Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Litt smarter

Forsker for å få alle med i det grønne skiftet

Del denne artikkelen
Forskere på bybenk

Jakter ny kunnskap:NTNU-forskerne Robert Næss og Sara Heidenreich deltar på et forskningsprosjekt som skal se på hvordan folk i lavinntektsgrupper kan få muligheten til å være med på den grønne omstillingen.

Et nytt forskningsprosjekt skal involvere lavinntektsgrupper for å finne klima- og miljøtiltak som kan være mer aktuelle for dem enn elbil og vannbåren varme i eneboligen. Målet er at alle skal få delta i den grønne omstillingen.

Tekst
Håvard Egge
Foto
Håvard Egge

– Alle har ikke råd til Tesla eller kortreist ribbe til 750 kroner, sier NTNU-forsker Robert Næss. Han leder et nytt forskningsprosjekt som skal se på hvordan lavinntektsgrupper kan få delta i det grønne skiftet.

Skal snakke direkte med de det angår

Forskningsprosjektet i regi av NTNU skal se på hvordan folk i lavinntektsgrupper kan få muligheten til å være med på den grønne omstillingen.

Forskere på Torvet

Alle må med: NTNU-forskerne Robert Næss og Sara Heidenreich inngår i et forskerteam bestående av fem forskere som skal finne ut hvilke klima- og miljøtiltak som er mest aktuelle for dem med anstrengt økonomi.

– Det virker som om det er forbeholdt de med penger å være med på det grønne skiftet. Folk blir oppfordret til å kjøpe elbil eller søke støtte fra Enova til å installere solcelleanlegg. Alle har ikke økonomi til å være med på dette. Poenget vårt er at alle må ha muligheten til å være med på en omstillingsprosess mot en grønnere framtid, sier Næss.

Sammen med et forskerteam bestående av fem forskere skal han finne ut hvilke tiltak som er mest aktuelle for dem med dårligere økonomi.

Sara Heidenreich

Legitimitet: – Forskningsprosjektet handler om å løfte den sosiale dimensjonen slik at vi får en legitimitet i befolkningen. Altså en slags samlet godkjenning for prosjektet, sier NTNU-forsker Sara Heidenreich.

– Vi har sett problemet lenge. Hittil har dette blitt forsket lite på i Norge, men nå skal vi endelig få gjort noe med utfordringen. Vi skal nå snakke direkte med gruppene det gjelder, sier NTNU-forsker Sara Heidenreich.

Gjelder en stor del av befolkningen

Ifølge Statistisk sentralbyrå regnes 11,2 % av Norges befolkning å være del av en lavinntektsgruppe.

– Det betyr at over 1 av 10 regnes innenfor denne avgrensningen. I tillegg er det helt sikkert mange som grenser opp mot dette, og som heller ikke får muligheten til å være med på det grønne skiftet, sier Næss.

Kunnskap om effekten av fordeling

Forsker i Statistisk sentralbyrå Taran Fæhn etterlyser mer kunnskap også om fordelingseffektene. Hun peker på at flere holdningsstudier og flere studier av hvordan vi kan kompensere dem som rammes av klimapolitiske innstramminger er bra. I tillegg trengs et sterkere kunnskapsgrunnlag om hvordan ulike virkemidler faktisk slår ut. For eksempel for lavinntektsfamilier.

Portrett Taran Fæhn

Trenger mer kunnskap: Forsker i Statistisk sentralbyrå Taran Fæhn, mener vi trenger et sterkere kunnskapsgrunnlag om hvordan ulike virkemidler faktisk slår ut – eksempelvis for lavinntektsfamilier. Foto: Privat

– Vi må ha mer forskning på dette. For å unngå å sette inn politiske tiltak som gjør klimamålene dyrere å nå for samfunnet, uten at vi får de fordelingseffektene vi så for oss, sier Taran Fæhn.

Umulige valg

Robert Næss peker på at det  ofte ikke er en relevant problemstilling for lavinntektsgrupper å kjøpe elbil.

– Når man må vurdere om man har råd til å gå til tannlegen, så sier det seg selv at det må helt andre grønne tiltak til, sier Næss.

Den grønne politikken kan forsterke et utenforskap i lavinntektsgrupper, mener Sara Heidenreich:

– Om man har en gammel dieselbil, men ikke penger til å kjøpe elbil og må betale bompenger, så skjønner jeg at man kanskje er litt misfornøyd med hele det grønne skiftet.

Forskerne påpeker at noen grønne tiltak i stor grad handler om omfordeling av goder.

– Mange tror at Gule vester-aksjonen i Frankrike og bompengeopprøret handler kun om bensin- og bomavgifter. Det handler om grunnleggende omfordeling av goder, sier Næss.

Må samle alle for å lykkes

Ifølge forskerne har bærekraft tre dimensjoner: Miljø, økonomi og det sosiale.

– Den sosiale dimensjonen glemmes dessverre for ofte, men vi må tenke på alle tre samtidig. Forskningsprosjektet handler om å løfte den sosiale dimensjonen slik at vi får en legitimitet i befolkningen. Altså en slags samlet godkjenning for prosjektet, sier Heidenreich.

For å få denne legitimiteten må altså alle få delta i det grønne skiftet.

– Det vil gjøre noe med støtten til de politiske tiltakene og hindre at grums på grunn av dårlig omfordeling av goder kommer opp. Vi må samle alle for å lykkes med det grønne skiftet, legger Næss til.

Portrett Robert Næss

Klasseskille: – Alle har ikke råd til Tesla eller kortreist ribbe til 750 kroner, sier NTNU-forsker Robert Næss

Heidenreich og Næss ønsker også å løfte fram at denne gruppen generelt sett sørger for lavere klimagassutslipp enn andre deler av befolkningen.

– Kan hende man har Tesla og en bolig med mange fine grønne løsninger, men forbruket er kanskje så høyt at de med lav inntekt likevel lever mye grønnere. Mange «grønnvasker» det høye forbruket med elbil, eller kjøper klimakvoter når de reiser, sier de.

Jakter på kilder

Forskingsprosjektet skal snakke med folk i Trondheim, Stavanger og Bergen om mobilitet, bolig og forbruk. Nå jakter de på folk som vil bidra med forslag til gode løsninger.

– De vil bli invitert til workshop, hvor vi forklarer om klimaplanen og ber om at de forteller sine historier. Og at de kommer med sine perspektiv på klima og miljøomstillingen, sier Heidenreich.

Forskerne håper det vil komme fram mange gode ideer til tiltak som passer for denne gruppen.

– Det kan for eksempel være gratis buss eller rimeligere bussbilletter, som vil være mer relevant enn Tesla-støtte. Men dette er det utvalgene som skal fortelle oss, så vi må komme nærmere tilbake til konkrete tiltak etter hvert, sier Heidenreich.

Resultatene skal legges fram for politikere og andre beslutningstakere.

– Det gleder vi oss til. Det er på høy tid at noen tar tak i denne problemstillingen, sier Næss.

Har du lest disse sakene?