– Det er mange gode grunner til å være med i et andelslandbrukslag, sier familiefar Robert Brandsø som meldte familien inn i Reppe andelslandbruk da det startet opp for tre år siden. Han lister opp:

– Vise barna hvor maten kommer fra, koble av med noe helt annet i det daglige, sosiale møter med nye trivelige bekjentskap, tilgang på økologiske grønnsaker som innbyr til kreativ matlaging, lære om dyrking, og ikke minst så er det bra for både klima og miljø, blant annet fordi det øker bevisstheten til både kortreist mat, økologisk mat og jordvern.

Valgene vi tar

Robert ser ikke på seg selv som en klimahelt, men han og familien har etter hvert tatt mange mer eller mindre bevisste valg for å redusere sine klimafotavtrykk.

Markens grøde: Et knippe vekster hentet opp fra jordet til Reppe andelslandbruk. Foto: Lars Olav Stavnes/Økologisk Norge

– Jeg ønsker at barna våre, og deres barn igjen, skal vokse opp med de trygge rammene vi lever i, sier han på spørsmål om hva som motiverer han mest.

I tillegg til å dyrke egen mat forteller Robert at familien har tatt bevisste valg om å kjøpe kvalitet fremfor kvantitet, både når det gjelder klær og ting, kildesortere alt avfall og å plukke søppel i naturen.

– Også har vi nettopp bestilt oss elbil, og bytter dermed ut dieselbilen, forteller Robert.

Blant de mer ubevisste valgene nevner han at familien kjøper og selger mye brukt, at barna arver mange leker og klær, samt at de så godt som aldri kaster mat.

Lasset drar familien sammen. Både voksne og barn, forteller Robert.

– Barna er for eksempel veldig opptatt av at det ikke skal ligge søppel i naturen.

Klimamillion

Robert har fått med seg at kommunen skal dele ut en million kroner årlig frem til og med 2023 i en ny tilskuddsordning- klimamillionen, hovedsaklig rettet mot frivillige lag og organisasjoner. Tilskuddene som deles ut skal bidra til til å involvere Trondheims innbyggere i det lokale klimaarbeidet.

– Det er veldig positivt at Trondheim kommune motiverer og legger til rette for at lag og organisasjoner kan bidra til å øke fokuset på og bidra til et godt klima, sier Robert og fremholder: – For andelslandbrukets del håper jeg det kan få innvilget støtte til å utvide tilbudet ytterligere, slik at det legges til rette for at enda flere deltar og nyter godt av den fantastiske maten det gir, og ikke minst til kompetanseheving. For eksempel kan det arrangeres kurskvelder med aktuelle temaer etter innspill fra andelshaverne.

Blir du inspirert til å starte et felles dyrkingsprosjekt i nabolaget ditt? Trondheim kommune har en egen tilskuddsordning også til dette formålet. Les mer og søk her:

Forsker på atferdsendring

Skal vi nå klimamålene må det en atferdsendring til – både blant innbyggere og næringsliv.

Andelseiere:  Sosiale møter med nye trivelige bekjentskap, tilgang på økologiske grønnsaker som innbyr til kreativ matlaging. Det er også en effekt av å delta i et andelslandbruk. Foto: Lars Olav Stavnes/Økologisk Norge

Men hva får folk til å endre atferd når det kommer til å redusere klimafotavtrykket? Vi har spurt NTNU-professor Christian A. Klöckner om dette. Han  kaller seg miljøpsykolog, og har forsket på atferdsendring for klima. I forskningen har han sett på hva som gjør at folk endrer atferd både når det gjelder små ting som å redusere kjøttinntaket og strømforbruket, til å for eksempel investere i mer effektiv oppvarming og å isolere huset.

Fotavtrykk

– Den store utfordringen med å redusere klimafotavtrykket er at det er svært sammensatt. Problemstillinger omkring klima inngår i alle deler av livet, og derfor finnes det ingen enkel løsning, innleder Klöckner.

Miljøpsykolog: Professor Christian A. Klöckner mener det er viktig at det legges til rette for at mange kan endre atferd for klima. – Det betyr mer om mange gjør en del enn at noen få gjør veldig mye, sier han. Foto:  Elin Iversen

Kommunens klimamillioner for gjennomføring av  konkrete tiltak og aktiviteter foreslått av innbyggerne selv, er et bra tiltak, mener Klöckner. – Jeg synes det er viktig å stimulere lag og organisasjoner til å gjøre en felles innsats for klimaet, siden den sosiale siden med klimakampen er så viktig. Derfor synes jeg at det er en god ide.

Tips til bruk av pengene

Hva han selv mener noen av pengene fra klimamillionen bør brukes til?

– Jeg ville laget lokale workshops i laget eller organisasjonen. Kanskje invitert med meg noen som kan noe om de helt konkrete tiltakene vi kan gjøre, og så diskutert hvordan vi kan få til en reell endring i det lokale. Noen av pengene kan da brukes for å finansiere lokale tiltak – for eksempel en profesjonell komposter til matavfall eller lignende.

Krever ny livsstil

Christian A. Klöckner mener det var mye enklere å tette hullet i ozonlaget, enn å kutte klimagassutslipp i det omfang vi må nå. Den gang innebar det ikke å legge om hele livsstilen, men bytte ut noen produkter.

– Nå må alle være med på å endre måten vi lever, og det utfordrer vår identitet. Det er ikke nok å bytte til en sparepære, vi må endre på hvem vi er. Et eksempel er bilkjøring. Om man er vant til å kjøre overalt blir det fort en vane som vi ikke tenker over. Det krever faktisk mye tankekraft, og er slitsomt, å bryte med disse vanene, sier Klöckner.

– Jeg tror det blir lettere å bli med på den store klimadugnaden om man ikke trenger å være en klimasuperhelt. Hvis mange gjør en del betyr det mer enn at noen få gjør veldig mye.

Livsendringer kan gi ny start

For å bryte med vanene våre anbefaler han å gjøre uønskede ting vanskeligere tilgjengelig.

– Om for eksempel bilnøklene ligger gjemt i en skuff på loftet blir det ikke like enkelt å automatisk sette seg inn i bilen. Samtidig kan man passe på at sykkelen alltid er i god stand og lett å ta i bruk, sier han.

Det vil også være enklere å få til atferdsendringer de gangene det er andre endringer i livet. For eksempel når du flytter, får barn, blir pensjonist eller skifter jobb.

– I sånne situasjoner blir det enklere å etablere nye vaner, sier Klöckner.

Må være lett på ta gode valg

Klöckner mener økonomisk styring ikke er veien å gå for å få til atferdsendring for klima.

– Jeg tror ikke at muligheten til å spare et par hundre kroner har særlig effekt, spesielt ikke i et samfunn hvor mange har god økonomi. Og hvis det skulle svi mer økonomisk vil det føre til en situasjon mange vil oppleve som urettferdig, og da vil vi miste den kollektive innsatsen, sier miljøpsykologen.

Gode valg: Om folk skal kunne prioritere mat med lavt klimafotavtrykk må den både være tilgjengelig og merket slik at vi kan ta de gode valgene, ifølge Christian A. Klöckner. Foto: Lars Olav Stavnes/Økologisk Norge

Han framhever at myndighetene og industrien må legge til rette gjennom samfunnsstrukturer som gjør det lettvint å ta de gode valgene. Om man for eksempel anser at digitale møter fra hjemmekontor er viktige miljøbidrag i fremtiden er det viktig med tilgang til godt internett. Og om folk skal kunne prioritere mat med lavt klimafotavtrykk må den både være tilgjengelig og merket slik at vi kan ta de gode valgene.

– Vi må rett og slett bli enige om hvordan vi skal endre atferd for klima og bygge en kultur hvor vi drar i samme retning, sier Klöckner, men presiserer til slutt:

– Det er også viktig at vi tillater oss unntak. Av og til har jeg lyst på en saftig biff, selv om jeg generelt sett reduserer mengden kjøtt.