Lilleby skole har vært boltreplassen til mang en «Lamo-unge» oppigjennom tidene, og flere skal det bli. Østbyen opplever en enorm tilflytting, og for å kunne huse samtlige av bydelens barn i skolealder, skal blant annet den verneverdige murbygningen i Ladeveien 1 bygges om.

I første omgang skal elevkapasiteten økes fra 200 til 300 elever, og på sikt til i overkant av 500. I den forbindelse skal også skolegården og uteområdene oppgraderes, og det er her elevene kommer inn i bildet. For hva er egentlig viktig å ha i en skolegård? Og hvordan kan skolegården bli et sted hvor det er godt å oppholde seg – også etter skoletid?

Ronja-Marie Meyer fra Ungdommens Bystyre er imponert over den gode prosessen på Lilleby. Foto: Sara Husby

Overraskende god prosess

– Aller mest ønsket vi oss at skolen skulle fortsette å være her. Når det ble sånn, begynte vi å ønske oss andre ting. Vi har foreslått masse forskjellig, blant annet sykkelbane og basket, og det blir det.

Det forteller Ahmed fra 5. trinn. Sammen med jevngamle Jenny Marie, og Muna og Ola fra 6.trinn, viser han oss rundt i den, per nå, ganske rotete skolegården. Lilleby-elevene har aktivt deltatt og gitt innspill i oppstarten av arbeidet med ny utomhusplan for skolen sin. Dagens skolegård har lenge hatt behov for oppgradering, og da spesielt de store asfaltflatene som i dag brukes til riggplass og parkering.

– Det at biler kommer kjørende inn på skolegården, synes mange av barna er skummelt, så det har vi foreslått at tar slutt, forteller Ronja-Marie Meyer fra Ungdommens Bystyre (UB). Hun går i 9. trinn på Rosenborg ungdomsskole, og synes medvirkningsprosessen på Lilleby har vært overraskende god:

– Prosjektlederne har vært flinke til å høre på alle elevene. Ja, jeg er faktisk imponert over at de voksne virkelig har klart å se oss.

At det er viktig å lytte til skolens egne elever i slike prosesser, støttes av Barnas representant i plansaker, Rune Sandmark fra Fagenhet for oppvekst og utdanning.

– Barn og unges medvirkning er nedfelt både i FNs barnekonvensjon, nasjonalt lovverk og i veiledere, og det er svært viktig at barn og unge får uttale seg om saker som angår dem selv. De er dessuten eksperter på arenaer hvor de oppholder seg mye, som skole, idrett, kultur og nærmiljø, og har dermed viktig lokalkunnskap som er av betydning for planleggingen. Gode medvirkningsprosesser stimulerer til økt samfunnsengasjement og deltakelse, og god planlegging og tilrettelegging derfor er svært viktig.

Les også sakene om at ungdom vil gjerne bli hørt og hva som skjer når de får bestemme.

Flerbruk = mer bruk

På Lilleby er de for lengst i gang med å bære ut møbler og inventar. Når skoleklokka ringer ut begynner den omfattende oppussingsjobben.

– Vi skal nemlig pusse opp både inne og ute, forteller Ola fra 6. trinn.

Han og Ahmed har begge deltatt på møter med arkitekt og prosjektledelse. I tillegg har representanter fra alle klassetrinn kommet med sine ønsker via elevrådet, og representanter fra Ungdommens Bystyre har vært inne for å kvalitetssikre prosessen, blant dem Ronja-Marie.

– Vi har foreslått en låneordning av sykkelutstyr og verktøy i tilknytning til den nye sykkelbanen. Og så har vi foreslått å dyrke for eksempel urter og grønnsaker i de områdene av sykkelbanen som har gress. Det vi dyrker kan vi bruke blant annet i mat og helse, forklarer hun.

Ved utbyggingsprosjektet på nye Lilleby skole, ble elevråd og brukergruppe tidlig tatt med inn i medvirkningsprosessen. Trondheim kommune har utarbeidet rutiner hvor både Ungdommens Bystyre – som formelt høringsorgan – og elevrådene har aktive roller i byutviklingen.

– Vi opplever at det er størst påvirkningsmulighet i tidlig planfase, og på den måten var dette et supert eksempel for tilrettelegging på barn og unges premisser, sier Rune Sandmark.

Viktig å involvere alle elevene

Også skolens egne ansatte er fornøyde med medvirkningsprosessen. Nils Ola Aspaas forteller at det hele tiden har vært viktig å tenke på alle barna, både de små og de store.

– Vi har vært opptatt av å involvere alle elevene, det er tross alt deres skolegård. Når den nye skolegården er klar, ønsker vi at det skal bli et godt sted å oppholde seg. Målet er at det skal være god aktivitet her, også på ettermiddag og kveldstid, sier han.

Elevene har hatt mange innspill til oppgraderingen, og selv om det er mye som blir nytt, har de også noen favoritter som ikke skal røres.

– Som for eksempel det området vi kaller «den hemmelige skogen», som mange av barna har ytret et sterkt ønske om å beholde slik den er i dag. Og sånn blir det, forteller Aspaas.

Med sommerferien bare noen uker unna, er det med andre ord bare å begynne å glede seg for Lilleby-elevene. Etter planen skal alle være på tilbake på Lilleby etter ca. et år på Brøset.

Eller, det vil si nesten alle:
– Det er jo typisk at når skolegården vår endelig blir kjempefin, får jeg ikke oppleve det. Jeg går jo i sjette og skal begynne på ungdomsskolen før den er ferdig, avslutter Ola.