Jeg har bodd i en firemannsbolig i Stadsing. Dahls gate i snart ett år. En dag jeg kom hjem fra skolen stod naboen i oppkjørselen og ryddet snø. I neste øyeblikk befant jeg meg i en jovial samtale med naboen. Bedre opplegg for sosialisering får du ikke.

Jeg har sett min far gjøre lignende; gå ut i garasjen, åpne porten på vidt gap mot gata, bare for å bli stående å jabbe med forbipasserende naboer. Jeg har observert sosialt sulteforede menn småjogge mot garasjer for å kommentere naboers mekking på bil, selv om kunnskapen er lik null. Jeg har sett leger, advokater, kontormenn og byråkrater stå timevis i garasjen uten at noen egentlig vet helt hva de driver med.

Jeg har lest at The Ramones og Nirvana startet som garasjeband i tillegg til gigantselskapene Apple, Amazon og Disney. Selv har jeg vært på garasjesalg, garasjekonsert, laget sprettert som liten, prefabrikkert skaterampe, sveiset sverd og utviklet anoder for katodisk beskyttelse.

Garasjen var aldri og vil aldri være bilens hus.

Det er det ene rommet som har kraften til å utfordre de sosiale barrierene på tvers av tomtegrensene, rommet for å lage prototypen av din geniale ide, plassen å holde audition for den nye trommisen i bandet ditt og stedet hvor du smugrøyker når kona tror du hogger ved.

Jeg trenger en garasje!