Etter den tragiske skredulykken på Gjerdrum er det stort fokus på kvikkleireskred. Trondheim kommune har egen geoteknisk avdeling og får mange lokale henvendelser etter ulykken. Oslo hadde tidligere en slik avdeling, og Furuberg utelukker ikke at enkelte kommuner kan ha en ansatt med geoteknisk kompetanse, men Trondheim er alene om ha en egen avdeling.

Boring: Det gjennomføres grunnundersøkelser først og fremst for egne prosjekter i kommunen, men også for andre offentlige etater og myndigheter. (Foto: Ingunn Grøtte)

Viktig oppgave å svare innbyggerne

Furuberg mottar jevnt over en god del spørsmål om grunnforhold. Etter skredet i Gjerdrum, har det økt voldsomt på – og mange er bekymret.
– En av de viktigste oppgavene våre er å svare på henvendelser fra privatpersoner og firma som er opptatt av grunnforhold.

– Vi forvalter kunnskap om grunnforhold i kommunen og deler denne med byen. Avdelingen har egen borerigg og eget geoteknisk laboratorium. Vi utfører grunnundersøkelser både for egne prosjekter og noen ganger for andre offentlige etater og myndigheter. Opplysningene legges i en kartløsning som er åpen for alle. Der kan kommunens rapporter lastes ned.

Avdelingen fungerer også som fagressurs for andre enheter i kommunen.

En viktig oppgave for oss er å svare på spørsmål om grunnforhold fra privatpersoner og firma.

Omfattende regelverk

Det er et komplisert regelverk å sette seg inn i for de som ønsker å bygge nytt eller endre noe på huset sitt hvis huset ligger på kvikkleire. Og reglene er forskjellige ut fra hvilken faregrad kvikkleireområdet er klassifisert i.
– Vi kan hjelpe innbyggerne med å fortelle om det er gjort grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger tidligere og hva som må gjøres med geoteknikk i byggesaken. Ofte betyr det at den som skal bygge må leie inn et geoteknisk firma som kan ta ansvar for geoteknikk i byggesaken. Ut fra opplysningene vi sitter på, prøver vi å veilede folk gjennom prosessen, forteller Furuberg.

Etter mange års erfaring, har hun blitt mer og mer klar over hvor vanskelig disse sakene er for de fleste, og hun prøver å være mindre generell og mer klar i sin rådgivning.
– Ja, når jeg skjønner at dette kan bli en dyr prosess for grunneieren, så kan jeg for eksempel gi råd om å vente med å gå videre med prosjektet til det er avklart om det er geoteknisk gjennomførbart. Eller spørre om det kan være aktuelt å pusse opp gammelt i stedet for å rive og bygge nytt.

Furuberg forteller at de som oftest drar ut på befaring til området hvis de får bekymringsmeldinger. Det kan være en stein som har havnet i hagen eller masser som har rørt på seg.

Tryggere nå: Tone Furuberg er avdelingsleder for geoteknisk avdeling og hun svarer et ubetinget ja på at det er tryggere for leirras i dag enn for 50 år siden. (Foto: Ingunn Grøtte)

Tryggere i dag enn for 50 år siden

Mange har en oppfatning av at det er større fare for leirras i dag enn tidligere på grunn av klimaendringer og økt nedbør. Men Furuberg mener det er blitt mye tryggere i dag

– Det kan jeg svare et ubetinget ja på. Det er mye tryggere i dag! Det handler om at det er gjort omfattende kvikkleirekartlegging i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og informasjon om grunnforhold er systematisert i databaser. I tillegg er det innført strenge regler for å kunne gjennomføre tiltak i områder med kvikkleire, og det er gjort mange sikringstiltak.

– Når det gjelder klimaendringer, kan mer regn føre til at bekkene graver kraftigere i leirgrunnen. Ellers har klimaendring liten påvirkning på kvikkleireskred. De senere årene har det vært arbeidet mye med å sikre bekker. Et av de største prosjekter i vårt område, var steinsetting av Kvetabekken på Tiller for 15 år siden. Det var et samarbeidsprosjekt med NVE til 15 millioner kroner. Gjennom å steinsette bekker, hindrer vi utgraving i bekkene som i neste omgang kan føre til ras. Det er også gjort flere tiltak på Bakklandet og i Nidelva med fyllinger og sikringsarbeid.

Flytende etter omrøring: Bildene viser demonstrasjon av hvor flytende en kvikkleireprøve kan bli hvis den rørt i. (Foto: Tone Furuberg)

Sikringstiltak er kostbare

Etter Rissaraset i 1978 ble det stort fokus på kvikkleire. I første omgang ble det satset på kvikkleirekartlegging. På begynnelsen av 2000-tallet startet et større arbeid med veiledninger for å sikre lik vurdering av skredsikkerhet og veiledninger for hvordan skredsikkerhet skal behandles i arealplanlegging. Dette er nå innarbeidet i teknisk forskrift. Flere forskningsprosjekt ble gjennomført som NIFS-programmet: Naturfare, infrastruktur, flom, skred, og etter hvert fikk NVE ansvar som skredetat.

– Jeg berømmer gjerne samarbeidet med NVE. De har flinke fagfolk og lager sikringsplaner og prioriterer ut fra hva som er mest samfunnsnyttig. Politikerne i Trondheim bevilger hvert år penger til skredsikring. Med disse midlene samarbeider vi med NVE om å gjennomføre prosjekter for å sikre nye arealer mot skred.

Det er ikke nødvendigvis slik at det er farligst å bo på det området som har høyest faregradsklasse på kartet.

Trygt å bygge og bo

Furuberg er litt oppgitt over enkelte ting som skrives og sies om kvikkleire for tiden, mellom mye riktig informasjon finnes direkte faktafeil. Med med det store fokuset på kvikkleireskred i media, skjønner Furuberg godt at folk kan være bekymret for om det er trygt å bygge og bo der de er.
– For noen kan frykt for skred i seg selv være et stort problem.

Hun opplever at noen virkelig er redde og ønsker garantier. Hun kan svare på fakta og gjennomførte tiltak og grunnforhold, men ingen kan garantere hundre prosent for hva som skjer i framtida. Hun sammenligner det med å fly. Det er i utgangspunktet helt trygt, men en sjelden gang går det likevel galt.

– Det har vært mange som har sett på forskjellige kvikkleirekart den siste tiden, men det er viktig å presisere at faregradskartet er et aktsomhetskart. En mørkere farge betyr at det stilles strengere krav til sikkerhet hvis det skal bygges. Kartet er en hjelp til arealplanleggere og utbyggere. Det er ikke slik at det nødvendigvis er farligst å bo på de mørkeste områdene.

En skulle tro at det første en geotekniker sjekker når hun skal kjøpe seg bolig, er grunnforholdene. Men Tone Furuberg bor på kvikkleire på Risvollan, og hun er ikke det spor bekymret!

Egen borerigg: Trondheim kommunes borerigg i aksjon for å ta prøver i forbindelse med et vann- og avløpsprosjekt. (Foto: Ingunn Grøtte)