De fleste av oss knekker gå-koden et eller annet sted rundt 1-årsalderen. Hvor mye vi går senere i livet, varierer imidlertid veldig – og avhenger av en rekke ting. Men at vi bør ta føttene fatt, det er det ingen tvil om.

– Det er mange gode grunner til å gå mer. For det første blir vi lykkeligere av å gå, og det er jo derfor vi mennesker i det hele tatt gjør ting, for å bli lykkelige.

Utsagnet kommer fra Miljøpakkens Mathias Midbøe. Og byplanleggeren vet hva han snakker om – få, om noen, i Trondheim har lest mer forskning om det å gå enn ham.

Avstand og omgivelser avgjør hvorvidt vi går

Et delmål i kommunens «Byutviklingsstrategi for Trondheim fram mot 2050», er å få enda flere til å gå, sykle og å ta buss.

– Vi velger å bo i by basert på et ønske om å være sosiale, noe som er enklere med kortere avstander. Vi er ikke i mål før 10-åringen kan gå til butikken, eller når 70-åringen kan gå på besøk i nabolaget, forklarer Tove Hellem fra Byplankontoret.

Kommunen jobber med en rekke tiltak som skal være med på å få flere til å gå. I tillegg til å utvikle og ruste opp snarveier, arbeides det også med flere større gateprosjekter, både i Innherredsveien, Olav Tryggvassons gate, Kongens gate og Elgeseter gate.

– Her ser vi på samtlige trafikantgrupper, ikke minst gående. For å si det sånn, det blir økende fokus på gåing i byutviklingen i årene som kommer, sier Hellem.

Bakklandet har alt: det er tilgjengelig, trygt, komfortabelt og fult av opplevelser for de som går. Foto: Sara Huseby

Men hva skal til for å få oss til å velge å gå?
– Det er to ting; avstand og omgivelser. Må du gå en mil til jobb, sier det seg selv at du velger et annet fremkomstmiddel. Du kan velge hvor du bosetter deg, men du kan ikke alene velge hvordan resten av byen er tilrettelagt for gåing. Det er blant det vi jobber med nå, sier Midbøe.

Omgivelser du går i er også avgjørende, ifølge Midbøe. Jo flere positive opplevelser du har på veien, jo lengre orker du å gå.

– Det er faktisk sånn at om omgivelsene er positive, som vi kaller det, orker vi å gå i så mye som 70 prosent ekstra, sammenlignet med om omgivelsene var negative. Stikkord for sistnevnte er støy, trafikk, lite fargebruk samt at omgivelsene gjerne er monotone; gjerne preget av asfalt og betong. Negative omgivelser stimulerer oss i liten grad, og oppleves ofte som utrygt og lite tilgjengelig, forklarer han.

Bakklandet er fotgjengerens autostrada

Positive omgivelser, på den andre siden, betyr at vi synes det er vakkert der vi går. Vi føler oss velkomne, det er mye å se på, og det er gjerne grønt. Ifølge Midbøe må hjernen få stimulans for at vi skal oppleve gåturen som positiv.

– Et prakteksempel på et slikt område, er Bakklandet. Men sine fargerike trehus, minimale mengde trafikk og mye folk, er Bakklandet på mange måter fotgjengerens autostrada.

Korte avstander, som i tillegg er attraktive, er med andre ord vanskelige å motstå. Og nettopp derfor er Bakklandet såpass attraktivt, forteller Midbøe.

– Nå er det sikkert mange som tenker at attraktivitet er subjektivt, men så subjektivt er det nok ikke. For når vi har gjennomført bylivsundersøkelser i Trondheim, og intervjuet flere tusen personer, er det alltid Bakklandet som vinner. Det er fordi området skårer bra på alle de fire faktorene som er viktige for at vi går.

Det første Midbøe trekker frem som viktig, er at Bakklandet er tilgjengelig for fotgjengere – det er enkelt å ta seg frem. At det i tillegg er trygt for fotgjengere, er vel så viktig. I tillegg må det være komfortabelt. Kombinasjonen mange sitteplasser, lite støy – det eneste vi hører er litt prat, skritt og sykling – og god luft, er med og sørger for dette. Sist, men ikke minst, og det Bakklandet skårer aller best på, er at det er et sted med masse opplevelser.