Du har kanskje lagt merke til det, det nye landområdet som har dukket opp på Nyhavna i Trondheim. Det vokste fram i løpet av noen måneder i fjor, og ligger nå ute i bassenget som en betydelig utvidelse av Kullkranpiren.

Området er på rundt 5000 kvadratmeter og danner grunnlaget for et nytt og attraktivt landareal i en bydel som i løpet av de neste årene vil gå gjennom en rivende utvikling.

Gjenbruk av forurenset sjøbunn

Det spesielle med det nye landområdet er at det er bygd opp av forurenset masse fra sjøbunnen utenfor Brattøra og i Nyhavna.

Strandkantdeponi: Illustrasjonen viser et tverrsnitt av strandkantdeponiet. Forurenset sjøbunn graves opp og fylles i såkalte geotekstilbager. Størrelsen på det nye landarealet er på fem mål (Illustrasjon: Paranode).

Årtier med båttrafikk, verksted- og skipsindustri har satt sine spor, og sjøbunnen inneholder miljøgifter og tungmetaller som ingen ønsker skal spre seg oppover i næringskjeden slik at de havner på matfatet vårt.

Et storstilt oppryddingsarbeid i regi av prosjekt Renere havn er derfor i full gang. Et område på 400 000 kvadratmeter er i ferd med og renskes ved at sjøbunnen dekkes til med et tykt lag av ren, knust kalkstein.

Noen steder, som i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna, må den forurensede sjøbunnen graves opp (mudres) før tildekkingen kan starte. Dette gjøres for at farvannet skal blir dypt nok for båttrafikken etter at kalken har lagt seg på bunnen.

Til sammen 75 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn skal mudres og deretter forsvarlig lagres i to deponi, et sjødeponi og et strandkantdeponi. En tredjedel av massene som er hentet opp er nå plassert i strandkantdeponiet og utgjør det nye landarealet på Nyhavna.

Video timelapse: Se hvordan strandkantdeponiet blir bygd på 40 sekunder:

Robuste deponier

Massene i deponiet er til dels svært forurenset og inneholder miljøgifter som PAH, PCB og TBT (se faktaboks) i tillegg til tungmetaller som kvikksølv, kobber, sink og arsen.

Selv om det alltid vil være en risiko knyttet til deponier, er sjansene for spredning likevel vesentlig mindre enn om massene ble liggende på sjøbunnen til evig tid.

– Deponiet er bygd opp av en steinmolo. En filterduk og filtersand er lagt på innsiden for å hindre at miljøgiftene lekker ut. For å utnytte volumet maksimalt, er forurensede masser, sammen med ren sand, fylt i geotekstilbager som er brukt som kjerne i moloen. Deponiet har til slutt filterlag og membran på toppen, forklarer prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.

Nyskapende: En geobag er en sekk som består av en finmasket geotekstil. Geotekstilen forhindrer at forurensede partikler kommer ut og blander seg med rene masser. Bagene utgjør kjernen i deponiet.

På utsiden av deponikanten er det bygd bølgevern av store steiner. På toppen ligger en halvannen meter tykk steinfylling.

– Begge deponiene er svært robuste. De er designet slik at filtermassene over tid ikke vil bli utsatt for stor slitasje. Beregnet levetid er minimum 100 år, sier Salomonsen.

Innovativ gjenbruk

Ideen om gjenbruk av forurenset sjøbunn i geobager slik det er gjort i Nyhavna, var ny her til lands og betraktes som innovativ.

Arbeidet med å fylle geobagene med leirholdige og klebrige sedimenter ble imidlertid noe mer utfordrende en først antatt, og det ble derfor nødvendig å supplere med bager som ble fylt med ren, gjenbrukt sand.

Joris Van Nederkassel fra hovedentreprenøren Envisan mener prosjektet benytter den forurensede sjøbunnen på en nyskapende måte.

–Å fylle geobager med forurenset masse er ikke mye brukt. Renere havn har valgt en innovativ metode, sier Van Nederkassel.

Kontor, boliger eller barnehage?

Hva det nye landarealet skal brukes til er ennå ikke bestemt, men området vil inngå i den nye kommunedelplanen for Nyhavna som skal opp til politisk behandling i løpet av våren.

Miljøgifter: Havna i Trondheim er sterkt forurenset av tungmetaller og miljøgifter etter tidligere industri, kloakk og annen avrenning fra land. Nå ryddes det opp.

Planen legger føringer for en sentrumsnær og urban bydel hvor både boliger, næringsvirksomhet, parkanlegg og service- og kulturtilbud skal ha en naturlig plass.

Slik strandkantdeponiet er bygd vil det kunne brukes til både både kontor, industri og park, og kanskje også boliger og barnehager.

En slik samfunnsnyttig bruk av deponiet er også i tråd med oppfordringen fra Miljødirektoratet.

– Vi er svært fornøyd med at strandkantdeponiet gjør at vi nå får en større gevinst i tillegg til å rydde opp i sjøbunnen. Slik skaper vi et attraktivt miljø både over og under vann, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.

Dette er gjort så langt i prosjekt Renere havn

• Ilsvika, Brattørbassenget og Vestre Kanalhavn (mellom Skansen og Ravnkloa) er mudret og tildekket med 40-60 cm ren, knust kalkstein.
• 200 000 av totalt 400 000 kvadratmeter sjøbunn er tildekket.
• 70 000 av 75 000 kubikkmeter masse er mudret og lagt i deponi.
• Kanalveggene i Gryta (området lengst øst i Kanalen) er forsterket med 90 meter stålspunt på begge sider.
• Lusparken ved Gryta blir større og bilfri våren 2016.
• Nytt land på 5000 kvadratmeter er bygd på Nyhavna.

Videre framdrift

• Mudring i Gryta vil pågå fram til midten av februar.
• Tildekking i Kanalen vil skje fra februar og skal være ferdig til båtsesongen starter.
• Prosjekt Renere havn skal være ferdig sommeren 2016.

I bybildet: Prosjekt Renere havn forteller byens befolkning hva som skjer i havneområdene og hvorfor.