Litt smarter
Klimahyl på Jakobsli
Kjendisfaktor: Markus og Helle fra “Ikke gjør dette mot klimaet” ble tatt imot slik tv-stjerner gjerne gjør når de gjester sine fans; det ble trengsel foran scenen.
Allerede når Markus og Helle fra “Ikke gjør dette mot klimaet” entrer skolegården høres klimabrølet – eller rettere sagt klimahylet – på Jakobsli skole. Det blir nemlig rene Beatles-tilstander når elevene flokker seg rundt de unge NRK-stjernene, som høsten 2021 har utsatt seg for en rekke spektakulære stunts i klimaets tjeneste.
De to unge programlederne fra NRK-serien fortalte de spente elevene hvordan det var å være med i TV-serien, og om hva vi alle kan gjøre for å unngå disse scenariene i framtida, og under meet & greet i storsalen på Jakobsli skole satt spørsmålene fra elevene løst.
– Ka va det artigste å vær med på?
– Og det skumleste?
– Einn det hæsligste??
– Da Markus ikke hadd teipa sæ godt nok, og fikk masse bæsj i hansken!
Høylydt fnising og skrekkblandet fryd sprer seg blant elevene. Alle har sett episoden hvor programlederne fysisk svømmer i kloakk, for å demonstrere hvilken påvirkning klimaendringene kan ha på vann- og avløpssystemene våre.
Gjennom samarbeidet med Grønn barneby har Jakobsli skole brukt NRK-serien aktivt for inspirere elevene til å bry seg om klima og miljø på skolen.
– Nyttig å bruke i undervisninga
– Vi er engasjert i dette arbeidet fordi vi synes det er både viktig og riktig at neste generasjon blir bevisst på det viktige temaet, sier rektor Jonas Lilleås Larsen.
– Vi har et veldig aktivt miljøråd her på Jakobsli, som gjennom året er flinke til å motivere særlig de yngste elevene til å lære om miljøarbeid. Vi ser også at det styrker fadderordninga vår, gjennom at det styrker samarbeidet mellom de ulike alderstrinnene.
Avdelingsleder Inger Margrethe Moe, som jobber tett med å utvikle miljørådet ved skolen, sier elevmedvirkning er en viktig bærebjelke i arbeidet:
– Rådet bestemmer mange av oppgavene sine sjøl. De setter seg ned, og diskuterer hvordan vi kan gjøre skolen vår enda bedre med tanke på klima og miljø.
Ungene i miljørådet er også sjøl tydelige på hva jobben går ut på:
– De minste kan minst
– Vi jobber for at vi skal få bedre klima på skolen og for at andre også skal bli inspirert til å gjøre det samme. Og lærer bort om kildesortering til de minste, de som ikke har lært det ennå.
– Vi har laga en presentasjon om kildesortering, hva som skal hvor og sånn. Den skal vi presentere i klassene til de som er yngre enn oss.
– Er den vanskelig, jobben dere har fått?
– Den er spennende, og morsom. Og når man synes det er morsomt, blir det mye lettere! Det er lettere når man kan det, og har gjort det før. Da blir det gøy.
– Noen har kanskje ikke lyst til å lære det, fordi man må tenke seg om. Det går mye fortere å bare kaste søpla i én søppeldunk. Men det er ikke så bra for klimaet da.
– Har dere et stort miljømål for skolen deres?
– Egentlig at alle skal være veldig opptatt av miljøet. Det er nok de minste som kan minst, så det er der vi har størst jobb å gjøre!
Koordinator Roy-Inge Sivertsen i Grønn barneby skriver gjerne under på at akkurat den jobben er stor:
Nøkkelfaktoren for lokal klimasuksess
– Dette er veldig fint for oss i Grønn barneby. Det er dette vi jobber med hver dag når vi driver med klima- og miljøopplæring for barn og unge. Grønt flagg-sertifiseringa som vi er norgesmester på. De fleste flaggene henger faktisk i Trondheim, rundt omkring på enhetene våre. Så å kunne være med på dette er helt fantastisk, sier han.
– Hva gjør at Trondheim her så gode på dette?
– Det er ei gammel historie – Det var Blekkulfs miljødetektiver som i sin tid utfordra de store byene på å lage grønne barnebyer. I Trondheim fikk man forankra dette gjennom et politisk vedtak, og siden den gang har vi jobbet aktivt med klima- og miljøopplæring blant barn og unge, forteller Sivertsen.
– Det er helt fantastisk å se engasjementet blant de unge vi har sett her i dag – at de har lært så mye, og kan så mye – det er godt å høre. Det gir håp!