Et innspillskart er utviklet ene og alene for å gjøre Trondheim til en enda finere by.  Hvem som helst kan komme med forslag om både bydelstorg og møteplasser.

Nå er det riktignok ikke slik at det du ønsker deg, på magisk vis skjer over natta. Likevel har innsamlingen av forslag allerede ført til flere by- og bydelsløft. Så, hvordan fungerer det egentlig?

– Innspillskartet er utviklet slik at hvem som helst kan komme med forslag direkte i kartet. Det har mer enn 2000 trondhjemmere allerede gjort. Målet er å gjøre byen vår finere, med spesielt fokus på gående, syklister, ute- og kulturmiljø. Det skal bli enda mer attraktivt å gå, sykle og oppholde seg i Trondheim. Vi eier byen sammen, og det betyr at vi også må skape den byen vi vil ha, sammen.

Det forteller byplanlegger Tove Hellem fra byplankontoret.

Nyttig verktøy for alle som bryr seg om byen

Kartet er utformet slik at alle skal kunne bruke det, og fungerer på følgende måte. Du åpner innspillskartet. Zoomer og flytter markøren til du finner stedet du ønsker å gi innspill til, og trykker. Det kommer da opp en boks. Handler innspillet ditt om å gjøre det triveligere å gå eller sykle – velg kategori gange eller sykkel. Skriv så inn forslaget ditt. Når innspillet ditt er registrert, kan hvem som helst lese det. Du kan velge mellom to karttyper pluss flyfoto, og du kan være anonym om du ønsker det.

Åpne kartet i denne lenken, (mobilversjon her).

Forslagene skal tilføre kommunen ny kunnskap. De vil bli brukt av kommunen selv – både politisk og administrativt. Og som en kunnskapsbase/ressurs i plan- og byggesaksbehandling. I tillegg kan andre offentlige etater, konsulenter, utbyggere og grunneiere finne nyttig informasjon blant innspillene. Et godt eksempel på bruk av kartet, er Buranbanen. Mange ønsker at Buranbanen skal ha flere tilbud, og kommunen starter nå arbeidet med å oppgradere banen – med nyttig informasjon fra innspillskartet.

Mange forslag: I innspillskartet ligger mer enn 15 forslag til Buranbanen; om skating, sykkelparkering, belysning, lekeplass mm. Nå skal banen oppgraderes. Foto: Tove Hellem

– Ikke bare er kartet en fin måte for byens innbyggere å enkelt kunne engasjere seg på. Det er også til god hjelp for alt fra private grunneiere, som for eksempel har en høy hekk, til borettslag som blir spurt om å plassere ut flere benker. For oss i kommunen handler det først og fremst om å få en oversikt når vi holder på med små detaljplaner, forteller Hellem.

Innspillskartet er med andre ord et nyttig verktøy for «de fleste». Ikke minst for utbygger, som ved hjelp fra lokalbefolkningen kan få en følelse av hva som er viktig.

– Om en utbygger/entreprenør planlegger et nytt prosjekt, er innspillskartet et godt oppslagsverk for hva lokalmiljøet er opptatt av. På den måten kan utbyggeren være i forkant i spørsmålet «klarer jeg å ivareta disse ønskene/interessene». Det samme er jo nyttig for både kommunen og for politikerne som skal beslutte om det blir noe av planene, forteller Hellem.

– Et lavterskeltilbud

At kommunen er lydhør med tanke på hva du og jeg ønsker oss, er vel og bra. Men hvordan kan medvirkningen fra byens innbyggere bidra i arbeidet med byutvikling, sett fra utviklerens ståsted?

Prosjektsjef Kjell Ivar Kjølhamar i Heimdal Eiendom har følgende svar:

– Heimdal Eiendom jobber med ulike prosjekter rundt om i byen. Noe av oppgaven er å få de ulike prosjektene til å passe best mulig inn i byutviklingen. Innspillskartet er en fin måte for oss å se hva som rører seg i et bestemt område. Eller i byen som helhet.

Kjølhamar tror de færreste evner å følge med på alt av kunngjøringer som omhandler reguleringsplaner og lignende. Samtidig tror han at et lavterskeltilbud, som innspillskartet er, gjør det enklere å bidra i byutviklingen.

– Samtidig er det viktig å være bevisst på at det kan skapes noen forventninger i et slikt innspillskart. Når kommunen tilrettelegger for at det skal være enkelt å komme med forslag, bør det følges opp. Enten det er tryggere skolevei, fartsgrense eller manglende benker. Om det allerede har kommet 2 000 innspill, er dette en potensielt stor jobb for kommunen.

– Rent konkret, hvordan bruker dere i Heimdal Eiendom innspillskartet?

– For oss som jobber med planlegging og boligutvikling, har det stor verdi å kunne se hva folk ønsker seg. Ved hjelp av innspillskartet kan vi få oversikt om noe er prekært i et gitt område. Kanskje vil det være naturlig å vurdere dette nærmere i en planprosess? Før vi begynner å regulere et område er det dialog med grunneierne. Da er det en fordel å vite noe om hvilke ønsker som finnes. Samtidig er det slik at utbyggere også må forholde seg til «vanlige» rekkefølgekrav i planleggingen. Innspillskartet må derfor ikke oppfattes som en bestilling til de som bygger ut byen, sier Kjølhamar.

Viktig med dialog

I Heimdal sentrum har kommunen god kontroll på hva befolkningen ønsker seg. Som et ledd i en overordnet, helhetlig planlegging av bydelen, er de i gang med et midlertidig tiltak.

– Ja, her står vi midt oppe i et eksperiment! På det som lokalt kalles Fisketorget, har kommunen gjort et lite stunt med å sette ut en del gatemøbler. De er tidligere brukt i Olav Tryggvassons gate. Det gjør vi av minst to grunner. Vi vet at folk på Heimdal lenge har ønsket seg mer bord og benker, og vi har ledige gatemøbler. I tillegg har vi en liten baktanke.

Ordene tilhører avdelingsleder Åse Bollingmo fra byplankontoret.

Hun forteller at når kommunen gjør slike tiltak, er det enklere å komme i prat med folk.

– Hver gang vi er her og pusler med ugress eller andre ting, er det alltid masse folk som er innom for å slå av en prat. På den måten får vi høre litt mer om hva de ønsker med stedet sitt. Og hva de savner på Heimdal. Dette er alltid veldig interessante samtaler, avslutter hun.