Bydel & bygg

Hårete mål for gammelt bygg

Del denne artikkelen
Litt smarter

Signalbygg får nytt liv: Slik vil MAX-bygget se ut fra Tempeveien. Et nytt trappehus er bygd på, ellers er konstruksjonen som den gamle. Eier og utbygger KLP Eiendom håper de kan tilføre miljøet noe positivt. Illustrasjon: KLP Eiendom

Ved å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sparer de CO2 -utslipp tilsvarende 9300 flyreiser Oslo-Trondheim. MAX-bygget i Trondheim blir det første store rehabiliterte passivhuset nord for Dovre.

Tekst
Anne-Lise Aakervik
Foto
Anne-Lise Aakervik

I løpet av året gjenoppstår MAX-bygget – Tempeveien 22 – med ny identitet, fasade og interiør.

– Og her ute håper vi å få en restaurant som kan være åpen også utenom arbeidstid, sier prosjektleder Line Gjerde Syltern fra KLP Eiendom og fortsetter:  –  Vi ønsker å tilrettelegge for at naboene skal få noe igjen når vi er ferdige. 

Spennende og krevende: Line Gjerde Syltern (t.v) er prosjektleder for byggeprosjektet, mens Bente Rødahl er prosjekteringsleder for totalentreprenør Veidekke. – Dette er et krevende, men spennende prosjekt å jobbe med, sier Rødahl

Vi står ute på terrassen som ligger mot sør. Her håper Syltern det vil vrimle med sultne lunsjgjester og kontorfolk neste sommer. Mot øst kommer det et kunstverk med grønn struktur av Paul Brand som vil skjerme trafikkstøyen fra E6. Bak oss strekker solcellene seg opp langs veggen. Ellers er det stillaser og lagerplass, men 1. november skal det være slutt. Da avdukes nye MAX-bygget.

Origo

Max-bygget ligger i origo, som utbygger sier. Altså midt i alt. Det ligger godt til med tanke på tilgjengelighet for de som skal leie. Flere busslinjer stanser rett utenfor bygget. Miljøvennlig transport er viktig, derfor reduserer KLP antall p-plasser for biler, men beholder noen og legger til rette for elbil og bildelingsbil. I tillegg etablerer de egen sykkelparkering med garderobe og dusjløsning. Til og med håndkleservice står på menyen. Alt dette er med å gjøre bygget miljøvennlig.

Før: Slik så MAX-bygget ut før rehabiliteringen. Fasaden lyver med hensyn til antall vinduer. Det er bare annethvert felt som er et virkelig vindu. Kjørerampen fra sør blir bevart.

– Vi ønsker å få til et nærsenter der både butikken og frisøren er på plass, i tillegg kommer et apotek inn, og vi leter etter noen som ønsker å etablere en restaurant og kantine her, i tillegg til kaffebar, sier Syltern. Det jobbes også med å få en del helserelaterte yrker inn i en etasje. 

Skal skinne: Slik tenker KLP at MAX-bygget skal skinne på kveldstid. Stållamellene som preger fasaden skal lyssettes i tillegg fungerer de altså som solskjerming på dagtid. Fasaden åpnes opp både mot vest og øst med store glassflater.

KLP har gjennom flere år kjøpt opp ledige lokaler i bygget som da det stod ferdig i 1987, var et signalbygg langs innfartsåren til Trondheim fra sør. Det hadde moderne arkitektur, bingohall og en matbutikk med stor ferskvaredisk. Det var parkeringskjeller, kontorer og selveierleiligheter i 8. etasje. Et bygg med handel, næring og boliger – bygd for fremtiden, men ikke for overskuelig fremtid.

Herfra til evigheten

– Vårt fokus når vi går inn i eiendom er å ha et evighetsperspektiv. Vi skal bygge, eie og drifte. Vi retter derfor oppmerksomheten mot gode løsninger, varige materialer og bærekraft, forklarer Line G Syltern. – Dette måtte selvsagt også gjelde for MAX-bygget da vi vurderte hva vi skulle gjøre med det.  Og slik vi så det hadde vi tre muligheter; enten «pynte på brura», rive og bygge nytt, eller rehabilitere. 

KLP var klar over at for å være et attraktivt leieobjekt i det tøffe leiemarkedet i Trondheim, må bygget oppfattes som et nytt bygg.

Flere runder

Etter flere runder med vurderinger og kostnadsoverslag valgte KLP dette: Rehabilitering til nytt med passivhusstandard. Bygget skal i tillegg til å være energibygg i klasse A, også produsere 75 000 kWh i året fra solceller som monteres på sørveggen og taket. 

Ventilert: Hver etasje har egne ventilasjonsrom for å slippe store rørføringer. Da ville det blitt for lavt under taket.

– Vi har klart det innenfor rammene av et vanlig rehabiliteringsprosjekt, sier Line med tydelig stolthet i stemmen. – Det ligger altså ingenting i veien for at rehabilitering vil kunne skape gode, miljøvennlige og energigjerrige bygg. 

Hemmeligheter

Men det har vært noen utfordringer underveis, og det er sikkert noen igjen. – MAX-bygget viste seg å holde på mange hemmeligheter. Det eksisterer lite historikk om eiendommen, og få tegninger av bygget. Det har vært delt opp i mange eierseksjoner, og det forelå lite dokumentasjon på endringer og oppgraderinger opp gjennom årene. 

– Vi var derfor usikker på tilstanden til bygget. Det sier Bente Rødahl som er prosjekteringsleder hos Veidekke som er totalentreprenør for rehabiliteringen.

– I tillegg var etasjehøyden lav, og antall vinduer i kontoretasjene få. Cellekontorene var lange og smale med et lite vindu, sier Line Syltern.  Etterspente dekker med mye armeringsjern og lav bæreevne var også et problem, og gode fasadeløsninger viste seg å være vanskelig å finne. Likevel satte vi oss høye ambisjoner. Det har vi ikke angret på. 

Ribbet til betongen

Bygget ble ribbet til betongen og herfra bygges det nå et hypermoderne bygg.

– Det vi gjør med dette bygget har umiddelbar effekt, sier Line Syltern og fremholder:

– Ved å velge rehabilitering fremfor å rive og bygge nytt, sparer vi 60 prosent CO2-utslipp. Betong og stål er den faktoren i byggeprosessen som skaper høyst CO2-avtrykk for et bygg. Allerede her har vi vunnet.

Avfallsortering og utslippsfrie anleggsmaskiner ble et krav for tilbydere da rehabiliteringsjobben ble lyst ut. Alle materialer som skal inn i bygget må også være klarert med hensyn til miljø. Og for strekke seg lengst mulig stiler KLP mot den beste oppnåelsen av miljøsertifisering av bygg i bransjen, nemlig BREEAM Outstanding.  

Sertifisert

Dette er et Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. Formålet er å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg. Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier – ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning.

Gjenoppstår: MAX-bygget rehabiliteres til nytt – men passivhus standard. Solcellene som er montert på sørveggen og taket skal i tillegg produsere 75 000 KWh per år.

Her er det ikke bare resultatet som teller, men en rekke andre faktorer som man får poeng på i løpet av byggefasen. KLP har blant annet søkelys på området rundt bygget og ønsker at byggeprosjekt skal bli et positivt tilskudd til området og samtidig påvirke miljøet minst mulig i løpet av byggeperioden. 

Samspill

Veidekke ble valgt som totalentreprenør, og en samspillsavtale med Norconsult, Fjeldseth og Oras ble inngått. 

– Siden bygget ligger rett ved veien ønsket vi en fasade som skiller seg ut. Det var ikke en enkel oppgave å løse, men resultatet blir bra. Det er en lamellfasade som også blir solskjerming. Lamellene er produsert av Trondheim Stål på Melhus. Kortreist som bare det, noe som har stor betydning for BREEAM. 

Måler alt

Alle tekniske løsninger prater sammen – slik kan man måle alt og tilpasse bruken av både strøm og vann. – Vi kan faktisk måle strømforbruk helt ned på sikringsnivå, sier Line G. Syltern:

– MAX-bygget vil være det første huset i Norge som måler vannforbruket på ALT som bruker vann, det vil si alle dusjer, toaletter, vasker. Sammen gir dette oss fantastiske muligheter til å endre atferd til leietakerne, men også til å tilpasse drift og vedlikehold etter faktisk bruk.

– Vi optimaliserer bruk, drift og vedlikehold i bygget. Det vil si at teknologien vi investerer i, er ikke bare kult og spennende, men det gjør det mer bærekraftig gjennom å redusere ressursbruk som strøm, vann, renhold. Effekten vil vi se fra dag en.

Alle data går inn til KLP som ser for seg å publisere dem på infotavler til leietagerne, så de kan se hvor mye vann og strøm de har brukt. Håpet er at det skal inspirere til å få ned forbruket ytterligere.  

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?