Praten går og latteren sitter løst hos gjengen med ungdommer som står utenfor de tomme lokalene i Munkegt. 1, hvor Platekompaniet tidligere holdt til. Like t-skjorter med påskriften Unge kokker signaliserer at de har en felles agenda: I tre uker skal tenåringene lære andre unge å tenke annerledes rundt mat og kosthold. Målsettingen med Matredderhuset er å skape en bevisstgjøring rundt matsvinn og samtidig skape matglede. 

– Ofte god etter

– Matsvinn er et kjempeproblem, særlig i land med god økonomi. FN har satt et bærekraftmål om å halvere matsvinnet innen 2030 og for å oppfylle det er det nødvendig at alle bidrar, sier Gita Aspen. Hun er folkehelsekoordinator og daglig leder i Unge kokker. De er en ideell organisasjon som jobber med å formilde matkunnskap og folkehelse til barn og ungdom. Aspen mener nettopp kunnskap er nøkkelen til at mat spises opp istedenfor å havne i søppelet. Gode tips til bedre matvett finner du her:

Stort matredderlokale: – Vi vil gi kunnskap og redskaper slik at folk selv kan ta litt smartere og sunnere matvalg i hverdagen, sier Gita Aspen. Hun er folkehelsekoordinator og daglig leder i Unge kokker som er initiativtaker til Matredderhuset.

– Å lære om hvordan en forebygger og reduserer matsvinn kan ha stor effekt. Eksempelvis å lære at datomerking ikke betyr at maten er dårlig etter en viss dato, men ofte fortsatt god, gjør at flere kaster mindre mat, sier Aspen og tilføyer: – På Matredderhuset skal vi skape interesse og engasjement rundt mat.

Skaper sommerjobb for ungdom

I forbindelse med Matredderhuset får 13 ungdommer sommerjobb. 10 av dem skal være matguider og inspirere de som kommer innom til å ta gode valg og kaste mindre mat. De to siste av ungdommene skal dokumentere prosjektet og ha ansvar for sosiale medier.

– Middagsrester kastes ofte selv om de kan bli til en god lunsj dagen etterpå. Ofte handler dette om bevissthet. Jeg håper vi kan spre litt kunnskap og bidra til at det kastes mindre mat, sier Abdalla Traore (16) engasjert. Han er en av ungdommene som skal fungere som matreddere i sommer.

Matredding

– Det finnes mange muligheter for å benytte restemat videre. Vi håper å kunne inspirere noen til å være kreative slik at maten blir oppspist istedenfor å havne i søpla, sier Kathrine Saedi (17) som er SoMe-ansvarlig for pop up-prosjektet sammen med Odin Tranaas.

Mulighetene er mange: Det finnes mange muligheter for å benytte restemat videre. Vi håper å kunne inspirere noen til å være kreative slik at maten blir oppspist istedenfor å havne i søpla, sier de unge kokkene. Fra v.: Anna Marie Sneen, Sandra Dybvik, Malin Skjevik, Katrine Saedi og Abdallah Traore.

Ungdommene har allerede gjort seg mange tanker rundt hvordan vi kan kaste mindre mat her til lands. I tillegg skal de få opplæring i tematikken rundt matsvinn, matredding og matglede før de møter publikum.

– Jeg gleder meg til å lære mer om mat og miljø. Det blir også veldig spennende å lære dette bort til andre på min alder. Jeg tror potensialet for at ungdommer skal kaste mindre mat er stort. Vi er ikke alltid så bevisste på verdien av mat, sier Anna Marie Sneen (18).

– Hva gjør vi med tørt og kjipt brød?

Sammen med folkehelsekoordinator Gita Aspen, tusler ungdommene bort til bakerikafeen Godt Brød. Godt Brød er svært bevisste på at brød som ikke er solgt når dagen er over, ikke går til spille. De gir bort brød og bakevarer til organisasjoner som Mental helse og Folkekjøkkenet. 

– Men hva gjør vi med brød hjemme i brødboksen når det har blitt tørt og kjipt? Spør ungdommene. 

Live Frosta som står bak disken på Godt Brød vet råd: – Tørt brød funker kjempebra hvis du skal lage toast. Det er også fint til å lage arme riddere, eller dine egne krutonger, sier Frosta. 

Deler tips: Live Frosta på Godt Brød snakker med ungdommene på Matredderhuset om hvordan man kan benytte gammelt brød isteden for å kaste det. Fra venstre: Live Frosta, Malin Skjevik, Katrine Saedi, Abdallah Traore og (ytterst i kanten) Sandra Dybvik.

Hun synes det er positivt at det kommer et Matredderhus, som setter fokus på matsvinn, i Trondheim i sommer. – Det er fullt mulig å kaste mye mindre mat i søpla. Hos her hos oss på Godt Brød går ingenting til spille, sier Live Frosta.

Vi vinker farvel til Godt Brød og vandrer tilbake til lokalet som om få dager skal sprudle av gode råd og tips til hvordan hver og en av oss kan ta bedre vare på den viktige ressursen som mat er. Over oss – i brisen – svaier de fargerike paraplyene, som Thomas Angells gate er dekorert med i sommer.

Testing, testing – og en kokk

Lokalet hvor matredderne skal til dyst er foreløpig stort og tomt, men de planlegger en rekke aktiviteter de tre ukene de er operative. Det blir blant annet melk- og yoghurttesten hvor deltakere kan finne ut om de oppdager forskjell på melk og yoghurt som er utgått på dato, kontra de som er innenfor holdbarhetsdatoen. Det blir også quiz og ikke minst vil en kokk være i aktivitet i lokalet. Han vil gi besøkende konkrete råd om hva man kan lage av restemat. 

Ungdommene diskuterer livlig seg imellom. Om bare noen dager er de klare til å ta i mot alle som tar turen innom Matredderhuset. De har en klar oppfordring: «Kom innom da vel!»

– Ikke kjøp mer enn du spiser

– Å ikke kjøpe mer mat enn vi spiser opp er viktig både for klima og miljø, sier Hanne Aaserud, rådgiver for Miljøenheten i Trondheim kommune.

Bra tiltak: Hanne Aaserud, rådgiver for Miljøenheten i Trondheim kommune, applauderer at Trondheim får et Matredderhus i sommer.

Hun framhever at for å få ned matsvinnet, må vi forbrukere ha respekt for maten og hvordan den produseres.

– Jeg opplever at flere og flere av oss er opptatt av å bidra til en mer miljøvennlig samfunnsutvikling. Å redusere matsvinn er et viktig ledd i dette. Matredderhuset kan være med på å spre informasjon og inspirere flere til å ta gode miljøvalg, sier Aaserud.