Det er ikke så ofte nye trær plantes i sentrum og det meste av plassen er opptatt. Det er mange hensyn å ta når trær skal settes ned i jord full av kabler, kulturlag og gamle konger. Og trærne trenger mye plass, særlig under bakken. 

Men trær er viktige for trivselen i byen. Og nå er det plantet over 50 nye trær. Stort sett gjelder det trær som skal erstatte trær som må tas bort fordi de er syke eller av en eller annen grunn ikke kan stå lenger.

Hvilke trær plantes ut

Det er mange forskjellige tresorter som plantes ut. Mange steder replantes trær, og da skal det nye treet erstatte treet som sto der tidligere. Da skal det helst være samme sort. Men det er ikke alltid litt å få tak i samme slag når treet som sto der ble plantet på 1800-tallet, forteller arborist i Trondheim bydrift, Anne Sofie Berg. I år plantes det ut både ask, bøk, ornesbjørk, kirsebærtre, lind, eik, spisslønn, asal, søyleosp og hjertetre.

Lindetrær i Nordre

Nå er det blant annet satt ut nye Lindetrær i Nordre gate. Etter brannen ved Borkeplass i 2002 fikk trærne som sto i nærheten problemer. Etter en tid døde trærne etter skader fra varmen fra brannen. Jan Røising er planlegger i Trondheim bydrift og forteller at trærne som står der fra før er trolig en replanting fra 80-tallet, mens det er andre asketrær i Nordre gate som er omtalt fra 1930.

Nordre er «Lindegata», sier Røising.

Lindetrær brukes mye i byen i hele Europa fordi den er sterk og tåler beskjæring.

Lindetreet brukes veldig mye. Men det er også ulempen med lind, nettopp at det brukes så mye. Det blir veldig sårbar hvis det skulle dukke opp insekter eller sykdommer som rammer den tresorten. Samtidig får ikke det samme mangfoldet. Vi ønsker et mangfold. Ulike trær har ulik prydverdi. Hjertetreet får for eksempel fine farger!

– Lønn er en liten banditt, sier Jan Røising.

Lønn er en pøbel som ungdom

Lønn trenger veldig mye oppfølging, den er en pøbel som ungdom, sier Jan Røising. Han forteller at de har voldsom til vekstkraft. De må følges opp med oppbyggingsbeskjæring. Men den er også takknemlig fordi den har den vekstkraften, forklarer Røising. I Trondheim finner du mest Norsk spisslønn. En annen sort er den staselige og fine platanlønnen, men den sprer seg mye. Den står også på svartelista, den såkalte uønsket-lista. -Vi kan bruke den, men prøver å unngå det, forteller Røising.

I Høyskolealleen er det lønn om hverandre. Der finner du begge typer lønn. Spisslønn har litt spissere bladet, mens et kjennetegn på platanlønn er at større plater faller av stammen.

Platanlønn kjennes igjen ved av den har plater av bark som detter av stammen.

Ikke alltid enkelt å få tak i samme tresort

Men det er ikke alltid enkelt å få tak i trær som skal erstatte de som sto der fra før. Trondheim kommune sliter med å få tak i noen treslag. Alm får de ikke flytte på trær på grunn av sykdomsspredning. Sykdom finnes på Sørlandet, men ikke her i Trøndelag.

-Klimaendringer gjør at mer sykdom på trær også kommer til oss her i Trondheim, forteller Anne Sofie Berg. Tresorten ask har de heller ikke fått bestilt på lenge.

Kloner og kultivarer

Det kommer hele tiden nye kloner og hybrider av trærne, også kalt kultivarer. Dette er variasjoner av tresortene. Det er naturlige mutasjoner som isoleres og så dyrkes de frem på planteskolene.

Et fint og fargerikt hjertetre står på plassen utenfor kulturhuset Isak.

Lindetreet er et treslag som har mange kultivarer. Så finnes det kultivarer av hjertetre som er mer tilpasset dagens klima. Hjertetre finner du for eksempel på Bakklandstorget og på området rundt St. Olavs hospital. Hjertetreet får fine høstfarger. Kultivarer av rognetrær gjør at vi kan bruke det mer.

Kamp om plassen under bakken

Jan Røising i Trondheim bydrift har jobbet med trær i Trondheim i lang tid. Han forteller at de blant annet må ta hensyn til arkeologi og at røttene kan krakelere kulturminner.

Vi tviholder på gamle trær! sier Røising. 

Som de store Almetrærne utenfor Vår frue kirke mot 22. juli-plassen. Det skal mye til at vi får til å erstatte dem med noen som blir like flotte!, sier arborist Anne Sofie Berg i Trondheim bydrift.

Jan Røising og Anne Sofie Berg sitter foran almetrærne ved Vår Frues kirke. Trærne er cirka 150 år gamle. Under ideelle forhold kan alm bli 400 år gammel. Men trær som står midt i en by har ikke ideelle forhold, de har begrenset med jordsmonn og stor belastning.

Røising forteller at det er ikke enkelt å etablere trær i urbane strøk. En utfordring er plassen og miljøet det står i. Treet står ikke i et naturlig miljø. Massen under er ikke alltid god, med grus og fyllmasser.

Trær trenger mye plass. –Trefaglig sett bør et tre ha 5 kubikkmeter jordvolum for å eksistere, men for å trives bør det ha 20 kubikk, forteller Jan Røising. Når vi planter trær i byen lager vi et kvadratmeter hull i overflaten. Det er imponerende hvor godt mange trær vokser i sentrum ut i fra forutsetningene.

Slik planter de bytrærne

Arboristen Anne Sofie Berg har satt ned mange trær opp i gjennom årene. Hun forteller at de prøver å legge til rette så godt de kan for at treet skal trives. De graver et stort hull- prøve å grave innafor avsatt areal. Har det stått et tre der før freser de bort rota ca en halv meter ned. Det er ikke mange muligheter i midtbyen og planteplassen er gitt, innenfor middelalderbyen Trondheim.

– Det kan dukke opp mye i bakken når vi graver! sier Anne Sofie med et smil. Hun forteller at det akkurat dukka opp et betongstøp dagen før når de gravde. Og sånt forsinker arbeidet arbeidet litt.

Det ligger mye infrastruktur i bakken og de sjekker kart før de setter i gang. Det er mye kabler og rør under bakken og røttene til tidligere trær går innimellom der, forteller hun. 

Trondheim bydrift har med egnet jord, for det er ikke alltid jorda som er der fra før et bra nok. – Det er en utfordring å få nok jord så vi graver så mye som mulig. Rotklumpen som skal settes ned i jorda kan være stor, den er 3 til 4 ganger så stor som omkretsen av stammen.

Vi binder opp treet slik at det er litt slakke, da får de bedre røtter!, sier Berg

I hele byen har kommunen plantet trær nå etter sommeren. Trærne kjøres ut og plantes av ansatte i Trondheim bydrift.

Det å ikke binde opp treet for stramt trigger rot-utvikling med bevegelse, forteller Anne Sofie Berg. Så må hun og resten av gjengen som jobber med trær og planter i Trondheim bydrift i gang med vanning og gjødsling. I førsten må de stelle med de ferske trærne.

Det festes også vanningsposer ved det nyplantede treet. Fra disse posene siger det ut vann som holder jorda rundt treet jevnt fuktig.

Røttene trenger god jord

Berg forteller også at egentlig trengs det luft i jorda og at komprimert jord uten luft er en utfordring. Dette er en utfordring når jorda er dekket med asfalt rundt stammen for eksempel. 

Et nytt lindetre er plantet i Nordre gate etter at det som sto der før døde. Rundt treet er det festet vanningsposer som det siger ut vann fra. Disse holder jorda jevnt fuktig.

Men heldigvis er den opprinnelige grunnen i midtbyen god og det gjør at mange trær trives og vokser godt i sentrum, på tross av utfordringene. Det handler om å ha et rotvennlig bærelag og legge til rette for mer porøs jord. På Torvet mot Prinsenkrysset er det laget et system for bedre jord.

Trærne som plantes roter seg på første sesong eller etter maks tre år, forteller Anne Sofie. Hvis det ikke står etter tre må de undersøke om noe er galt. I fjor plantet bydrift Rogn i Sjetnemarka og de har rota seg nå.

Ansatte i Trondheim bydrift var ute i 2020 for å plante rogn i Sjetnemarka

Hva slags røtter har treet?

Trærne har også ulike krav til jord. Det er en grunn til at grana vokser der den gjør. Trærne har ulike rotsystemer. Gran har et flatt rotsystem, der 90% ligger i det øverste 10 cm av jorda, forteller Jan Røising. Furu er motsatt, for den har utprega pålerot, der rotsystemet søker ned.

De fleste løvtrær har såkalt knipperot. Den går litt i dybden og er litt av hver. Lindetre har for eksempel dette. Rotsystemet har to oppgaver For det første skal det forankre treet til bakken, men like viktig er det å hente vann og næring. Så har du trær som er blødere, som lønnetre. Her transporteres mye veske i perioder, som for eksempel tidlig vår. Så vær forsiktig med beskjæring av disse i perioder, advarer Anne Sofie.