Litt smarter
Har deling og ombruk som livsstil
Valgte bort egen bil: Samboerparet Sara Brækhus Zambon og Helge Tjøstheim solgte bilen og kjøpte elsykkel med sykkelvogn og medlemskap i bilkollektivet i stedet.
Hva skal egentlig til i hverdagen for å leve med minst mulig klimafotavtrykk for en byfamilie? Familien Tjøstheim Zambon på Lade gjør det på sin måte – og sparer en god slant penger på det.
Familien Tjøstheim Zambon på Lade brenner for deling og ombruk. De er med i bilkollektiv, sykler, syr ødelagte klær og kjøper det meste brukt. Blant annet.
– Vi er veldig bevisste rundt ressursbruk, og har deling og ombruk nærmest i blodet, smiler samboerparet Sara Brækhus Zambon og Helge Tjøstheim.
Begge har miljøfaglig utdannelse og jobb i Miljødirektoratet.
Når familien leser artikler om tiltak man kan gjøre for å dele og ombruk, så kan de krysse av på det meste.
– Motivasjon er å redusere fotavtrykket vårt, spare penger og minske avfallsmengden vi produserer. Det er altfor mye som går nærmest rett på dynga, sier Sara.
Kjøper brukt
– Det er et overforbruk i dag, og altfor stort kjøpepress. Mange er for opptatt av at ting skal være nytt og fint. Vi mener det ikke er nødvendig å ha det plettfritt, sier Helge.
Når familien skal ha noe nytt undersøker de alltid først om det kan kjøpes brukt.
– Vi er flittige brukere av Finn.no og Facebook når vi trenger noe. Ofte finner vi ting til halvpris eller billigere, som ofte nesten ikke er brukt.
Datteren Vilma (6) har fått livsstilen inn med morsmelken.
– Det er ofte hun som tar initiativet til å kjøpe brukt. «Skal vi gå og se om vi finner noe på Finn», sier hun. Og det har alltid vært veldig stas å gå på loppemarked, forteller Sara.
I tillegg skaffer familien seg mye arvetøy til barna fra familie, kolleger, venner og bekjente. Og går noe i stykker prøver de alltid å reparere før det kastes.
– Er det hull i en bukse, så syr vi, og når buksene er helt utslitt blir de til shorts. Ødelagte skjorter blir pussekluter til sykkelrengjøring, forteller Helge.
Dyrker mat i hagen
Ute i hagen står Helge og luker i tomat- og greskkarplantene. Familien prøver å dyrke så mye de får til selv. Og variasjonen er stor: Potet, gulrot, rødbete, brokkoli, spinat, grønnkål, paprika, tomat og gresskar.
– Det handler om å redusere fotavtrykket, og så er det en glede å høste av det vi har dyrket selv, sier Sara.
Familien plukker også bær og frukt, som fryses ned eller syltes. I tillegg til å plukke i egen hage eller på bærtur får de av overskuddet til venner og bekjente.
– I år har vi også en plan om å henge opp en lapp på butikken for å høre om noen i nabolaget har overflod av frukt og bær som vi kan få komme og plukke, sier Sara.
Kaster aldri mat
Husholdningen er også opptatt av å redusere matsvinn, så datteren har lært seg å spise opp maten sin.
– Om det blir middagsrester synes hun det er helt greit å spise de til kvelds, forteller Helge.
Alle rester som ikke blir spist opp merkes med dato, og serveres under en ukentlig restemiddag. Og om det er ris eller grøtrester går de i brøddeigen.
– Jeg vet ikke om vi sparer så mye penger på det, men det sparer oss i hvert fall for mye dårlig samvittighet, sier Helge.
– Vi har ikke det minste matbudsjettet, men veldig lite går i søpla, supplerer Sara.
Tøybleier til minstemann
Oppe i taket over trappa opp til andre etasje henger det tøybleier på rekke og rad. Pappa Helge bretter med sønnen Mattis (6 måneder) på armen.
– I Norge er det forholdsvis dyrt å kjøpe tøybleier, men det finnes et stort bruktmarked, forteller Sara.
Det blir mange maskinvasker, men vi unngår veldig mye søppel.
– I tillegg bevisstgjør det ungen på at han gjør på seg, og det fører ofte til at man slutter med bleier tidligere enn de ellers ville gjort.
Solgte bilen
I 2016 bestemte Sara og Helge seg for å selge bilen. Nå har de elsykkel med sykkelvogn og medlemskap i bilkollektivet i stedet.
– Vi bruker ikke bil så ofte lenger. Før tok vi ofte bilen når vi skulle en tur på butikken, men nå som vi ikke har egen er det større terskel for å kjøre. På bilkollektivet ser vi kostnadene der og da, og så slipper vi alle de skjulte kostnadene. Vi fant ut at dette passer for oss. Det hjelper naturligvis at vi bor nært butikk, sentrum og jobb, sier Sara.
Bilkollektivet har parkeringsplass for 7 biler innenfor en kilometer, så det er mulig å skaffe bil raskt om det er behov.
– Jeg har regnet på det. Vi bruker rundt 5-600 kroner i måneden på bil. Det sparer oss med andre ord for masse penger. Og så slipper vi tanken på vedlikehold, service og vask. Dessuten forurenser vi mye mindre, sier Helge.
I tillegg til bilkollektivet benytter familien seg også av leiebil, returbil og Nabobil for lengre turer.
En livsstil
For familien handler bærekraft om å bruke ressurser på riktig og fornuftig måte og redusere overforbruket.
Sara og Helge leter alltid etter måter å gjøre ting mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig.
– Vi har valgt dette som en livsstil, men er klar over at det nok ikke passer for alle.
Men, Sara og Helge nekter for at de gir avkall på noe.
– Vi føler fremdeles at vi har for mye, vi.