Dette er noen av funnene i en ny, lokal innbyggerundersøkelse blant 1009 respondenter. Fire av ti trondhjemmere oppgir at de er mer bekymret for klimaendringer i år enn i fjor. 9 av 10 mener det er viktig å kaste mindre mat. Tre av ti sier det er sannsynlig at de i løpet av de neste to årene vil bytte til elbil.  

Hva folk gjør mest – allerede

Blant spesifikke klimatiltak som allerede gjennomføres, står disse sterkest: Sykle/gå mer (32%), reparere fremfor å kjøpe nytt (29%) og energisparetiltak hjemme (26%). 

Tiltakene flest sier det er størst sannsynlighet for at de vil gjennomføre de neste to årene er reparere fremfor å kjøpe nytt (58%), ordne energisparende tiltak hjemme (54%) og kjøpe brukt fremfor nytt (54%).

Skattkammer: – Det finnes så mye kult i Trondheims gjenbruksbutikker til en billig penge, sier venninnene Tina Wedmark (t.v), Jenny Pedersen og Sara Torgersen Stølen. Her fra et arrangement på BrukOm tidligere i år. Foto: Håvard Egge

Et flertall av de spurte i undersøkelsen om holdninger og atferd i klimaspørsmål lokalt,   mener klimaarbeidet er viktig og at det vil gjøre byen bedre å bo i (63 prosent helt eller ganske enig). Tilsvarende tall for Oslo og Bergen i år er henholdsvis 57 og 56 prosent. 

Nasjonal trend

– Klimaplanen i Trondheim har fortsatt et sterkt folkelig mandat. Men sammenliknet med 2020  ser vi i likhet med andre, klimarelaterte undersøkelser en tendens til lavere oppslutning rundt klimatiltak i Norge, sier avdelingsleder Hans Einar Lundli i Miljøenheten, Trondheim kommune.

Står sterkt: Klimastrategien i Trondheim har fortsatt har et sterkt folkelig mandat, ifølge avdelingsleder Hans-Einar Lundli i Miljøenheten, Trondheim kommune.

Eksempelvis er det en nedgang i å mene at målet om å redusere klimagassutslippene med 80 prosent i Trondheim innen 2030, er viktig: I 2021 oppgir totalt 77 prosent at målet er svært eller ganske viktig. Dette er en betydelig nedgang fra 2020 da 84 prosent mente det samme.

Lederposisjon og utslippsmål

Her er noen av hovedfunnene i undersøkelsen:

På spørsmål “I hvilken grad mener du det er riktig av Trondheim kommune å ta en nasjonal lederposisjon i klimaarbeidet”? Svarer 69 prosent at det er helt eller ganske riktig av Trondheim kommune å ta en nasjonal lederposisjon i klimaarbeidet (77 %  i 2020, 76 % i 2019, 68 % i 2017).

Utslippsfrie maskiner: Klima- og miljøambisjonene for Nidarvoll-prosjektene er skyhøye i det som er det største byggeprosjektet til Trondheim kommune noensinne. 24. november ble prosjektet belønnet med 3.plass i konkurransen om å bli årets lokale klimatiltak i Norge. Her står en minihjullaster til lading på anleggstomta, bak denne en elektrisk gravemaskin.

Når det kommer til klimamål og spørsmål: “Trondheim kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030. Hvor viktig eller uviktig mener du det er at byen når dette målet”? Da svarer 77 % at målet er svært eller ganske viktig.(84 % i 2020, 87% i 2019 og 2017). 

Personlig engasjement

Når det kommer til spørsmålet: “I hvilken grad gjør du endringer i egen hverdag for å redusere dine egne klimagassutslipp i dag?” Er svarfordelingen som følger:  Gjør store endringer: 10% i 2021, 10 % i 2020, 10% i 2019, 7 % i 2017.

Noen endringer: 53 % i 2021, 61 % i 2020, 55 % i 2019, 54 % i 2017.

Fly mindre

“I hvilken grad vurderer du klimaeffekten av varer og tjenester du kjøper” 

Svar: I noen grad: 47% i 2021, 50% i 2020, 44 % i 2019, 41% i 2017.

I stor grad: 15% de siste to undersøkelsene, i 2019 13%, i 2017 14%.

Fly mindre i løpet av de neste to årene: 

Svar: Svært sannsynlig: 26% i 2021, 33% i 2020, 19% i 2019, 15/ i 2017.

94% oppgir at det er svært eller litt viktig å kaste mindre mat.

Konseptet til Rotvoll Safteri er at du leverer inn frukt til mottaket om høsten, så får du kjøpt tilbake den samme frukten i form av saft en uke eller to etter. Det bidrar til mindre matsvinn. Det har Liv Svenningsson Krogstad benyttet seg av. Mats Miersch ved mottaket tok imot en godværsdag i september.

Færre enn i fjor er helt eller ganske enig at vi ikke bør bruke friluftsområder eller marka til utbygging (78% i 2021, 85 % i 2020). 71 % er helt eller ganske enig i at vi ikke bør bruke dyrket mark til utbygging (i fjor 72%).

Klimatilpasning og ekstremvær

På spørsmål “Jeg er mer bekymret for klimaendringer i år enn i fjor”, svarer 40 % svært eller ganske enig. 

Potensiell risiko: Fire av ti trondhjemmere oppgir at de er mer bekymret for klimaendringer i år enn i fjor. – Framover vil jeg passe ekstra godt på når det er mye vann eller snø på takterrassen slik at det ikke ligger helt inntil og trekker inn i huset, sa huseier Frode Jakhelln Laugen da Trondheim2030.no laget sak på boligsikring og ekstremvær tidligere i høst.

Sammenliknet med innbyggere i Oslo og Bergen er trondhjemmerne minst bekymret for at byen ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær. 

Flere eier bil

I 2021 oppgir 75 prosent at de eier bil, en økning fra 2020 da bileierskap var 67 prosent. En avsjekk med Opplysningsrådet for veitrafikken og deres bestandstall for privatbiler i Trondheim kommune, viser en økning på 2251 privatbiler fra i fjor høst (31.10.) til samme dato i år. Det er en økning på nær 2,7 %. (Fra 2019 til nå er økningen ca. 4 %. Tallene er ikke vektet opp mot eventuell nettoinnflytting).

Bildeling og kollektivtransport

Sammenlignet med 2020 oppgir færre at de ville benyttet seg av en ordning med deling av bil, dersom det fantes en slik ordning der de bor (27% i år, 36% i fjor).

 Tre av ti sier det er sannsynlig at de i løpet av de neste to årene vil bytte til elbil. 

På rekke og lad: Det er etter hvert blitt mange ladebokser i garasjekjelleren der Tove Jebsen og Svein Berg bor på Sameiet Blussuvoll allé. Kommunens tilskuddsordning for ladeinfrastruktur dekket deler av utgiftene forbundet med oppgradering og utvidelse av anlegget. Foto: Guro K Merakerås

44 % mener det er usannsynlig at de vil reise oftere kollektivt til jobben.

Siden de årlige innbyggerundersøkelsene startet i 2017, ser vi en endring i engasjementet på individnivå: Målt over tid oppgir folk i økende grad at de er villige til å ta klimahensyn i personlige valg.

Mulige forklaringer

Korona-pandemien har vært fremtredende i nyhetsbildet det siste året, og det er grunn til å tro at dekningen av pandemien har overskygget andre temaer som blant annet klima.Tendensen med lavere oppslutning rundt klima-problemstillinger er noe markedsanalysebyrået Opinion også har sett i andre undersøkelser de har utført i år. Blant annet i klimaundersøkelsen for befolkningen i Oslo kommune – hvor 50 prosent oppgir at det er viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål. Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra 2020. Det kan også være slik at når samfunnet åpner opp, har engasjementet for klima blitt satt noe på pause. Klima- og miljøsaken  er for øvrig den enkeltsaken som faller mest blant unge i 2021, ifølge  Opinions “Ung-rapport” med målgruppe 16-25 år. Det er ikke umulig at dette også kan være treffende for flere aldersgrupper.