Bydel & bygg

Krevende tunnelprosjekt i leira

Del denne artikkelen
Tralle med leire

Flytende leire: Leira som blir gravd ut, fraktes ut på traller som blir heist opp fra arbeidsgropa .

Du har kanskje sett noen store rør når du har passert i bil eller buss på Sluppen og lurt på hva de skal brukes til? Under veien er det nå et 375 langt rør med diameter på 2 meter. Det betyr at en voksen mann kan gå oppreist under E6. Men det er før vannet kommer. For dette er ingen undergang, men en tunnel for regnvann som kommer via Fredlybekken.

Tekst
Ingunn Grøtte
Foto
Nerman Kulosman og Ingunn Grøtte

Det som har gjort prosjektet spesielt krevende, er at tunnelen går gjennom et stort område med kvikkleire.

Litt for spennende

Eli Holen

Spennende:Eli Holen fra Trondheim kommune er prosjektleder for det krevende tunnelprosjektet på Sluppen, og hun synes det har vært i overkant spennende.

– Det har rett og slett vært et prosjekt som har vært litt i overkant spennende for en prosjektleder, forteller Eli Holen hos Kommunalteknikk i Trondheim kommune.
– Vi har heldigvis hatt veldig mange flinke folk med oss i prosjektet. Folk med både mye kunnskap og stor vilje til å løse alle utfordringer. Det er valgt en gravefri metode gjennom leirmassene, såkalt “NoDig”. Det er en fellesbetegnelse for renovering av gamle rør, eller etablering av nye med minimalt eller ingen graving.

Det er alltid en fare for ras når en begynner å røre i sensitiv leire. Det ble derfor bygd ei 100 meter bred fylling ved elva for å stabilisere og motvirke ras. I tillegg har det vært behov for kalkstabilisering rundt spuntgropene. Grunnforholdene har vært utfordrende og flere geotekniske firma har vært involvert både til rådgivning, prosjektering og videre kontroll av både prosjektering og utførelse.

HMS: Sikkerheten står høyt på dagsorden i dette prosjektet. Fra HR Prosjekt er Steinar Westgård Berg innleid som SHA-koordinator og Nerman Kulosman som byggeherreombud. Her står de inne i rør som legges under E6 på Sluppen.

HMS: Sikkerheten står høyt på dagsorden i dette prosjektet. Fra HR Prosjekt er Steinar Westgård Berg innleid som SHA-koordinator og Nerman Kulosman som byggeherreombud. Her står de inne i rør som legges under E6 på Sluppen.

– Tunneleringen av overvannsledningen har gått bra, og er utført med en metode som entreprenøren kaller “tunnelering med trykksatt front”. Leira virker fast i formen når en starter tunneleringen, og den står under trykk ved hjelp av et trykkammer. Men straks leira transporteres ut av trykkammeret og en begynner å røre i den, blir den myk og flytende som ei leirsuppe.

Leira som blir gravd ut, fraktes ut på traller som blir heist opp fra arbeidsgropa før leira tilsettes kalk slik at den blir fastere og kan kjøres til deponi.

Fjerner forurensning

Prosjektet er en del av et nytt og forbedret avløpssystem fra Fredlybekken. Første etappe ble denne gang nederst ved elva. Her hastet det mest siden Statens vegvesens skal i gang med Nydalsbrua og det nye veisystemet på Sluppen.

Fredlybekken ligger i dag i rør fra Utleirvegen, via Sluppenområdet til Nidelva. Røret ble etablert på 50-60-tallet i det opprinnelige bekkedraget. Kloakk fra området er ført inn i det samme røret slik at både regnvann og kloakk føres ut av området i et felles avløpsrør.

Vannet føres ned til Fredlybekken pumpestasjon, hvor avløpsvannet pumpes over i Høvringen kloakktunnel som igjen fører vannet til Høvringen renseanlegg.
Når det kommer store mengder regn, har ikke pumpestasjonen ved Nidelva tilstrekkelig kapasitet til å pumpe alt avløpsvannet over i kloakktunnelen. Dermed slippes deler av avløpsvannet rett i Nidelva. Dette er det største utslippet av kloakk til Nidelva fra kommunens avløpsnett. Denne forurensningskilden skal nå fjernes.

Arbeidsfolk: Denne gjengen fra danske Østergaard AS er de som har gjort den tøffe jobben nede i arbeidsgropa med å bore hull og ta ut leira og få på plass røret.

Arbeidsfolk: Denne gjengen fra danske Østergaard AS er de som har gjort den tøffe jobben nede i arbeidsgropa med å bore hull og ta ut leira og få på plass røret.

Uvisst om bekken åpnes

Hva som skal skje med Fredlybekken er ennå ikke avklart. Kanskje vil deler av bekken bli gjenåpnet. Åpne bekker kan ta unna for ekstreme nedbørsmengder bedre enn det rørene kan. I tillegg gir bekker et bedre naturmiljø, økt biologisk mangfold og gjerne bedre trivsel. Uansett bekkeåpning eller ikke, er de nye rørene dimensjonert til å ta unna både alt vann fra bekken, regnvann og smeltevann.

Her kan du lese mer om Fredlybekken og bakgrunnen for prosjektet.

Har du lest disse sakene?