Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Levende by

Ikke spesialtilpasninger, men en god løsning for alle på Torvet

Del denne artikkelen
Inndeling i naturlige soner er det viktigste grepet for universell utforming på Torvet.

Tydelig gangsone: Inndeling i naturlige soner er det viktigste grepet for universell utforming på Torvet. (Foto: Solveig Dale)

– Universell utforming handler om brukskvalitet og likeverd for alle. Vi er ikke ute etter spesialtilpasninger, men en hovedløsning som er god for alle, sier Solveig Dale som er rådgiver for universell utforming i Trondheim kommune.

Tekst
Ingunn Grøtte

Naturlige ledelinjer

Oversikt som viser ulike soner på det nye Torvet.

Soneinndeling: Torvet er delt inn i naturlige soner. Den brede gangsonen rundt hele Torvet er klart adskilt fra møbleringssone og veggsone.

Universell utforming har ligget til grunn for planlegging av det nye Torvet i Trondheim helt fra starten. Torvet skal være funksjonelt for alle.
– Det viktigste grepet som er gjort er å dele inn Torvet i naturlige soner. Det er en bred gangsone rundt hele Torvet som er klart adskilt fra møbleringssone og veggsone. Soneinndelingen skal gi naturlige ledelinjer som kan følges av alle, forteller Dale.

Sonene er skilt fra hverandre med taktil overflate i overgangssteinene. Ved ulik struktur i underlaget kan personer med nedsatt syn kjenne overgangen mellom sonene. I møbleringssonen er det kontraster med granittbenker med vintergrønn vegetasjon, og det lyse dekket i møbleringssonen gir sammenheng i sonen. Om vinteren varmes gangsonen opp slik at den blir is- og snøfri. Det gjør at gangsonene er trygge å gå på. I tillegg er belysningen med på å fremhever gangsonen i mørket.

Dale skryter av hvordan arkitekten tok universell utforming på alvor helt fra starten. Hun sendte veilederen “Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning” over til Trond Heggem i Agraff Arkitektur. Tilbake kom det en gjennomtenkt plan.

Fleksible sitteplasser

De mørke fargene på møblene er med på å skape kontrast. Men kanskje enda viktigere er den store fleksibiliteten og valgmuligheten i de tusen sitteplassene som finnes på Torvet.

Fleksible sitteplasser på Torvet i Trondheim

Fleksibilitet: Det er lagt stor vekt på at sitteplassene på Torvet er tilpasset mange ulike brukergrupper. (Foto: Glen Musk)

– Du kan sitte på benker med rygg og armlene, på granittbenkene rundt trærne i møbleringssonen, på stoler, langs og rundt scenen og rundt statuen av Olav Tryggvason. Det er god plass for både rullestol og barnevogn ved siden av og inntil bord, forteller Marit Solum som har vært prosjektleder for bygging av det nye Torvet.

De store granittbenkene med planter og trær i midten har noen steder sitteunderlag i tre og andre steder er det marmor. I sommer ble de noen ganger brukt som solseng, men de kan også brukes om vinteren. Marmorflaten kan nemlig varmes opp med fjernvarme. Oppsummert er det mange muligheter til å ta en rast på Torvet i Trondheim i tillegg til alle plassene som restaurantene tilbyr.

Den valgte løsningen på Torvet er resultat av mange kompromisser 

Vår utendørs storstue

Inngang på julemarkedet i 2019

Arrangement: Det er mange arrangement på Torvet, og elektriske uttak og vannuttak er plassert slik at fremkommeligheten blir god for alle også under arrangement. Bilde fra julemarkedet 2019. (Foto: Ingunn Grøtte)

Når ting blir normalt igjen, vil det igjen bli større aktivitet på Torvet med marked, arrangementer og konserter. Ved ombyggingen ble det lagt stor vekt på å bedre forholdene for arrangørene slik at utfordringer knyttet til vann, strøm, nettilgang, ujevnt dekke, bodplassering og brannberedskap ble minimert. For det er vanligvis mange arrangement på Torvet. I 2016 var det 120 ulike arrangementer med til sammen 160 arrangementsdager på torvflata!

– Elektriske uttak og vannuttak i møbleringssonen er plassert i den delen som vender inn mot den åpne plassen på Torvet. Dette gjør at det er mulig å holde gangforbindelsene fri for kabelbruer, og fremkommelighet blir god for alle også under arrangement, forteller Solum.

Ved scenen er det lagt teleslynge i et areal på 300 m². Teleslyngen er koblet til mikrofon og høyttaler. Dette gjør det mulig for personer med høreapparat å oppleve konserter, taler og arrangementer fra scenen uten å ta inn støy fra omgivelsene rundt.

Brostein med god fremkommelighet

Brostein på Torvet

Gjenbruk: Historiske brostein er brukt på nytt, men i gangområdene er det prioritert å ha underlag som gir bedre fremkommelighet. Her er det bruket saget brostein. (Foto: Solveig Dale)

Brostein er ikke det beste underlaget når det gjelder fremkommelighet. Samtidig med prosjektet på Torvet pågikk det også et prosjekt som ble ledet av Byantikvaren. I samarbeid med Handikapforbundet og Blindeforbundet jobbet prosjektet frem en løsning for universelt utformet brosteinsdekke i veitene. Tre ulike løsninger ble testet ut inntil Torvet. Historiske og estetiske hensyn skulle ivaretas – samtidig som det skulle bli lett å orientere seg og bevege seg på dekket.
– Ved å sage og flamme overflaten på brosteinen og sørge for faste og gode fuger, blir dette en god overflate for alle. Det er lagt saget brostein i senter av veitene og gammel brostein i veggsonen, forteller Dale. Dette danner naturlig ledelinje med sonedeling og taktilitet.

  • Lavendel og humle på Torvet i Trondheim

    Sansestimulering: Lavendel som omkranser trærne stimulerer luktesansen. (Foto: Glen Musk)

  • Rennende vann fra skulpturen Watermusic

    Watermusic: Rennende vann gir lyd og kan brukes som et orienteringselement for personer med nedsatt syn. (Foto: Glen Musk)

  • Klebersteinsfigur på Torvet i Trondheim

    Taktil sansestimulering: En kan gjøre seg kjent med klebersteinfigurene og «se» dem gjennom overflatens form. (Foto: Glen Musk)

Lukten av lavendel

Rennende vann, figurer i granittbenker og lukten av blomster – kan det ha noe å gjøre med universell utforming?
– Ja, faktisk. Sansestimulering kan bevisst brukes som orienteringselement. På Torvet er det vannspeil i en av granittbenkene, rennende vann ved sokkelen av statuen, sildrende vann i vannfontenen og ved vannposten. Rennende vann gir lyd og kan brukes som et orienteringselement for personer med nedsatt syn.

Dale nevner også de ti klebersteinfigurene som er montert som en del av granittbenkene. Det er mulig også for personer med nedsatt syn å gjøre seg kjent med overflatens form og gjennom dette kunne “se” figurene. En taktil sansestimulering. Lavendel som omkranser trærne i sentrum av benkene stimulerer luktesansen.

Gammelt og nytt torg – som natt og dag

Mange brukergrupper er trukket med i utformingen av Torvet i ulike faser. Kristian Lian i Handikapforbundet er en av dem, og han er veldig fornøyd med utformingen av det nye Torvet:
– Vi er opptatt av tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Det handler mye om at flatene ikke skal være ruglete og humpete, men fortsatt ha friksjon. Vi er opptatt av at vi skal unngå kanter og snublefeller og at funksjonshemmede må ta omveier. Det gamle og det nye torget er som natt og dag. Det har blitt veldig bra!

Arild Ræder Norberg i Blindeforbundet synes også at Torvet er blitt ryddig og at det er blitt et godt system på hvor ting er plassert. Dette er viktig for synshemmede.
– Når du først har gjort deg kjent her, er det greit å finne fram. Men vi blir aldri helt fornøyd. Vi synes det i for liten grad er brukt taktile ledelinjer og kontraster. Noe er forsøkt gjort bedre etter at det var ferdig. Det ble bedre, men ikke bra nok, synes Norberg som også er opptatt av at serveringsstedene ikke utvider virksomheten inn på ledelinjene.

Alltid noe som kan bli bedre

Solveig Dale på Torvet

Kontraster: Solveig Dale er opptatt av at soneinndelingen på Torvet gir naturlige ledelinjer, men hadde ønsket seg enda mer kontraster. (Foto: Ingunn Grøtte)

Solveig Dale er fornøyd med det aller meste som har skjedd på Torvet, men det er alltid noe som kunne blitt bedre.
– Jeg hadde ønsket meg mer kontraster og taktilitet mellom gangsone og veggsone. Dette hadde gjort gangsonen enda mer tydelig. En annen sak er at torvflata lett blir veldig glatt når det er kaldt. Gangsonene blir prioritert oppvarmet, men det er jo lagt varme under hele flata. Synd at det er så dyrt å varme opp alt.

Torvet i Trondheim skal fungere i mange forskjellige situasjoner året rundt, og det er mange ulike hensyn å ta når en skal bygge nytt.
– Det er ikke alle innspill og behov som trekker i samme retning. For eksempel ønsket byantikvaren et gjennomgående, ensartet dekke fra vegg til vegg med en nedtonet fargebruk mens personer med nedsatt syn gjerne skulle hatt mer oppdeling og større kontraster. Den valgte løsningen på Torvet er resultat av mange kompromisser som jeg i det store og hele er svært godt fornøyd med, avslutter prosjektleder Marit Solum.

 

Saken plassert geografisk

AVLYST

Åpningstider

Kontakt

Telefon:

Munkvoll helse- og velferdssenter

Senior, Musikk

100,-

Les hele saken

Filtrer kart

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?