Siden vedtaket om å vurdere å åpne for boliger i Kjøpmannsgatebryggene i 2013 har Trondheim kommune satt i gang flere prosesser der målet er å vitalisere området. Med mål om å sette i stand og legge til rette for en egnet bruk av de bryggene som står tomme. Samtidig arbeides det for å løfte Kjøpmannsgatas status som kulturmiljø. Øke bevisstheten om bryggenes historiske betydning. Samt styrke oppmerksomheten og hensynet til de store antikvariske verdiene som ligger i de gamle bygningene. Dette er viktig for byen.

Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene er et prosjekt som har pågått i halvannet år. Det er Trondheim kommune og Næringsforeningen i trøndelagsregionen som er prosjekteiere, med god støtte av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kort fortalt er prosjektets hovedmål å bidra til økt aktivitet i området og istandsetting av de bryggene som står tomme.

En ny reguleringsplan skal avklare vernehensyn og bruksformål for bryggerekka. Hele området tas med i planen. Både øvre og nedre del av Kjøpmannsgata og vollen med trerekkene. Til grunn for arbeidet med reguleringsplan ligger det en kulturhistorisk analyse, gjennomført etter mal utarbeidet av Riksantikvaren.

I løpet av vinteren vil det utlyses en arkitektkonkurranse om hvordan byrommet Kjøpmannsgata kan utvikles over tid slik at området blir mer attraktivt og får bedre forbindelser til resten av Midtbyen. Området som skal belyses strekker seg fra Gamle bybro til Krigseilerplassen.

Jevnlig vedlikehold er viktig for alle bygninger. I bryggerekka er det ekstra viktig fordi opptil 300 år gamle tømmerkonstruksjoner går tapt når for eksempel takrenner og nedløp mangler og vegger blir fuktet ned over mange år. Heldigvis er de fleste bryggene i Kjøpmannsgata godt tatt vare på, men det finnes noen unntak. Noen få brygger er blitt stående tomme i mange år. De har skiftet eiere ofte, og er av ulike årsaker ikke blitt vedlikeholdt de siste 20-40 årene.  I perioden med vitaliseringsprosjektet har det skjedd mye med flere av de bryggene som er i kritisk stand. Det meste har skjedd under bryggene, der stolper og peler har blitt reparert og skiftet ut på tradisjonelt vis. I Kjøpmannsgata 53-55 var bryggas pælefundamenter i så dårlig stand at kun første etasje var i bruk. I 2016 er pælene reparert, og fasaden mot gata er restaurert og nymalt. For dette arbeidet mottok eierne og brukerne, Det Muslimske Samfunn, Fortidsminneforeningens vernepris i høst.

Vi ønsker å få og formidle mer kunnskap om bryggene. Vitaliseringsprosjektet har arrangert kurs og seminarer for å belyse både bygningstekniske og kulturhistoriske sider ved bryggene i Trondheim. Det er også gjort undersøkelser som viser at deler av bryggefundamentene stammer fra før den store bybrannen i 1681. Reparasjoner av bryggefundamentene bøter ikke bare på tidens tann. Det viser seg også at tiltak gjort på 1980-tallet har forårsaket nye skader, og mye må gjøres om. Dette bekrefter noe vi vet, at kunnskap om de gamle konstruksjonene er avgjørende for å kunne gjøre varige reparasjoner.

Midlertidige tiltak bidrar til økt oppmerksomhet om og aktivitet i Kjøpmannsgata. Bryggerekka Bruktmarked, den midlertidige trappen i vollen og piren på Kongens gate allmenning, gir oppmerksomhet og aktivitet i Kjøpmannsgata. I fjor laget arkitektstudenter lyskasser på bryggefasadene mot Kjøpmannsgata. Nå i slutten av november vil det bli prøvd ut hvordan man kan belyse bryggefasadene mot elven. Byutviklingskomiteen inviterer i den forbindelse til et lysseminar med oppstart av prøvebelysningen 23. november.

I den kulturhistoriske analysen er det kartlagt alder, grad av opprinnelighet, brukshistorie og dagens funksjon for alle bryggene i Kjøpmannsgata. Målt i løpemeter er omtrent halvparten av bryggerekka mellom Gamle Bybro og Krigsseilernes plass moderne bygninger, som har erstattet gamle brygger som er brent eller revet.  For de gamle bryggene som står igjen, vurderes verneverdi ut i fra hvor opprinnelige bryggene er. Fem av disse bryggene er i fredningsklasse. Byantikvaren og fylkesantikvaren mener at disse bryggene har så stor betydning for Trondheim at de må settes i stand som kulturminner. Det betyr at bruk som medfører store og irreversible bygningsmessige inngrep og forandringer, som for eksempel boliger, ikke vil være forenelig med bevaring. Formål er foreløpig ikke avklart for noen, men for de fleste bryggene vil det være et godt handlingsrom for brukstilpasning.

Bryggene i Kjøpmannsgata er mer enn det ensidige bybildet mot elva. Den historiske dimensjonen sitter fortsatt i veggene på de mest originale bryggene. Som kulturmiljø har bryggene i Kjøpmannsgata nasjonal verdi. Det er de mest originale bryggene som bærer dette ikoniske bymiljøet. Med summen av små og store tiltak skal både den enkelte brygge og hele området langsomt og målrettet bli løftet frem. For byen, i et samfunnsøkonomisk perspektiv, vil det lønne seg å ta godt vare på bryggene. Nå går den store innsatsen mot arkitektkonkurransen og visjonen for området, og for å skaffe finansiering til istandsetting av de mest kritiske og verdifulle bryggene. Det blir viktig for byen vår.