Vi er vant til at det er enkelt, og slik skal det være. Men det er et omfattende system som ligger under jorda og dette må vedlikeholdes og forbedres.

Åtte kilometer med nye vannrør i 2018

For å få drikkevannet ut til deg er det bygd et stort nettverk av rør, pumpestasjoner og høydebasseng. I 2018 ble det lagt nesten 8 kilometer med nye vannrør i Trondheim.

Det er ikke så rent lite som skjer med vannet før du kan tappe det i glasset. Jonsvatnet er Trondheim kommunes drikkevannskilde. Etter at vannet tappes fra sjøen går det gjennom flere behandlingstrinn før det havner hos deg. Første trinn er en grovsiling hvor fisk og store partikler blir fjernet, videre går vannet i et filterbasseng. For å drepe virus, bakterier og parasitter tilføres klor og vannet UV-bestråles. Ukentlig tas det prøver for å kontrollere drikkevannet flere steder.

Benna i Melhus er Trondheims reservevannkilde, og Jonsvatnet er reserve for Melhus. Gjennom et stort prosjekt er vannkildene er knyttet sammen.

Kilometervis med nye rør

Det holder ikke med vannrør inn i huset, mye vann skal også ut av huset. Vann fra toalett, dusj og vask kalles spillvann. Så parallelt med vannledningene må vi ha avløpsledninger for spillvannet. De siste fem årene er det lagt over 111 kilometer med nye offentlige avløpsrør.

I dag jobbes det parallelt med mange store prosjekt innen vann- og avløp. Det bygges nytt vann- og avløpsanlegg fra Klett til Spongdal, og på Øya bygges det en ny avløpspumpestasjon. Det legges nye rør hvor regnvann og spillvann separeres flere steder; for eksempel fra Ladebekken til Rosenborg og på Charlottenlund fra Hørløcks veg til Almevegen. Et stort samarbeidsprosjekt mellom Klæbu og Trondheim er godt i gang og handler om både vann og avløp og nye pumpestasjoner. Og dette er bare noen av mange eksempler.

Avansert rensing av kloakken

Gjennom kilometervis med ledninger, lange tunneler og pumpestasjoner blir spillvannet ført til renseanlegg. I Trondheim har vi noen mindre og to store renseanlegg som er på Høvringen og Ladehammeren. Det ferdig rensede avløpsvannet slippes tilbake i fjorden på 50-60 meters dyp. Men før det kommer dit, har mye skjedd. Søppel fjernes, sand skilles ut ved bunnfelling i basseng og fett fjernes. Det produseres slam som varmes opp slik at bakterier og virus drepes, og samtidig produseres biogass som brukes til oppvarming. Slammet blir videre brukt til jordforbedring i landbruket.

Det er avanserte prosesser brukes for å rense avløpsvannet slik at vannet som slippes ut er renest mulig.

Regnvannet bør gå egne veier

Hva med regnvannet? Tidligere ble det aller meste av oppsamlet regnvann også sendt sammen med spillvannet i avløpet. Vi ønsker imidlertid å skille regnvann fra spillvannet, og det arbeides kontinuerlig med å separere regnvann og spillvann. Regnvannet trenger ikke gå innom renseanlegget, det kan godt gå rett ut i bekk, elv og fjord. Når det går sammen med spillvannet, stjeler det kapasitet i ledningsnettet og på renseanlegget og kan føre til anlegget ikke klarer å ta unna alt ved store regnskyll.

De siste årene er det også arbeidet med å gjenåpne bekker. En åpen bekk betyr rikere naturmiljø og større trivsel for både folk, dyr, fugler og fisk. I tillegg er åpne bekker også bedre til å ta unna store regnskyll enn når alt vannet skal samles i et rør. Dette blir bare viktigere og viktigere i tider med med mer ekstremvær.

Bekkeåpning: Ilabekken er et eksempel på en vellykket bekkeåpning hvor området er blitt tilrettelagt for allmenn bruk. (Foto: Carl-Erik Eriksson)