Litt smarter

Familien deltar i plastkampen

Del denne artikkelen
Litt smarter

Deltar i bykampen:Familien Dahl er én av tjuefem husholdninger som representerer Trondheim i bykampen om å være best på plastreduksjon. F.v: Emma (16), Ida (18) Aksel (10), Marte og Trond.

– Jeg meldte egentlig på familien min uten å høre med dem, for jeg tenkte at dette ville være en artig utfordring for oss! Ida Dahl nølte ikke da hun fikk høre om Framtiden i våre henders prosjekt «Plastutfordringen 2019».

Tekst
Guro Kulset Merakerås
Foto
Guro Kulset Merakerås

I disse dager gjør 25 familier i Trondheim sitt aller beste for at vi skal vinne bykampen om flest miljøgode hverdagsvaner. Representanter fra Trondheim, Oslo, Tromsø, Lillehammer og Kristiansand konkurrerer. 25 husholdninger i Trondheim har i snart to uker loggført sine «plastgode gjerninger», og Trondheim ligger godt an. For familien Dahl på Tiller har konkurransen fungert som bevisstgjøring både hjemme og ute.

Gode valg og vaner

Ida scroller nedover lista der de kan krysse av for gode valg de har tatt i dag. Fingeren stopper ved «Jeg fikk en jeg kjenner til å gjøre et plasttiltak i dag». – Der! Jeg fikk morfar til å ta bort plastposen rundt bananen. 

Lokalt utviklet: På Trondheims-bedriften Ducky sin nettside der konkurransen foregår, gis det også tips og idéer til hva du kan gjøre for å få mer poeng – og bedre plastvaner.

Det handler ikke bare om egne vaner, men også om å spre det glade budskap. Plastpraten med morfar ga 5 poeng. Det samme gjør flekkvasking, listet opp som «Jeg reduserte behovet for klesvask i dag», og «Jeg brukte flergangsflaske». Har du oppfordret idrettslaget ditt til å gjøre noe med rutinene for gummigranulat, sanker du hele 15 poeng. Det er Ducky som står bak den digitale plattformen. Trondheims-bedriftens forretningsidé er å utvikle en digital verktøykasse for å gjøre miljøvennlige prosjekter til artige og lærerike konkurranser. Plastutfordringen 2019 foregår 14.-27. oktober, og vinneren kåres 28. oktober.

Hva kan en vanlig familie gjøre? Søppelsortering er en selvfølge. Også familien Dahl forsøker å få med minst mulig plast hjem fra butikken, i følge far Trond Dahl. 

– Jeg tror bortimot 95 % av plastsøpla vår er matemballasje.

Trond er den som har vært flittigst til å loggføre, og har sanket noen lettjente poeng på at han ikke bruker sminke med mikroplast, men innrømmer at det nok er ungdommene som egentlig er mest på hugget.

– Vi plukker søppel og bruker handlenett. Og så gjenbruker vi fryseposer og bruker metallsugerør, forteller Ida (18) og søsteren Emma (16). 

Sjekk i klesskapet

Søstrene er også opptatt av miljøperspektivet på det de har i klesskapet.

Bevisste: Søstrene Ida (t.v) og Emma Dahl er blitt opptatt av å sjekke om klærne deres inneholder plast. De kjøper mest mulig brukt for å redusere klimaavtrykket av shoppinglysten.

–Vi er bevisste på at vi ikke skal kjøpe så mye klær, og sjekker hva klærne faktisk er laget av, ifølge de to.

– Som familie har vi nok også mye å hente på vaskevaner, sier mor Marte Johnsen. – Vi har ikke kommet i gang med vaskeposer som fanger opp mikroplast ennå, men er i hvert fall blitt flinkere til å vaske bort flekker med en klut i stedet for å vaske hele plagget.

– Ja, og man trenger jo ikke hive tightsen til vask etter én trening. Heng den til tørk i stedet, eller skyll den og heng den til tørk, oppfordrer Ida.

Evig materiale i engangsvare

I år blir det produsert 400 millioner tonn plast i verden. Halvparten er produsert for engangsbruk. Engangsprodukter laget av et materiale som er ment å vare evig? Her er det noe som skurrer, påpeker Framtiden i våre hender. Er dette et problem? Det hadde ikke trengt å være det, hvis all plast ble vasket og levert til resirkulering.  Men sånn er det ikke. Hvert år får 8 millioner tonn plast gratis skyss med vind og rennende vann og havner på den måten i havet. Problemet med mikroplast i havet begynner å bli kjent for de fleste. Men hva gjør vi med det? Å redusere bruken av engangsplast er en god start. Å sørge for at plasten vi bruker blir gjenvunnet er en god fortsettelse.

Kompentente forbrukere

Som forbrukere kan vi både feie for egen dør og gjennom våre vaner og valg, påvirke politikere og næringsliv. Dette tar Plastutfordringen 2019 tak i. Gjennom loggføringen skal altså deltakerne ikke bare sanke poeng for sin kommune, men også bli bevisstgjort egne plastvaner. Og konsekvensen av disse. Når de logger en vaneendring eller aktivitet, blir miljøgevinsten omregnet til for eksempel spart vann, redusert CO2-utslipp, sparte penger eller bevart biomangfold.

– I de fleste klima- og miljøaktiviteter gir det mening å beregne besparelse i CO2ekvivalenter. Når det gjelder plast er dette mer komplisert. Derfor gir det ikke så mye mening å omregne all besparelse av plastreduksjon til reduserte CO2-utslipp, forklarer lokallagskoordinator Sandra Baldvinsson Sotkajærvi i Framtiden i våre hender.

– Vi har derfor prøvd å dele det opp i flere indikatorer, og under hver enkelt aktivitet har deltakerne mulighet til å gå inn og lese om hvorfor dette er brukt for aktiviteten. Dermed kobler vi handling med økt bevissthet og bidrar til å bygge opp trygge og plastkompetente forbrukere.

Mange bekker små

– De tiltakene vi som familie får til å gjøre er jo ikke så store, men hvis mange greier å legge om vanene litt, får vi forhåpentligvis en effekt, sier Marte. – Men for de store endringene er vi prisgitt at industrien gjør noe, tilføyer Trond.

Poengsanker: Ida sanker poeng gjennom å loggføre hvilke utfordringer hun har gjort hver enkelt dag. Den digitale loggføringen gir også deltakerne i Plastutfordringen tilgang på kunnskap om gevinsten av ulike tiltak.

At såkalte strukturelle endringer må på plass, det er også Framtiden i våre hender enige i, men de understreker at også individuelle tiltak er avgjørende. Vi er som privatpersoner ansvarlige for en betydelig del av overforbruket og plastforsøplingen påpeker Framtiden i våre hender.

 Sandra i Framtiden i våre hender kan fortelle om stor pågang for å delta i utfordringen. Antall deltakere har vært begrenset av hvor mange lisenser budsjettet har gitt som for å kjøpe på den digitale plattformen.

– Prosjektet fungerer fantastisk bra og planen er å øke antall deltakere neste år. Kanskje kan mange bekker små ikke bare bli til en stor å, men utløse en flom som tvinger fram strukturelle endringer?

Det er i så fall litt smarter!

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?