes for å ta ned toppene i energibehovet i stedet for å kjøpe det fra det konvensjonelle nettet. Noe som vil medføre reduserte energikostnader.

Hvem har strøm og hvor mye?

Et av målene i prosjektet er å utvikle et system der det er mulig for en strømprodusent i et mikronettverk som f.eks. Powerhouse å si: «Jeg har strøm å selge», eller at andre kan sende beskjed om at: «Jeg har behov for kwh nå!»  Så kan disse finne hverandre. Utveksling av energi bør skje automatisk og gi penger i kassa for den som tilbyr.

<Strong>Kraftsenter:</Strong> Powerhouse er et selvstendig prosjekt som nå knyttes opp mot +CxC. Huset er bygget for fremtiden, og vil være en pilot for å teste ut energibruk, produksjon og leveranser i et positivt energikvartal, ifølge Stine Hostad. Hun er direktør for Entra som har bygd og eier Powerhouse på Brattørkaia I Trondheim. Foto: Ronny Danielsen

Kraftsenter: Powerhouse er et selvstendig prosjekt som nå knyttes opp mot +CxC. Huset er bygget for fremtiden, og vil være en pilot for å teste ut energibruk, produksjon og leveranser i et positivt energikvartal, ifølge Stine Hostad. Hun er direktør for Entra som har bygd og eier Powerhouse på Brattørkaia I Trondheim. Foto: Ronny Danielsen

Dette har vært noe vi har jobbet mye med, forsikrer Hostad. – Den sterke reguleringen av energimarkedet har ikke vært bare enkel å forstå. Skal man oppnå at flere aktører skal være en del av framtidens energiløsning, må reglene endres. Nå får vi testet dette gjennom demonstrasjonsprosjektet, sier Stine Hostad.  

Avhengig av godt samarbeid

TrønderEnergi er en av partnerne og teknologidirektør Gøril Forbord er godt fornøyd med å være en av aktørene på laget. – Det er selvsagt spennende for oss å være med på så stort EU-prosjekt.  Siden dette går over fem år, er også innovasjonshøyden betydelig. Det innebærer at vi må tenke langt frem. Det er et sammensatt og komplekst prosjekt som med 32 deltagere gjør det både utfordrende, interessant og lærerikt å være med på, sier Gøril Forbord.

– Gjennom å være en del av prosjektet +CityxChange får vi tilgang til kloke hoder fra hele Europa. Vi skal kombinere ulike digitale løsninger for å øke energioptimalisering og ser blant annet på teknologi for å kunne gjennomføre transaksjoner og oppgjør i nye energimarkeder som foreløpig ikke eksisterer, sier Stine Hostad.

Det store spørsmålet i EU-prosjektet er hvordan dette kan gjøres på en smart og lønnsom måte som lar seg overføre andre steder.

Blokk-teknologi

– Vi skal altså finne ut hvordan vi kan skape energipositive områder i en by, og TrønderEnergi ønsker å utforske hvordan vi kan bruke den velkjente markedsmekanismen for å få til det. Poenget med å etablere andre typer energimarkeder er å undersøke muligheten for at aktørene som skal investere i disse markedene, kan få det til, sier Forbord.

<Strong>Kostnadsreduksjon:</Strong> – Skal vi komme i mål tror vi at transaksjonskostnadene må ned, og det må være automatisert. Dette er noe vi tror blokk-kjedeteknologi kan hjelpe oss med. EU-prosjektet er en fantastisk plattform for å få frem gode og innovative løsninger, sier Gøril Forbord i TrønderEnergi.

Kostnadsreduksjon: – Skal vi komme i mål tror vi at transaksjonskostnadene må ned, og det må være automatisert. Dette er noe vi tror blokk-kjedeteknologi kan hjelpe oss med. EU-prosjektet er en fantastisk plattform for å få frem gode og innovative løsninger, sier Gøril Forbord i TrønderEnergi.

Store forventninger

Ideene er mange i +Cityxchange. Det startet med 100. Av disse ble 11 utviklet til konkrete demonstasjonsprosjekt – og de skal svare på mange spørsmål og milepæler underveis.

Sentrale mål er å overføre kunnskap til hverandre og våre fem følgebyer, slik at de kan ta i bruk løsningene etter hvert som de utvikles.  Gjennom industripartnere får vi tilgang til kompetansen som vi kanskje ikke har her. Vi sier at i Trondheim skal vi utvikle framtidige løsninger for 193 000 innbyggere. Å delta i dette prosjektet gir oss enorme muligheter, sier Bjørn Ove Berthelsen.  

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?