Levende by
Bygg fra 80-tallet vinner av energipris
Ytre fasade: På utsiden har ikke Prinsens gate 39 endret seg mye, men mellom lagene og på taket er det store endringer som medvirker til et bygget oppnår energiklasse A.
Bygget fra 1987 var for lengst moden for en rehabilitering. Ikke noe fiks-faks, men noe måtte gjøres liksom. Så tok det av: Resultatet ble et bygg med høyeste energimerke A. Dette, sammen med andre gode tiltak som huseier har gjort, førte til Energiprisen for 2019.
Midt i den travleste bussgata i Midtbyen står bygget som får Trondheim kommunes Energipris. Det er kanskje ikke det du tenker over når du venter på rute 3. Men da skal du vite at Prinsens gate 39 har gjennomgått en forvandling i løpet av det siste året, ikke så mye på utsiden, men innvendig og ikke minst «mellom lagene» har det skjedd mye.
Tikker inn kWt
– Se her! Driftsleder Steinar Stene fra E. C. Dahls Eiendom legger mobilen på bordet og peker. På skjermen ser vi 100 små, blå firkanter med tall.
– Dette er solcellepanelene på taket. Her ser jeg hele tiden hvor mye energi de produserer. Til og med på en dag med overskya vær og flere minusgrader tikker det på med kilowattimer her. Dette er fantastisk artig.
Solcellene på taket av Prinsens gate 39 var det første panelet som ble montert på et eksisterende bygg i Midtbyen i fjor.
– Dette var prikken over i’en for at vi skulle komme opp på energiklasse A, altså lavenergibygg, sier Lisa Johansen som er prosjektleder hos E. C. Dahls Eiendom.
Fra moderat til ypperlig
Utgangspunktet for rehabiliteringen var ganske så moderat. Prinsens gate 39 ble bygd i 1987, og det var på tide med en «make over». – Vi tenkte i starten på en mindre omfattende rehabilitering av bygget, men etter hvert som vi snakket med den største leietageren AtB og entreprenøren Consto, endret målet seg, sier Lisa Johansen. Gjennom en samspillsfase ble målet ganske så hårete; nemlig å bli et energiprosjekt med mål om energiklasse A. –Da måtte det mer til enn maling og kosmetiske endringer til, sier Lisa.
Det er utrolig hva man kan få til å gjøre med et eksisterende bygg med tanke på energiforbruk og klimavennlighet. Alle gjennomførte tiltak har ført til at de faktisk ligger foran energiklasse A. Etter rehabiliteringen er det målt et energiforbruk på bare 78 kWh/m2 år, mens kravet til energimerke A er 90 kWh/m2 for kontorbygg. Prinsensgate 39 er dermed ca. 13% bedre enn dette. Det betyr også at bygget sparer miljøet for 97,4 tonn CO2 per år.
Smarte løsninger
Så kan en spørre seg hvordan de har oppnådd dette? For hvis solcellene bare ga det siste lille løftet må resten ligge andre steder.
– Det at vi hadde AtB på laget med en såpass stor og lang leiekontrakt ga oss forutsigbarhet nok til å gå i gang med å ta de ekstra stegene som var nødvendig, sier Johansen. Vi har benyttet oss av best tilgjengelig teknologi på ventilasjon, automatikk og belysning. (BAT=Best Available Technology).
Valget av løsninger var et samspill mellom entreprenøren Consto og E. C. Dahls Eiendom. Bygget har fått ekstra isolasjon, taket er byttet ut, og alle rom er termografert med undertrykk for å avsløre kuldebroer og luftlekkasjer. Å utbedre tettheten på bygget er viktig for å oppnå best mulig bruk av energien.
Smartglass og varmepumper
Store deler av vinduene i bygget er skiftet ut med elektromatiske smartglass. Disse vinduene «dimmer» seg ned ved sol med det resultatet at 91% av solvarmen ikke slipper inn, mens det fremdeles virker lyst i rommet. Kanskje må man til og med installere litt ekstra solskjerming for å hindre sollys på pc- skjermene. – Det er mer energikrevende å kjøle ned et rom enn å varme det opp, så disse vinduene hindrer oss i å bruke unødig energi på kjøling.
Det er montert dags- og behovsstyrt LED-belysning. Det betyr at lysene ikke slår seg på før det er mørkt inne. Det nye ventilasjonsanlegget har varmegjenvinnere på 85%. Bygget bruker varmluft til oppvarming og det er sonestyrt regulering, mens varmeovner er sonestyrt for optimal regulering og temperaturstyring. – Dette trenger altså ikke leietagerne å tenke på, sier Stene.
Varmepumpe dekker store deler av oppvarmingsbehovet til ventilasjonsanlegget og til romoppvarming ved tilgjengelig overskuddsenergi. Utover oppvarmings- og ventilasjonsbehov styres varmepumpeenergien til byggets snøsmelteanlegg. Det legges også opp til at man skal kunne sende overskuddsenergi over til nabobygningene.
Reinlav som lyddemper
AtB er byggets største leietager og hadde en egen prosjektgruppe som var med på byggemøtene.
– Det var veldig gunstig for oss å være med fra starten av, sier Tove Juul, som er seksjonsleder for HR og kvalitet i AtB. – Vi har vært med å forme egen arbeidsplass og det har vært givende.
AtB startet med å gjøre en kartlegging og undersøkelse i hele organisasjonen om arbeidsforhold, og ønsker. Dagens resultat er basert på disse kartleggelsene og møtene i forkant. – Vi synes E. C. Dahls Eiendom har vært en lyttende gårdeier og vi har fått det stort sett som vi ville ha det.
Mange sitter i landskap og der har lyddemping vært et tema. Det samme gjelder for kantina. Der er det montert to vegger med reinlav som sørger for å dempe lyden godt. Mosen er håndplukket og «lever» av luftfuktigheten i rommet.
Grønn brukeravtale
– Vi har også skrevet under på en miljøavtale, eller «grønn brukeravtale» som tillegg til leieavtalen vi har, sier Monika Knudsen som er HR- og administrasjonskonsulent.
– Gjennom denne avtalen er vi enige om å samarbeide for å redusere den negative miljøpåvirkningen i leieperioden. Dette er noe vi allerede jobber mye med i AtB og det går inn i vår strategi og samfunnsansvar. Vi har faktisk hatt fagopplæring i ventilasjonsanlegget og vi er i kontinuerlig dialog med driftsleder for å få til optimale forhold.
Overvåking
Energi- og miljørådgiver Entro AS overvåker energiforbruket i bygget kontinuerlig, sammen med E. C. Dahls Eiendom sin driftsleder. De kommuniserer tett dersom det skulle oppstå avvik eller store endringer. Driftsleder Stene kan så å si styre alt fra mobiltelefonen sin, og har oversikt over hele bygget med Piscada, som er et avansert system med varsling, som i sin tid ble utviklet av SINTEF. I tillegg til alle disse tiltakene er det nye på gang. Bygget huser to store serverrom for kunder. Disse trenger kjøling, nå jobber vi med å gjenvinne varmen derfra til eventuelt bruk på fortausvarme.
Tenkt nytt og stort
De viktigste rådene Johansen og Stene har til andre som tenker rehabilitering i disse dager er å tørre å tenke nytt, våge å ta i bruk ny teknologi og være først ute med det siste. – Vi må forbruke mindre energi, og derfor er det bare å starte. Det er ingen vits å sitte på gjerdet å vente. Det er den eksisterende bygningsmassen som må ta det meste.
Her ligger det største potensialet for å minke energiforbruket, sier Lisa Johansen. – E. C. Dahls Eiendom har gjennom en fireårs-periode fra 2012-2016 gjennomført et ENOVA program på de fleste av eiendommene våre. Dette førte til en årlig reduksjon i energiforbruket på 24 prosent. Og det bare fortsette. Pirsenteret hadde deretter fram til 2018 redusert årsforbruket med 48 prosent.
–Vi har overhodet ikke sluttet å tenke forbedringer, den jobben kommer til å gå gjennom hele byggets levetid, avslutter driftsleder Steinar Stene.