Bydel & bygg

Pål produserer sin egen strøm

Del denne artikkelen
Litt smarter

Fra garasje til hus: Pål Børge Henriksen var førstemann ut i fylket med solceller som kunne selge overskuddsproduksjon til kraftselskapet. Etter fire års erfaring med stødig drift, utvider han anlegget fra garasjetak til hustak.

Pål Børge Henriksen (40) var hjemme i sin tredje pappaperm da han kjente at bekymringen for miljø og klima måtte omsettes i handling.

Tekst
Guro Kulset Merakerås
Foto
Guro Kulset Merakerås

– Jeg begynte å undersøke litt for å finne ut hva JEG kan gjøre, forteller Pål Børge. Dette var i 2015. Året før hadde han og samboer Hanne kjøpt sin første elbil, men nå var trebarnsforeldrene klare for neste steg.

– Vi eier et sørvendt hus. Da ble det interessant å undersøke litt rundt solceller, sier Pål Børge. Som sagt så gjort. Mens markedet ennå var i sin spede begynnelse, monterte Pål Børge solceller på garasjetaket sitt, og ble den aller første kunden i daværende Sør-Trøndelag som ble en såkalt plusskunde, det vil si at han kunne sende overskuddsstrøm tilbake inn i strømnettet og få betalt for det. Den gang var salgsprisen knyttet til spotprisen. I vår begynte flere selskap å tilby en fastpris på 1 kr per kWh, noe som er langt gunstigere for kunder som produserer energi i småskala.

Pål Børge monterte 20 m² med solcellepanel i 2014, med en maksproduksjon på 3 kW. Han valgte garasjetaket fordi det føltes tryggere med tanke på lekkasje eller andre problemer.

– Det var så nytt den gangen, også for montørene. Men vi har bare gode erfaringer, og nå, i forbindelse med at vi uansett måtte gjøre en jobb på taket av huset vårt, utvider vi anlegget. Det blir en tredobling, faktisk.

Det forteller Pål Børge, som vil utnytte den økte produksjonen til lading av elbil og i framtiden muligens skaffe seg et husbatteri. 

Utløser støtte fra Enova

Pål Børges råd til alle som vurderer solceller til privathus nå, er å smelle til ordentlig fra start.

– Selv brukte jeg opp Enova-støtten på det lille anlegget på garasjen, sier han, og viser til tilskuddsordningen som gjør at du kan du få refundert deler av dine utgifter til energitiltak i hjemmet.

Dersom du produserer din egen strøm, kan du få inntil 28 750 kroner fra Enova. Selve installasjonen av anlegget utløser 10.000 kroner i støtte. I tillegg får du 1.250 kroner per kW installert effekt, opptil 15 kW, altså inntil 28.750 kroner totalt.

Støtten utbetales bare én gang, og det er derfor lurt bygge full størrelse med det samme, tipser Pål Børge. Når han er ferdig med ettermonteringen, vil han ha brukt nærmere 200 000 kr på prosjektet.

Ikke økonomisk motivert

– Det vil nok etter hvert bli penger å spare på å ha solceller, for prisen på komponentene går ned og strømprisen går opp. Men vi var tidlig ute og har valgt å ikke regne så nøye på det. 

Pål Børge og samboer Hanne er mer opptatt av klimabesparelsen enn den økonomiske besparelsen.

– 200 000 høres mye ut. Men hvor mange sydenturer får du får det, for en familie på fem? Eller hvor langt når det dersom du skal kjøpe en ny bil? Vi har prioritert å bruke pengene på dette, og tenker at det dessuten øker verdien på boligen vår, sier Pål Børge. 

Solkraft i småskala: Pål Børge Henriksen har ekstra god grunn til å smile når sola skinner. Da produserer garasjetaket hans fornybar energi på høygir.

Dagens lave strømpriser gjør at sol- eller vindenergi ikke nødvendigvis er særlig lønnsomt, opplyser også Enova på sine nettsider.

– Men utviklingen går fort nå, og det er vel riktigere å si at om og hvor lønnsomt det vil være avhenger blant annet av strømpris og solinnstråling, sier kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold. Enova presiserer at det uansett kan finnes gode grunner til å velge dette: Solkraft er en fornybar og miljøvennlig energiform, solceller kan integreres i bygningen og på den måten erstatte fasadeplater og/eller tak og de er relativt enkelt å installere. 

– Markedet for solkraft har vokst voldsomt de siste årene, men det er fortsatt uvanlig å ha solceller på privathus i Trondheim. Vi har utbetalt støtte til 42 privatpersoner totalt i byen – og 11 av disse har fått pengene sine i år, forteller kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold. Enova kan ikke på generelt grunnlag avgjøre om solceller er fornuftig for deg.

– Det første du bør gjøre, er uansett alltid å se hvilke tiltak du kan gjennomføre for å redusere energiforbruket. Deretter kan egen produksjon være verdt å undersøke, solceller kan være et godt klimatiltak, sier Sletvold.

Slik går du fram

– Hvis du er motivert for å produsere din egen strøm, ta kontakt med en solcelleleverandør, så får du råd og hjelp, sier Pål Børge. Det du trenger er et sørvendt tak og plass til å henge en inverter på veggen – denne er på størrelse med et sikringsskap og omdanner energien fra likestrøm til vekselstrøm, som er det vi trenger i husholdet vårt. 

– Brukervennligheten hos leverandører har utviklet seg i takt med markedet, og på enkelte nettsider kan du nå legge inn adresse, husets himmelretning og takvinkelen din, og få opplysninger om hvilken effekt du kan forvente av et solcelleanlegg, opplyser Sletvold fra Enova.

For lite sol?

Pål Børge bor på Tanem og har ikke akkurat de råeste solforholdene nord for Dovre.

Nå i september forsvinner sola bak Vassfjellet i seks/halvsju-tida på kvelden, forteller han. Allikevel fungerer anlegget godt. De tre døde månedene i året er november, desember og januar. Da er produksjonen mest av symbolsk art. Om sommeren, derimot, da går det så det suser.

Taktur: Maja (8) og Sofie Aurora (10) var ikke tung å be da pappa spurte om de ville være med opp på taket til ære for fotografen. Siden disse solcellepanelene ble montert, har det kommet mange ulike paneltyper, blant annet noen som flukter med takplatene, forteller Pål Børge.

Therese Troset Engan hos NTE opplyser at solceller plassert i Trøndelag produserer nesten like mye energi som solceller plassert i Tyskland, blant annet fordi vårt kalde klima fører til en lav og gunstig driftstemperatur. Adresseavisen skrev 11.09.19 om prisutvikling på solenergi. Her sammenligner Morten Gaustad i solenergiselskapet Getek solceller med en 30 år lang fastprisavtale på strøm. Hans regnestykke viser at et solcelleanlegg er nedbetalt i form av sparte strømutgifter etter 15 år.

– Når investeringskostnaden fordeles på 30 år blir prisen på solcellekraft cirka 60 øre per kWh, sier han. Gaustad minner også om at lav temperatur, snørefleksjon og ekstra mye lys i sommerhalvåret i noen grad veier opp for de ulempene vi har på våre breddegrader.

Ingen heksekunst

I Klæbu sitter Pål Børge oppe på garasjetaket sitt og forteller at han kan følge med på forbruket i en app – men ofte velger å la være. 

– Det kan være artig å se om vi setter ny rekord på spesielt solfylte dager, innrømmer han, men er ellers glad for at anlegget passer seg selv og ikke trenger den store oppfølgingen. For du trenger ikke være professor for å drifte dette. Selv jobber Pål Børge på lageret hos Bama og forsikrer at solceller på huset er noe alle kan greie å bestille og drifte. 

Enovas tall viser at nær 900 norske husstander har gjort akkurat dét hittil i år. 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?