Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Litt smarter

Folk vil bidra for bedre by-klima

Del denne artikkelen
Folk vil bidra til bedre by-klima

Folk vil bidra: Dorte Pelabon, daværende elev ved Strinda videregående skole, tilkjennega at hun ville ha en fremtid - uten global oppvarming. Og budskapet var klart. Foto: Knut Okkenhaug

Korona-effekt på flyreiser og sterk støtte til jordvern. Et overveiende flertall mener at klimaarbeidet er viktig og at det vil gjøre Trondheim bedre å bo i.

Tekst
Knut Okkenhaug
Foto
Knut Okkenhaug, Unni Skoglund, Carl-Erik Eriksson

Det kommer frem i en ny innbyggerundersøkelse om folks holdninger til Trondheims klimaplan. Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av september blant et representativt utvalg av Trondheims befolkning; 800 trondhjemmere over 15 år. I tillegg deltok 200 personer fra randkommunene.

Bildet viser Ringvebukta

Disse ble spurt: Av de 1000 spurte i årets innbyggerundersøkelse, er 800 fra Trondheim, 200 fra Melhus, Skaun, Malvik, Stjørdal.

Folkelig oppslutning

Undersøkelsen – utført av Opinion på oppdrag fra Miljøenheten i kommunen – viser at klimaplanen i Trondheim fortsatt har et sterkt folkelig mandat, ifølge avdelingsleder Hans-Einar Lundli i Miljøenheten, Trondheim kommune:

Avdelingsleder Hans-Einar Lundli i Miljøenheten, Trondheim kommune.

Står sterkt: Klimastrategien i Trondheim har fortsatt har et sterkt folkelig mandat, ifølge avdelingsleder Hans-Einar Lundli i Miljøenheten, Trondheim kommune.

– Et overveiende flertall mener klimaarbeidet er viktig og at det vil gjøre byen bedre å bo i. I det vesentlige er resultatene sammenfallende med hovedinntrykket fra de to de foregående undersøkelsene, ifølge Lundli:

– Åtte av ti spurte mener det er viktig at Trondheim når målet om 80 prosent utslippsreduksjon av klimagasser innen 2030.

Lederposisjon

Årets undersøkelse viser at 77 prosent av de spurte mener det er helt eller ganske riktig av Trondheim kommune å ta en nasjonal lederposisjon i klimaarbeidet. Like mange mener arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen vår bedre å bo i. I den første undersøkelsen fra 2017 svarte i underkant av 70 prosent det samme på disse to spørsmålene. 

Sterkt jordvern

Vern av dyrket mark har stått sterkt i Trondheim, viser tidligere undersøkelser. Nå har dette forsterket seg ytterligere. 

Dronefoto over Overvik og Ranheim

Vern: 72 prosent av utvalget svarer helt eller ganske enig på at vi ikke bør bruke dyrket mark til utbygging. Størst er motstanden blant de over 50 år. Her fra Overvik – der temaet er høyst aktuelt.

Andelen som svarer “helt enig” på at: “Vi bør ikke bruke dyrket mark til utbygging” har økt med 8 prosentpoeng. Og størst er motstanden blant aldersgruppen 50+.

Flere enn i foregående undersøkelser er dessuten helt enig at vi ikke bør bruke friluftsområder eller marka til utbygging.

Klimahensyn i valg

Ved å sammenholde svarene i de tre undersøkelsene som til nå er gjennomført (2017/18, 2019 og 2020), ser vi en gradvis endring i engasjementet på individnivå: Stadig flere oppgir at de i økende grad er villige til å ta klimahensyn i personlige valg.

På spørsmålet “I hvilken grad gjør du endringer i egen hverdag for å redusere dine egne klimagassutslipp i dag?” svarer 71 prosent at de gjør det i stor eller noen grad, mot 65 prosent i fjor.  Det er også en markant økning på de som svarer “i stor grad eller noen grad” på spørsmålet: “I hvilken grad vurderer du klimaeffekten av varer og tjenester du kjøper?” ( + 8 prosentpoeng for i “stor eller noen grad” siden 2019) 

Det er også flere som oppgir at de svært sannsynlig vil bytte til elbil ( + 8 prosentpoeng siden 2019).

Ombruk og reparasjon “in”

Trondhjemmere vil i økende grad reparere og ombruke. 88 prosent svarer “svært- eller litt sannsynlig” på spørsmålet om de vil reparere fremfor å kjøpe nytt.

To gutter fikser en kjøkkenmaskin under fiksefest på et av Trondheims bibliotek

Fiksere: Sigurd Hellesvik (t.v.) og Mats Formo gikk drastisk til verks for å få åpnet en kjøkkenmaskin under en fiksefest i januar i fjor. Men med hell. Foto: Unni Skoglund

 Ungdom er mer villige enn tidligere til å kjøpe brukt istedenfor nytt. Mens folk i aldersgruppen 30-39 år er mest opptatt av å kjøpe brukt fremfor nytt. 

 

Korona-effekten

Siden forrige innbyggerundersøkelse har korona-effekten trolig slått inn: Årets undersøkelse viser at flere vil fly mindre (Svært sannsynlig: + 14 prosentpoeng siden 2019. Litt sannsynlig + 10 prosentpoeng). Det er de over 50 år som tilkjennegir sterkest skepsis til å fly, viser svarene.

Julestjerna til Luftforsvaret - fly fra Luftforsvaret flyr over landet i stjernefomasjon desember 2019

Korona-effekt i lufta: Flere vil fly mindre, viser undersøkelsen fra september i år, sammenholdt med undersøkelsen fra februar-mars i fjor. Bildet viser Luftforsvarets overflyvning av Trondheim i julestjerneformasjon i desember i fjor.

 Kollektivtrafikken kan også ha blitt påvirket av koronaen: Andelen kollektivreisende har gått ned med 5 prosentpoeng siden forrige meningsmåling, i mars 2019. Ungdom vil i større grad enn andre reise kollektivt til jobb. Ungdom vil også kjøre mindre bil, men er samtidig den gruppen som i minst grad har bil. 

–  Kanskje er det slik at mange unge etter hvert velger andre eierformer på bil enn de eldre generasjonene? Blant de under 30 år svarer 53 prosent at de er helt eller ganske enig i at de ville benyttet seg av bildeling, dersom det fantes en slik ordning der de bor, sier avdelingsleder Hans-Einar Lundli i  Miljøenheten.

Trafikk og bompenger

Spørsmål om trafikk gir også en del interessante funn: Flere enn tidligere svarer at de “er ganske enig” i at trafikkbelastningen er for stor i Trondheim generelt (36 prosent, det er opp 6 prosentpoeng siden 2019). 

biler og busser sammen med syklister i Trondheim

Trafikk:Halvparten av oss mener trafikken inn til Trondheim bør reguleres etter hvor mye den forurenser byen.

21 prosent svarer “helt enig på dette spørsmålet i år, mot 20 prosent i fjor. Flere enn tidligere svarer “ganske enig” i at trafikken inn til Trondheim bør reguleres etter hvor mye den forurenser byen (+6 prosentpoeng). Og flere er ganske enig at Miljødifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel (+ 6 prosentpoeng).

Har du lest disse sakene?