Bymeninger

Urbane Trondheim – den perfekte kombinasjonen av bymiljø og miljøby

Del denne artikkelen

Tett, blått og grønt: Ole Wiig ser for seg at det kan bo 10 000 mennesker på Brattøra i 2050. Sentralt i bydelen ligger en ny bypark. Narud Stokke Wiig (NSW)/Rift

Vi kan bli 100 000 flere trondhjemmere i 2050. Da trenger vi en skikkelig byutviklingsstrategi, skriver Ole Wiig i denne kronikken.

Tekst
Ole Wiig
Foto
Narud Stokke Wiig (NSW)/Rift

For å kunne møte den sterke urbane tidsånden trenger Trondheim en bevissthet rundt byfortetting og en skikkelig byutviklingsstrategi.

En slik strategi bør åpne for urban boligbygging, og omfatte alle byens tilbud og aktiviteter. Her må det legges til rette for mange nye arbeidsplasser innen forskning og utdanning, kultur og service, håndverk og lettere industri. Her må legges det også til rette for trygge og attraktive oppvekstsvilkår med nærhet til sjø – og alle tilbudene i Midtbyen.

De som styrer Trondheim bør ha langt større ambisjoner på byens vegne enn det som hittil har kommet til uttrykk.

Ole Wiig

Ambisjon: Europas mest attraktive by
Ubalansen mellom bolig og næring har økt de senere årene, og Brattøra er blitt en amputert bydel som først og fremst lever livet sitt på dagtid. Nå må det hovedsakelig satses på å bygge boliger – mange boliger – for å skape en komplett storby som folk både kan arbeide, bo og leve i.

De som styrer Trondheim bør ha langt større ambisjoner på byens vegne enn det som hittil har kommet til uttrykk. Trondheim bør ha ambisjon om å bli Europas mest attraktive by. Det krever en framtidsrettet sentrumsutvikling.

Det redskapet byens politikere har til rådighet er store sentrumsnære arealer mot sjøen som er perfekt egnet for en miljøvennlig byomforming. En slik transformasjon vil gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide i Trondheim, og være et svært lønnsomt prosjekt for både kommunen og byens innbyggere.

Nye Nyhavna: Slik ser arkitekt Ole Wiig for seg nye Nyhavna. Her gjennom et perspektiv av Nyhavna med mange nye boliger sett fra Nidelva.

Nye Nyhavna: Slik ser arkitekt Ole Wiig for seg nye Nyhavna. Her gjennom et perspektiv av Nyhavna med mange nye boliger sett fra Nidelva.

34 000 nye innbyggere på Nyhavna og Brattøra
Arkitektfirmaet vårt, Narud Stokke Wiig, har i et prosjektsamarbeid med boligbyggelaget TOBB beregnet at det vil være fullt mulig å skape gode boliger for 24 000 mennesker på Nyhavna, innimellom mangeartede tilbud. Dette er langt mer ambisiøst enn kommunens forslag om 4000.

Området er stort. Det er mange ganger så stort areal som Aker brygge og Tjuvholmen til sammen. Den høye utnyttelsen oppnås ved en tett og variert bystruktur, og med snitthøyder som framgår av perspektivet sett fra elverommet. Her blir det også plass til sosial infrastruktur som skoler, barnehager og grøntområder.

Bypark på Brattøra: Slik ser Ole Wiig for seg en ny situasjonsplan Brattøra med en bypark midt i området.

Bypark på Brattøra: Slik ser Ole Wiig for seg en ny situasjonsplan Brattøra med en bypark midt i området.

Ønsket om 10 000 mennesker på Brattøra er heller ikke vanskelig å imøtekomme. Bare randbebyggelsen som omkranser den nye «Byparken» inneholder boliger for 5000 mennesker.

Løsningen: Trondheim 50-50
Det vil også bli plass til minst 9000 flere mennesker i Midtbyen. Bare på Leüthenhaven er det plass til 1000 mennesker innenfor samme høyde som dagens museumsplassbygning, og med en bydelspark i tillegg. Det vil naturligvis være mulig med innbyrdes justering av tallene, men totalt sett vil det være plass til 50 000 flere mennesker i Midtbyen og sentrum med utvidelse mot sjøen innen 2050, som inspirasjon for forslaget «Trondheim 50-50».

Trondheim 50-50: Slik ser Ole Wiig for seg fordelingen av 50 000 nye mennesker bosatt i sentrumsnære områder i Trondheim fram mot 2050.

Trondheim 50-50: Slik ser Ole Wiig for seg fordelingen av 50 000 nye mennesker bosatt i sentrumsnære områder i Trondheim fram mot 2050.

Det er regionbyen Trondheim som skal urbaniseres og gjøres attraktiv. Sentrum og de attraktive omkringliggende områdene skal knyttes sammen til en attraktiv by som ingen andre kan matche: Sentrum og omland hånd i hånd og med plass til 100 0000 mennesker innen 2050. En slik balansert plan er nødvendig for å kunne tilby hensiktsmessige boliger til alle kategorier av boligsøkende i trondheimsområdet og for å unngå at det blir et knapphetsgode med dertil høye priser.

«Trondheim 50-50» betyr derfor ikke at vi kan glemme boligutvikling i randsonen, og med en betydelig boligutvikling på Nyhavna må kommunen også allokere områder som er tilstrekkelig for næringsformål.

Som urban drahjelp, og ikke minst for å skape et ønsket mangfold i urbaniseringen, velges ofte viktige kulturbygg som katalysatorer, som eksempelvis Kilden i Kristiansand, Elb Harmonie i Hamburg (under bygging), Stormen i Bodø og kulturhuset på kaia i Svolvær.

  • Bydel Tordenskiold: Arkitekt Wiig foreslår å legge en nye bydel til Vestre kanalhavn, under navnet Tordenskiold. Her mener han det er plass til 1500 flere bosatte. Illustrasjonen viser en nye bro som binder området sammen med Midtbyen.

  • Bydel Tordenskiold: Arkitekt Wiig foreslår å legge en nye bydel til Vestre kanalhavn, under navnet Tordenskiold. Her mener han det er plass til 1500 flere bosatte. Illustrasjonen viser hvordan situasjonsplanen er tenkt for området.

En ny kunnskapsring 
Universitetsbyen Trondheim, nå med Norges største universitet, åpner for ytterligere muligheter ved å knytte fagmiljøene og studentarenaene sammen med St. Olavs Hospital og Midtbyen. Her bør det kunne skapes boliger for alle, også for studenter! Det store potensialet som ligger i utviklingen av det «nye» universitetet må også kunne utnyttes i en bevisst integrering av universitetet i byens urbane utvikling, som på Harvard og Yale hvor universitetscampusene inngår som naturlige deler i byveven.

Det er nærliggende å tenke på Torvet som origo for byens utvikling. Med Olav Tryggvason som passerspiss vil en sirkel favne Marienborg, St. Olavs Hospital, Gløshaugen, Marinteknisk senter og Nyhavna, alle med tilnærmet lik avstand til Torvet.

Med den «nye» universitetsbyen Trondheim vil en ny kunnskapsring kunne trekkes – nå med passerspissen i hovedbygningen på Gløshaugen som det nye origo for utviklingen. Denne nye kunnskapsringen vil også favne Nyhavna og resten av havneområdet. La den nye kunnskapsringen legge grunnlaget for en mer storstilt urbanisering av Trondheim med 100 000 nye innbyggere i 2050.

Ny kunnskapsring: Skal Torvet eller Gløshaugen være origo for byens videre utvikling? Ole Wiig ser for seg en ny og større kunnskapsring som kan favne urbaniseringen av Trondheim med 100 000 nye innbyggere i 2050.

Ny kunnskapsring: Skal Torvet eller Gløshaugen være origo for byens videre utvikling? Ole Wiig ser for seg en ny og større kunnskapsring som kan favne urbaniseringen av Trondheim med 100 000 nye innbyggere i 2050.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?