Trondheimsfjorden ble utpekt som en av de viktigste havneområdene for det tyske krigsmaskineriet. Forsvarsplanen for tyske interesser i Norge, Festung Norwegen, ble en storstilt utbygging av forsvarspunkt og artilleri langs kystlinjen. Nyhavna ble sentral og langs Ladehammerkaia var det både verksteder for – og oppbevaring av militært utstyr og materiell. 

UBÅTHAVNA 1953: Dora 2 øverst til høyre, Strandveikaia med driftsbygningene og Ladehammerkaia med administrasjonsbygget, en rekke verft og to tilfluktstårn. Gassverket i forkant og E. C. Dahls til venstre. Flyfoto: Wilhelm Skappel Widerøe

Arsenal og administrasjon

Administrasjonsbygningen er den eneste bygningen i anlegget som ikke er konstruert av okkupasjonsmakten. Bygningen ble bygget for Vinmonopolet i Trondheim rundt midten av 1930-tallet og i 1940 åpnet filialen på Nyhavna. Arkitekten bak anlegget var Roar Tønseth, som hadde en lang karriere som arkitekt; fra før 1920 til langt ut på 1980-tallet. Han er trolig den første funksjonalistiske arkitekten i Trondheim til tross for at han gjennom hele sin karriere var forankret i klassisismen og Trondheims lokale tradisjonelle arkitektur. Anlegget på Jarlheimsletta var et grundig planlagt industrikompleks. Bygningsmassen er flervinklet og oppført i rød teglstein. Her var lager men også utsalg.

Ikke lenger etter åpning ble den sørligste delen av bygningen og kjellerareal rekvirert av tyskerne. Kjellerarealet er konstruert i støpt betong. Det var ønskelig å ta i bruk bygningen som administrasjon for ubåtanlegget på Nyhavna. Administrasjonen var operativ fra 1940 til freden i 1945. Under bombeangrepet i 1943 ble bygningen sterkt skadet. Til tross for at hele bygningen er oppført i teglstein og betong brant inventaret i administrasjonsdelen mot Stiklestadveien etter angrepet.

Bygningen ble gjenoppbygget etter brannen 1945-1950-tallet. Kjelleren har fortsatt heis, motor, og motorrom intakt som ved oppføringen. I dag eies bygningen av OBOS og huser flere teknologibaserte firmaer under Lade Teknopark.

Spissbunkerne

Under opptakten til andre verdenskrig var det flere land som ble klar over det økende behovet for å beskytte sivilbefolkningen mot konsekvensene av moderne flykrig. Erfaringene kom fra første verdenskrig og den tekniske utviklingen av flyvåpenet som egen våpengren i Europa i mellomkrigstiden. Når Hitler kom til makten i 1933 ble det raskt satt i gang opprustningsplaner av aktivt forsvar. I Tyskland var det luftvåpenet som fikk ansvaret for det sivile luftvern.

Planene gikk ut på å konstruere tilfluktsrom over bakkenivå da beskyttelsesrom under bakkenivå viste seg å være svært kostbart og tidkrevende, i en tid hvor det tyske forsvaret stort sett arbeidet ut fra hasteplaner. Resultatet ble såkalte høybunkere; hocbunker. Disse ble ofte reist i tett befolkede boligområder men også ved trafikknutepunkt eller industriplasser. Designet hadde konstruksjonstrekk som skulle sørge for en effektiv og rask evakuering.

Innsiden har en helixformet rampen som strekker seg opp gjennom hele tårnet til taket, som utgjør loftetasjen. Rampen utgjør hovedvolumet av interiøret og svinger seg rundt en indre sjakt. Rampen har en stigning på 1:7 og riller for stødig fotfeste, slik at man ikke skulle skli på regntunge dager. Bunkeren har plass til ca. 350 mennesker og rampen gjorde at man kunne utnytte hele kapasiteten til bunkeren. Man kunne fylle rommet raskt og unngå trengsel ved døren, da det hele tiden var bevegelse oppover i bunkeren.

Sjakten i midten av tårnet har stigetrinn av jern og fungerer som en vertikal gjennom gang mellom loft og kjeller, med innganger til flere av helixrampens nivåer. Opp gjennom nivåene, vegg i vegg med sjakten, er det også flere mindre kamre. Disse er tomme med unntak av noe som kan ligne på et kloakkrør i stål nedstøpt i gulvet. Dette kan tyde på at bunkeren har hatt toaletter. Inne i bunkeren står det fortsatt originale benkerekker av tre.

I tillegg til å fungere som tilfluktsbunker har denne bygningen også en original hovedsikringstavle fra Siemens Schuckert. Bunkeren er også ment å skulle kunne sørge for å opprettholde strømforsyningen til verftsbygningene på Ladehammerkaia under et flyangrep.

I dag eies og forvaltes bunkerne av Trondheim Havn. Bygningen har i de seneste år blitt brukt til utleie og privat lagring.

Artilleriverksted

Artilleriverkstedet er en av anleggets best bevarte bygning som fortsatt er i aktiv bruk. Bygningen er den eneste av opprinnelig 6 verftsbygninger som står igjen. Ladehammerkaia ble sterkt skadet under bombeangrepet og brannene som fulgte i 1943. Flere av bygningene ble totalskadet. Et fåtall ble bygget opp igjen. Den siste bygningen i Dora-anlegget som ble revet på dette området ble revet på 1990-tallet. 

Artilleriverkstedet har fortsatt flere verdifulle bygningsdeler. Deler av trappen er fortsatt intakt og lik utformet som andre bygninger i anlegget. Her finnes også trappens originale skiferfliser. I likhet med verftskjøkkenet og snekkerverkstedet har denne bygningen også originalt skifergulv i flere rom.

Denne bygningen bærer bevis for bombeangrepet i 1943. Store deler av taket på loftet er av trevirke og sterkt forkullet etter brann som følge av angrepet. Taket står fortsatt og loftet har også sin originale løfteinnretning med motor og motorrom.

I 1947 ble bygningen overtatt av Ch. Thaulow & Sønn eftf. hvor den ble brukt til jernlager.

I dag eies verkstedbygningen av Trondheim Havn og leies ut til næringsformål. Bygningen er under leieavtale og har vært i kontinuerlig bruk siden okkupasjonstiden.

Havneplan fra 1876

Ladehammerkaia ligger ved foten av Ladehammeren og nord ved Bassin IV. Havnebassenget her var en del av Stadsingeniør Carl Adolf Dahl sin havneplan fra 1876, som sørget for en storstilt utbygging av Brattøra mellom 1877 og 1884. I 1912 ble de vedtatt en ny havneplan hvor Nidelvens utløp ble svingt i retning Ladehammeren og et større kaisystem med nytt havnebasseng, Bassin IV, ble planlagt. Byggingen kom ikke i gang før 1939 og Trondheim var på denne tiden fortsatt uten en velfungerende dypvannskai.

Tidligere gikk området Ladehammerkaia under navnet «Industrikaia» eller «Nordkai». Navnet har naturlig bli tilegnet området etter mange års industrivirke. Her hadde blant annet selskapet Dillner & Co. Trevareforretning sin virksomhet.

I okkupasjonsårene ble Ladehammerkaia bygget ut som en del av Dora ubåtanlegg. Her fantes 7 stk. verft – og verkstedbygninger samt 2 tilfluktbunkere. I dag står begge bunkerne fremdeles og det gjenstår én verftsbygning; artilleriverkstedet.  

Bombeangrepet i 1943

Ladehammerkaia er et av områdene som ble svært hardt skadet i bombeangrepet i 1943 og brannene som fulgte. Omtrent alle av områdets verftsbygninger ble skadet og noen brant helt ned. Spissbunkerne var på denne tiden under oppføring. En av et fåtall bygninger som stod igjen etter angrepet er artilleriverkstedet. Dette står fortsatt i dag med store deler av sin originale bygningsmasse intakt. Bygningen bærer direkte bevis fra brannen i `1943 ved at det fortsatt bærer sitt svært forkullede tak. Loftet har dessuten fortsatt sin opprinnelige heiseinnretning med tilhørende motor og motorrom.