Transport & miljø

Klimatiltak en lørdagskveld

Del denne artikkelen
Litt smarter

Klimatiltak: Guro Gaustad Anderssen reduserer forbruket sitt uten å gå glipp av følelsen av å ha fått noe nytt. Hun arrangerer klesbyttekveld for damene i omgangskretsen. Til sammen har de atskillig mer klær i klesskapene sine enn det de faktisk bruker.

Det siger en jevn strøm av damer innover Skavlans vei på Byåsen. De bærer på poser med klær, og poser som det klirrer i. Når natta lir på, skal de komme den andre veien -fortsatt bærende på klesposer. Men innholdet vil være byttet ut. Damene skal på byttekveld.

Tekst
Guro Kulset Merakerås
Foto
Guro Kulset Merakerås

Klesindustrien er klimaverstingen som har gått under radaren hos mange, men i år kom en FN-rapport som forteller at klesindustrien på verdensbasis slipper ut mer CO2 en flytrafikk og sjøfart til sammen. Vårt nasjonale klimaregnskap ser litt annerledes ut. Det skal vi komme tilbake til, men la oss altså starte med å slå fast at den globale produksjonen av klær og sko står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Når venner møtes for å bytte klær i stedet for å kjøpe nytt, er det derfor i aller høyeste grad et klimatiltak.

Invitasjonen

Det er Guro Gaustad Anderssen som har invitert til byttefest:  «Ta med ei flaske vin til fellesskapet, og finn fram klede du gjerne vil at andre skal få glede av. Vesker, sjal, smykkestæsj er heller ikkje dumt. Kanskje var det eit bomkjøp, kanskje ei bukse som krympa i vask? Eller ein kjole med feil fasong? Det finnast sikkert andre damer som kan bli glad for akkurat det plagget du likte så godt», skrev hun i arrangementsinvitasjonen på Facebook, og tilføyde «Ikkje berre er dette sosialt og hyggeleg, men samtidig kan vi krysse av for miljøvennlige valg».

Damer og hengere

Og nå kommer de inviterte. Inn i stua på Byåsen, der Guro har ryddet bort hverdagen med mann og tre unger og har satt fram klesstativ og vinglass.

Noe som passer? På byttekveld er det mulig å fornye garderoben sin uten dårlig miljøsamvittighet. Her finner Marie Ledsaak en genser som en av de andre damene er blitt lei av.

Gjestene henger opp det de har tatt med. Det myldrer av damer og kleshengere, alt akkompagnert av lyden av korker som popper på kjøkkenet. Du skal lete lenge for å finne et klimatiltak med større trivselsfaktor.

– Jeg har invitert damer jeg kjenner godt og ikke så veldig godt, damer jeg har lyst til å bli bedre kjent med og damer jeg liker å være sammen med. Damer i alle former og fasonger. Det er herlig, sier vertinnen med et varmt smil.

Ny, lykkelig eier

De tjue damene som er samlet her denne kvelden, får tilfredsstilt behovet for «noe nytt». Både slikt som man faktisk trenger, og sånt som man bare føler behov for fordi garderoben kjennes oppbrukt og kjedelig.

Ina overtar Siljes nesten ubrukte draktjakke («Da jeg var 25 mente mamma at jeg trengte litt mer ordentlige klær, men jeg har aldri brukt den«) og Marie får Siris genser («Jeg hadde sånn sansen for den fargen der i en periode, men nå har jeg ikke brukt den på lenge»)

Gutterom blir prøverom

Sommerkjolen som ble kjøpt på nett til en sommerfest på jobb får en ny eier, og den fine buksa til Ine («Den ble liksom aldri helt meg, selv om den er veldig fin») sitter som et skudd over en annen damebak. Noen av damene tar med et tosifret antall nye klær hjem, alle finner noe. De rusler rundt og ser på stativene, bruker gutterommet som prøverom, og tar med seg det som passer og faller i smak. 

Mange er vant til å handle i gjenbruksbutikker som Fretex eller Sirkulus, men det gjelder slett ikke alle. En privat byttekveld kan være en fin måte å bryte en eventuell sperre mot brukte klær på.

Brukes i snitt 10 ganger

Ifølge Statens institutt for forbruksforskning har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i

klesskapet,- når vi teller med alt fra gamle sokker og undertøy til brudekjoler og bunader. Hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt. Tall fra Sverige viser at et plagg i snitt brukes 10 ganger før det kasseres, og det er vel dessverre liten grunn til å tro at nordmenn er bedre enn svensker i denne sammenhengen. Ifølge McKineys årsrapport om moteindustrien, The State of Fashion shopper gjennomsnittsperson 60 prosent mer klær  enn for 15 år siden. Den globale klesproduksjonen ble doblet mellom 2000 og 2014.

Organiseringen:Guro setter fram klesstativ på stua når hun arrangerer byttekveld. Ett for
barnetøy og mange for dameklær, som sorteres etter farge for at det hele skal se mer
innbydende ut når «butikken» åpner med en skål.

FNs nyetablerte forum for bærekraftig tekstilindustri peker på at industrien i hovedsak er avhengig av kull og gass til elektrisitet og varme, da dette er eneste tilgjengelige mulighet i Asia. Fortsetter utviklingen som nå, må vi forvente en dobling i utslippene av drivhusgasser knyttet til klesindustri innen 2030.

Den smartere løsningen

2030, det er det året vi i Trondheim skal ha kuttet våre utslipp med 80 prosent sammenlignet med i 1991. Klesindustrien slår, i likhet med flyreiser, ikke inn i vårt lokale klimaregnskap. Det betyr ikke at vi kan la være å ta ansvar for å kutte utslippene. 3 % av verdens befolkning står for nesten all flytrafikken, og fordi mange av oss nordmenn tilhører denne gruppen, kommer klesforbruk bedre ut enn fly i vårt nasjonale klimaregnskap. Ikke desto mindre: En nordmanns årlige klesforbruk tilsvarer om lag 12.000 km i fly, eller 7000 km bilkjøring.

Forbrukermakt

Guro Gaustad Anderssen benytter sin forbrukermakt til å legge til rette for at bytting kan erstatte bruk-og-kast, eller bruk-og-la-ligge. Hun reduserer forbruket, uten å gå glipp av følelsen av å ha fått noe nytt.

– Det er enkelt å arrangere byttekveld, forsikrer hun og tilføyer at den største jobben var å få huset ryddig og rent før innrykket av damer. Dette er den andre byttefesten hun holder, og det blir helt sikkert ikke den siste. For på denne måten kan damene i hennes omgangskrets få fornyet garderoben uten å bidra til klesindustriens klimagassutslipp. Det er slikt vi kaller «litt smarter»!

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?