Bakgrunn

Det var i 2016 at tanken om et nytt samfunnshus og museumsbygg ved Klæbu bygdemuseum på Teigen ved Selbusjøen kom til. Bygget skulle være i tradisjonell trekonstruksjon. Takket være et godt og tett samarbeid mellom Klæbu Historielag, studenter og ansatte ved Tradisjonelt bygghåndverk på NTNU og arkitektene i Brendeland & Kristoffersen står det nå et flott, lite hus for hverdag og fest på Teigen.

Lokale materialet og mye dugnad

Bygget er satt opp med den tradisjonelle konstruksjonsteknikken «trøndersk sperreverk». Mesteparten av treverket er hentet fra skog i nærområdet, og er lokalt tilvirket for hånd. Bygget er i all hovedsak kommet til gjennom utallige dugnadstimer nedlagt av historielagets medlemmer og andre engasjerte i lokalsamfunnet. I tillegg har studenter ved «Tradisjonelt bygghåndverk» på NTNU gjort en solid innsatsen gjennom vinteren 2017. Arkitektene ved Brendeland og Kristoffersen har tegnet bygget, og har hatt meget tett oppfølging av alle arbeidsoperasjoner og detaljvalg fram til ferdig bygg.

Juryen mener prosjektet utmerker seg ved at det er de involvertes kompetanse og engasjement som har lagt rammene for arkitekturen, og ikke motsatt. Resultatet er et bygg som har gjennomtenkte og enkle designgrep. Slik har det vært mulig for Klæbu historielag og studentene ved linjen for tradisjonshåndverk på NTNU, å gjøre mye av snekkerarbeidet selv. Dermed kunne prosjektet realiseres innenfor relativt begrensede økonomiske rammer.

– Det ligger et imponerende antall dugnadstimer bak prosjektet, kan Alf Steinar Tømmervold fra Klæbu Historielag fortelle. Han tilføyer at smittevernrestriksjoner gjorde det vanskelig å samles til dugnad og at prosjektet derfor har tatt lengere tid enn planlagt.

Juryen trekker frem hvordan det unike samarbeidet og dugnadsarbeidet har bidratt til å skape flere verdier enn bare et bygg. Utvikling og overføring av kunnskap, nennsom forvaltning av lokale naturressurser, samhold, eierskap og forankring til stedet fremstår som viktige ringvirkninger av prosjektet, skriver juryen.

Tradisjonell konstruksjonsteknikk

Bygget har mange kompliserte møter mellom moderne og tradisjonelle teknikker og uttrykk. Juryen berømmer omtanken som er lagt ned i utformingen av detaljene. Eksponeringen av konstruksjonsdetaljene gjør at bygget nærmest fungerer som en lærebok i eldre håndverksteknikk. Detaljene bidrar til å gi en unik karakter til det store, ellers enkle rommet.

Arkitektene, Geir Brendeland og Olav Kristoffersen fra Brendeland & Kristoffersen arkitekter, begge også professorer på NTNU, anser bygningen nærmest for å være et museumsobjekt i seg selv.

– Trekonstruksjonen er synlig både fra innsiden og utsiden og kan studeres i minste detalj av besøkende. Arkitekturen er spesielt utviklet for å gjøre dette mulig, sier Geir Brendeland.

Et vakkert rom

Samfunnshuset er uisolert og skal primært benyttes vår, sommer og høst. Det er kun et stort rom, med et lite rom for toaletter og kjøkkenkrok. Juryen påpeker i sin begrunnelse at bygget er enkelt og funksjonelt, men at hovedrommet likevel er et svært vakkert rom. Den særegne konstruksjonen og landskapet rundt får spille hovedrollen i rommet. De store landskapstrekkene rundt Selbusjøen synes godt ved at rause vindusfelt følger hele byggets omkrets. Slik skapes en sterk forbindelse mellom ute og inne.

Den særegne konstruksjonen og landskapet rundt får spille hovedrollen i rommet. – Juryens begrunnelse

Et hus for mange anledninger

– Vårt mål med prosjektet har vært å skape et samfunnshus på Teigen som gir gode rammer for meningsfylt fellesskap for alle aldersgrupper i Klæbu, forteller Brendeland. 

Lokalsamfunnet har med det nye bygget fått et lavterskeltilbud hvor det kan samles inntil 160 personer til fest og sosialt samvær. Bygget er også tenkt som et tilbud for de som besøker området for en skogstur. Historielaget stiller ut historiske objekter som forteller om livet som har vært i Klæbu. Takket være de rause vindusflatene kan besøkende se utstillingen selv når det er stengt.

–Brendeland og Kristoffersen påpeker at et slikt samfunnshus på mange måter er «work in progress» – også fysisk.

– Huset vil aldri bli ferdig. Møblering, inventar og tilrettelegging utendørs vil være en pågående prosess og utvikling som skal være en del av historielagets og ulike ildsjelers virksomhet i mange, mange år framover, sier Kristoffersen.

Et Samfunnshus på Teigen skal gi gode rammer for meningsfylt fellesskap for alle aldersgrupper i Klæbu!

En verdig prisvinner 

Byggeskikkprisen har noen faste kriterier som prosjektene vurderes ut i fra. Juryen mener at prosjektet på Teigen svarte godt ut mange av disse kriteriene. Samfunnshuset på Teigen er derfor en verdig vinner blant en rekke andre gode prosjekt som ble vurdert.

Det påpekes at materialbruk og utforming er av en slik kvalitet at prosjektet bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Samtidig ivaretar det Trondheims egenart. I tillegg tilbyr det nye bygget et sted å samles i lokalsamfunnet. Det kan derfor bli et positivt tilskudd til folks dagligliv og nærmiljø, samtidig som det er av en slik attraksjonsverdi at det vil kunne tiltrekke seg besøkende utenfra.

Juryen skriver videre at bygget med sin fleksibilitet og robusthet, bruk av kortreiste materialer, sin samarbeidsdrevne- og dugnadsbaserte byggeprosess, er et viktig innspill til hvordan vi kan tenke mer helhetlig rundt bærekraftig byggeri. Juryen trekker frem hvordan prosjektet inspirer og viser hva som er mulig å få til med relativt enkle midler når gode krefter jobber sammen.

– Prosjektet på Teigen viser på et forbilledlig vis hvilket potensiale som ligger i å forankre et byggeprosjekt i lokalsamfunnet og hvordan dette kan skape sosiale fellesskap, stolthet i et lokalsamfunn, bidra til å overføre kunnskap mellom fagfolk og generasjoner og samtidig skape et unikt bygg med høy kvalitet, skriver juryen i sin begrunnelse. 

Bygget består av et hovedrom med rause vindusflater og synlig konstruksjon.

I Arkitektenes hus i Brattørgata 4 kan du se en utstilling over vinnerprosjektet.

Her kan lese hele juryens begrunnelse og se tidligere vinnere av Trondheim kommunes Byggeskikkpris