Gående er smarte og effektive – de finner alltid raskeste og letteste trasé, enten den finnes fra før eller ikke. På engelsk kalles de desire paths: Det hjelper ikke om arkitekter har tegnet en fin sti langs ytterkanten av parken og kommunen har asfaltert aldri så fint – folk skaper seg sine egne snarveier på kryss og tvers av plener og parker. Raskest fra A til B. Og der noen har begynt å gå, følger andre etter. Slik blir nye og bedre stier til. Michigan State University ventet like godt med å lage gangstier på sitt nye universitetsområde til de så hvor studenter og ansatte selv valgte å tråkke opp løypa.

Noe lignende har skjedd mangfoldige steder i Trondheim de siste årene.

Du har kanskje lagt merke til noen av de lilla fotavtrykk-skiltene rundt omkring i byen? Siden 2014 har Miljøpakken etablert rundt 75 snarveier for myke trafikanter. Mange eksisterende tråkk har blitt oppgradert, med for eksempel nytt dekke, ordentlig lys, trapper og håndløpere (rekkverk). I tillegg har Miljøpakken laget helt nye stier som knytter boområder og bydeler tettere sammen.

– Vi jobber for å få flere til å gå fremfor å kjøre bil. Det er bra for miljøet, men også helsefremmende, sier Kari-Anne Rørstad, prosjektleder i Mobilitets- og samferdselsenheten i Trondheim kommune.

Men det er en grunn til at “gangavstand” er et eget ord i ordboka:

– Avstander må være korte. Er det lengre å gå enn en kilometer, vet vi at viljen til å gå begynner å falle dramatisk. Da sier det seg selv at det er viktig for folk å finne så korte gåruter som mulig. Men mange snarveier har vært i dårlig stand. De er kanskje gjengrodde. Gjørmete. Mørke. Det gjør at mange velger dem bort, særlig i vinterhalvåret eller når det er dårlig vær, og tar bilen i stedet. Derfor har vi nå oppgradert mange av snarveiene med blant annet belysning og nytt toppdekke.

POPULÆR SNARVEI: Miljøpakkens snarvei fra Saupstadringen til Bjørndalen er en av dem som har fått spesielt gode tilbakemeldinger, og er i flittig bruk av både gående og syklister. (Foto: Knut Opeide)

Naturskjønne omgivelser

Tiden du sparer er jo ikke alt. Også omgivelsene du går i, betyr mye.

– Trondheim har utrolig mange fine grøntdrag, og snarveiene våre går ofte i naturskjønne omgivelser med flott utsikt, sier Kari-Anne. – Det er klart det er mye triveligere å gå til jobb på en sånn sti, langt borte fra biler og støy.

– Hva kjennetegner en knallgod snarvei?

– I tillegg til fine og luftige omgivelser, har den belysning, underlag som tåler regn og som kan brøytes og strøs om vinteren. Stien er også ideelt sett bred nok til at to kan møtes selv om den ene kommer med barnevogn. Og er snarveien bratt, slik den ofte blir i Trondheim, har den håndløper og benker.

Best mulig for flest mulig

Universell utforming legger i utgangspunktet begrensninger på hvor kraftig stigning nye veier kan ha. For snarveiene ville dette ofte ført til at stiene måtte sno seg som en slange oppover terrenget. Dette er det sjelden plass til mellom bolighusene, og snarveiene ville dessuten blitt så lange at de ikke lenger ble snarveier.

– Vi ønsker jo å lage snarveiene best mulig for flest mulig, så vi legger mye vekt på kompenserende tiltak. For dem som er dårlig til beins er benker og håndløpere gull verdt, og for svaksynte har vi for eksempel refleks på håndløperen.

Klart det er mye triveligere å gå til jobb på en sti i naturskjønne omgivelser, langt borte fra biler og støy!

Kari-Anne RørstadTweet dette sitatet

– Har du selv en favoritt blant snarveiene?

– Det er veldig mange flotte å ta av. En av de første vi bygde var gjennom friområdet ved Kristiansten festning. Den har flott landskap, utsikt over byen, og brukes av veldig mange som går til og fra sentrum, sier Kari-Anne.

Når Miljøpakken velger ut hvilke snarveier som skal oppgraderes eller bygges, går de som oftest for steder hvor folk allerede i lang tid har tråkket opp stier selv:

– Det ble gjort en kjempejobb i 2014–2015 med å registrere hvor snarveiene i Trondheim var og hvilken tilstand de var i. Ut fra dette prioriterer vi dem som gir mest nytte for mange, altså de som sparer gående for mest tid, og som samtidig går dit mange skal. Skoler, bussholdeplasser og arbeidsplasser i tett befolkede områder, for eksempel. I tillegg gjør vi en skjønnsmessig vurdering av trafikkbildet der den alternative ruta går. Det kan jo si en del om hvor attraktiv en opprustet snarvei blir.

FØR: Mange smale og gjørmete stier som denne mellom Leirfossvegen og Sluppen har i senere tid blitt oppgradert av Miljøpakken. (Foto: Miljøpakken)

Tips førte til populær snarvei

– Tar dere imot tips fra publikum?

– Vi får ganske mange innspill i løpet av året. Jeg fikk et senest i dag, faktisk!

– Har det noen hensikt å komme med forslag? Dere har jo allerede prioritert?

– Vi prioriterer årlig, og da tar vi en ekstra sjekk på dem som har blitt særlig etterspurt siden sist. Hvis de slår godt ut på de punktene vi vurderer etter, kan snarveien bli prioritert. Snarveien langs Kyvatnet, for eksempel, ble oppgradert av Miljøpakken etter et innspill fra en dame som ønsket seg lys der.

Snarveien var allerede på lista til Miljøpakken, kan Kari-Anne fortelle, men den hadde ikke vunnet frem i prioriteringen fordi det var lite tid å spare for gående der sammenlignet med andre snarveiprosjekter.

– Vi tok den opp til ny vurdering, tok en ekstra sjekk, og kom frem til at store høydeforskjeller langs den alternative ruten, samt en skummel krysning over hovedveien, gjorde dette til et godt prosjekt. I dag er dette blitt en kjempepopulær snarvei for mange på Byåsen.

OPPGRADERT: Stien mellom trikkelinja og Kyvatnet har blitt en flott snarvei etter tips fra publikum. (Foto: Daniel Flathagen)

Snarveien til en fin tur

En forutsetning for Miljøpakkens nye snarveier er likevel at de bidrar til målet om at flere tar beina fatt for sine reiser i nærområdet:

– Mange ønsker seg nye eller bedre turveier, men bidrar de ikke til at du lar bilen stå, faller de utenfor satsingen til Miljøpakken. Noen turstier fungerer riktignok også som snarveier, og vi har oppgradert mange typiske turveier fordi de forkorter ruta til jobb, buss eller skole. Og motsatt at mange av de fine snarveiene til jobb og skole også blir turstier. Mange har glede av snarveiene også til andre formål enn å komme raskest mulig frem.