Levende by
Nina og Rita dyrker på bestilling
Grønne fingre: Nina Søfteland Lie (t.v) og Rita Paltiel har gjort interessen sin til en levevei. Små-skalaproduksjon av grønnsaker på leid mark er lærerikt, klimasmart og bidrar trolig til mindre matsvinn.
I markedshagen til Nina Søfteland Lie på Voll gård, dyrker hun og samarbeidspartneren Rita Paltiel på bestilling. Det gir bedre ressursutnyttelse og mindre matsvinn. I et større perspektiv kan denne måten å dyrke på være et bidrag i bekjempelsen av sult.
– Det gror godt nå, etter en litt sen start i en kald mai, sier Rita Paltiel. Bøyd over sukkererter og salat, i Ninas leide åkerlapp på Voll Gård, deler Nina Søfteland Lie og Rita Paltiel sine tanker om hvordan urban dyrking kan være et bidrag i bekjempelse av sult.
Det handler om ressursutnyttelse; tenke totalutnyttelse av råstoff og restråstoff. Om å dyrke det som faktisk forbrukes – og gjøre det kortreist. Og det handler om jordhelse; høster du av jorda må du også gi noe tilbake til den, slik at jordsmonnet får næring til neste avling. Dette er hva bærekraftig jordbruk går ut på: Forbruket av ressurser må ikke overskride naturens evne til å reprodusere eller erstatte ressursene. – Vi må tenke på hele naturens kretsløp, å forsøke bruke mest mulig lokale ressurser i matproduksjonen, sier Nina.
Robust hage
Markedshagen er en forholdsvis liten åkerlapp. Her produseres det for at avlingen skal gi inntekt. Konseptet går ut på å selge til kunder i geografisk nærhet- uten mellomledd. Kundene er først og fremst de faste kundene i Trondheim; restaurantene Fagn, Spontan mat- og vinbar, Kraft Bodega, To Rom og Kjøkken, og en kantine på St. Olavs Hospital. Håpet er å få på plass salg til privathusholdninger også.
– Vi dyrker på bestilling fra kokkene – både arter og mengde. Det gir mindre matsvinn, samtidig som vi velger planter der alt eller det meste kan brukes til mat, sier Nina. Snøfallet midt i våronna i år, kunne fort ha gjort stor skade. Men det gikk greit, forsikrer de to.
– Vi dyrker variert i markedshagen. Da står vi også mer stødig opp mot klima og skadedyr, sier Nina.
Oppskrift på mat til flere
På NTNU tilbys faget bærekraftig matproduksjon. Førsteamanuensis og emneansvarlig i faget, Eirin Marie Skjøndal Bar, gir sin tolkning av hva faget dreier seg om, dersom en knytter det til bærekraftsmålet å utrydde sult:
– Emnet bærekraftig matproduksjon handler om å forstå at globale endringer, og globale problemstillinger som FNs bærekraftsmål tar tak i, at disse må omsettes til konkrete handlinger. Og skal det skje endring, må handlingene til sist gjennomføres lokalt. Dette betyr at studentene må se sammenhengen mellom utfordringene globalt, og hvordan konkrete valg og handlinger de tar når de kommer ut i jobb i næringsmiddelindustrien, til slutt har innvirkning på om en beveger seg i retning av å nå bærekraftsmålene, sier Eirin.
Hun viser til et eksempel: Ved å øke utnyttelsen av råvarer i det globale matsystemet, reduseres det totale behovet for å produsere mat. Ressursutnyttelse påvirker hvor mye bonden må dyrke på lokalt nivå, og hvor mye bedriften trenger å produsere og importere av ressurser. – Det får positive konsekvenser for hele verdikjeden. I tillegg kan kunnskap og teknologi deles med andre bedrifter andre steder i verden. Slik kan en øke utnyttelsen av ressurser og dermed produsere mer mat til flere mennesker, samtidig som en reduserer belastningen på miljøet lokalt og globalt, sier Eirin Marie Skjøndal Bar.
Eksempelet i Rwanda
Tilbake i grønnsaksåkeren der Nina og Rita luker bort siste dagers fremvekst av ugress. Eirins eksempel synes å ha mye fellestrekk med det Rita kan fortelle om foreldrenes prosjekt i Rwanda: Det startet med et kaffe-prosjekt, men har nå blitt et lokalt utviklingsprosjekt. En del av inntektene fra kaffeproduksjonen genereres tilbake til de lokale bøndene. De får dermed kapital, som igjen gjør det mulig å dyrke næringsrik mat – også til eget bruk.
Leve ut en drøm
Kollegaene Nina og Rita har funnet sammen i et arbeidsfellesskap med felles interesse for dyrking. For to og et halvt år siden flyttet Rita fra Oslo til Trondheim. Den gang ble hun intervjuet av Trondheim2030.no, også det på Voll gård i forbindelse med at hun var på gården for å lære mer om dyrking.
Den gang sa hun at hun ønsket seg bort fra fulltid ved datamaskinen, og i stedet leve ut en drøm om å jobbe 50 prosent av arbeidstiden å dyrke og jobbe mer praktisk. Hvordan har det gått?
Urter til folket
– Det er litt kult. Det ser ut til å gå i den retningen. Det er fint å kunne jobbe med Nina som har markedshagen, kunnskap og kunder. Da har også jeg en inntektskilde. I tillegg jobber jeg med å etablere min egen urtete-bedrift. Jeg skal benytte meg av lokalt dyrkede urter. I år samarbeider jeg også med en økologisk produsent i Grindal som skal produsere urter for meg, og jeg samarbeider med en sanker. Selv har jeg fått laget et tørkerom/produksjonslokale i kjelleren. der jeg skal ha lageret også. I tillegg har jeg 20% stilling innenfor sosiale medier, samt en prosjektstilling for Øko-uka. Det begynner å likne litt 50- 50 nå. Drømmen min nå er at Nina og jeg skal dyrke på et større areal sammen – hun grønnsaker, jeg urter og at vi har hver vår bedrift, sier Rita Paltiel.