Hver dag går verdifulle materialer som trevirke, bade- og kjøkkeninnredninger og vinduer – rett i avfallskonteinere på byggeplasser i Norge. I Trondheim er et forsøksprosjekt i gang som skal gi overskuddsmateriale et nytt bruksområde, i stedet for at det kastes.

Konteiner for overskudd

Vi tråkker i leira på Lilleby i Trondheim. Senhøsten har for alvor festet grepet, regnet har gjort bakken bløt og sølete. Det er hektisk byggeaktivitet på Lilleby. Boligblokker kommer opp nærmest over natta. Rundt en blå, tom, konteiner med dørene vidåpne, står en gjeng arbeidere i oransje kjeledresser fra Veidekke.

Klar for ombruk: Foreløpig er det tomt i konteineren, men Sjur Almskår (tv) fra Eco Materials Collect håper det ikke går lenge før de kan tilby materialer til publikum. Erlend Dragesæt og Marte Reenaas, fra Veidekke skal sørge for at overskuddet går hit og ikke i avfallskonteineren.

Her står også medlemmer fra nettverket Sirkellaget. Denne konteineren skal snart fylles med overskuddsmaterialer – materialer som kan få nye eiere.

Parkett til overs

Materialene som nå skal inn i det som kalles ombrukskonteineren er blandet, forklarer prosjektleder Marte Reenaas i Veidekke:

– Når vi bygger slike leilighetskomplekser er det både trevirke, bindingsverk, gipsplater, laminat, men også innredninger fra kjøkken og bad, samt vinduer og maling. Vi kan for eksempel få 10 kvm parkett til overs, ikke noe vi kan bruke, men kanskje akkurat nok til en som skal pusse opp gangen eller soverommet sitt.

– Innredninger kan få skader under transport eller ved montering, og det hender dette må skiftes. Som regel er det kun overflateskader som fint andre kan bruke. Men i slike boligprosjekt er det store krav til perfekt finish, sier Reenaas. Og dette er også forretningskonseptet: Bygningsarbeiderne skal snart fylle konteineren med overskuddsmaterialer fra byggeplassen som andre kan bruke. – Vi trenger innovasjon for å nå miljømålene, sier Anna-Sara Fjeld, regionleder i Framtiden i Våre hender og leder av nystarta Sirkellaget. – Vi trenger blant annet mer ombruk, sier hun og peker bak seg på konteineren.

Ombruk –  bruk i opprinnelig form

Totalt går bare 2,4 % av alle materialene vi bruker i Norge tilbake til kretsløpet. Det vil si at hele 97,6 % av materialene vi forbruker blir avfall. Men mye av det kan fint gjenbrukes av andre. – Vi må rett og slett bruke materialene i sin opprinnelige form lenge før de enten går til materialgjenvinning eller energigjenvinning, sier Hanne Mork Hamre, også hun fra Framtiden i våre hender. – Det kalles sirkulærøkonomi. Dagens regjering har faktisk ambisjoner om å gjøre Norge til et foregangsland i utviklingen av grønn, sirkulær, økonomi, men da må vi gjøre noe for å få det til. Og snart kan altså miljøbevisste og oppussingsivrige trondheimere bidra til å få dette i gang, sier Hanne.

Overskudd fra bygget: Regionleder i Framtiden i våre hender, Anne Sara Fjeld er strålende fornøyd med at Veidekke bidrar med materialer til ombrukskonteineren på Lilleby. Erlend Dragesæt fra Veidekke ser fram til å med overskuddsmateriale fra leilighetsbygget som reiser seg i bakgrunnen.

– For vi har et stort potensial, blant annet ved å legge om til mer sirkulærøkonomi i nøkkelsektorene, som byggebransjen, skyter Anna Sara Fjeld inn. – Og da starter vi her! Piloten vår, ombrukskonteiner på byggeplass, vil teste ut hvor langt vi kan få det til i Trondheim, sier Anna Sara entusiastisk.

Slipper ny dokumentasjon

Byggebransjen står i dag for 24% av avfallet i Norge. Men har klare ambisjoner om å få ned mengden. Gjennom nettverket Sirkellaget skal bedriftene Sirken AS og Eco Materials Collect skape arbeidsplasser av ombruksideen ved å ha ansvaret for å konteinere.

Stolt ombruk: Det er ingen tvil om at Veidekke er med i dette prosjektet med stolthet. Magnus
Risstad (Veidekke) tror dette blir et spennende prosjekt å være med på.

Så bidrar utbyggergiganten Veidekke med overskuddsmaterialer fra byggeplasser. Slik blir det enklere å få materialer som blir til overs eller har mindre skader ut på markedet igjen. – Vi er med på dette fordi vi ønsker å bidra til å få fart på sirkulærøkonomien i Norge, sier Marte Reenaas i Veidekke. Hun er prosjektleder for initiativet og vet at det ikke bare er å knipse i fingrene for å få det til.
– Utfordringene med å sende brukte materialer ut på markedet igjen er å kunne dokumentere at de holder standardene som i dag må følge produktene. Dette slipper vi her, ved at dette er overskuddsmaterialer som går tilbake i loopen igjen. Dokumentasjonen eksisterer og er gyldig, og vi får testet ulike systemer og ikke minst markedet for ombruk av materialer. Her blir det for eksempel korte avstander, lite frakt og byråkrati for alle parter.

Vinn-vinn

Erlend Dragesæt er prosjektleder i Veidekke og ansvarlig for å følge opp på byggeplass og få dette inn i byggeprosjektets kretsløp.

– Vi må selvsagt lære opp de som jobber med bygget at denne konteineren er en viktig del av sorteringssystemet vårt. Dette er rett og slett en verdi for oss. I dag betaler vi for å kvitte oss med slike ting, klarer vi å få til dette er det en vinn- vinn situasjon for alle, sier Dragesæt, som også sier at de forsøker å minimere overskuddsmaterialer på andre måter, f.eks. ved å vite mer nøyaktig hvor mye de trenger i forkant.

– Ombrukskonteineren er på mange måter vår helt egen variant av IKEAS ombrukshjørne.

Flere grønne arbeidsplasser

Ved siden av står Ingvar Aune med en kopp varmende kaffe i hånda og smiler fra øre til øre. – Dette er bare så bra, sier han. Aune er møbelsnekker og brenner for ombruk. Han har etablert Sirken AS, som nå går inn i pilotprosjektet med liv og lyst.
– I Sirken har vi tenkt at en slik konteiner må være tilgjengelig for folk flest, og gjennom piloten får vi testet ut dette. Sirken vil utplassere en konteiner ved byggeprosjektene på Øvre Steinaunet og Sluppenveien 23, sier Ingvar og fortsetter:

– Dette vil være en selvbetjent ombrukskonteiner. Materialene skal i første rekke gå til privatpersoner. Materialet legges på nett, og kan reserveres. Deretter kan de hentes i konteiner med en kode og betales digitalt. Resten av materialene vil kunne gå til andre små aktører eller bli til nye produkter.

Ombrukssenter på Nyhavna

I konteineren på Lilleby hvor Eco Material Collect har ansvaret vil de i første omgang rette seg mot byggmestere og mindre aktører ved å sende ut e-post om materialene de har tilgjengelig. – Når ombrukssenteret på Nyhavna åpnes vil det også der være mulighet å få tak i materialene da målet er å få til en fysisk materialbank eller butikk i de lokalene, til både privatpersoner og mindre aktører, sier Hanne Mork Hamre. Andre store utbyggere er nok mindre aktuelle kunder da de ofte trenger større kvantum. Men dette er jo noe av det som skal testes i løpet av denne piloten.
Erfaringene de gjør seg kan bidra til å skape flere grønne arbeidsplasser knyttet til
ombrukskonteinere.

Mindre fotavtrykk

Trondheim kommune er en av partnerne i prosjektet, og klimarådgiver i Miljøenheten, Chin-Yu Lee sier at Trondheim i flere år har arbeidet med bevisstgjøring og utvikling av sirkulære løsninger, blant annet gjennom Trondheim folkebibliotek sin plattform for å låne, dele og fikse. Kommunen ønsker å bidra til å øke grønn konkurransekraft. Måten ombrukskonteiner og Sirkellaget gjør det på er et godt eksempel. – I Trondheim skal det være lett å leve miljøvennlig. Vi vil i økende grad samarbeide med
næringslivsaktører for å få det til.

Tror på piloten

Marte Reenaas i Veidekke AS har stor tro på piloten.
– Vår bransjes etterspørsel etter og forbruk av materialer setter et stort fotavtrykk knyttet til klima, økologisk mangfold og arealbruk. Ved at vi bidrar til å holde materialene i omløp lengre og hindrer at de ender opp som avfall, bidrar vi også til å redusere den negative miljøpåvirkningen. Det er ekstra spennende at vi i denne piloten også satser på å skape grønne arbeidsplasser i tilknytning til ombruk fra byggeplass.