I Plastutfordringen 2020 skal 1200 elever og lærere på Strinda videregående skole utføre ulike aktiviteter for et mer bærekraftig plastforbruk. Utfordringen går over en toukers periode og avsluttes mandag 26. oktober.

Geofag-klassen: I Geofag-undervisningen er det blant annet fokus på ressursbruk. Bruk av fossile ressurser til å produsere plast er et sentralt tema.

I utfordringen er det forslag til 35 forskjellige aktiviteter med ulik vanskelighetsgrad man kan gjøre i hverdagen. Det kan være å benytte seg av kollektiv transport, lage middag uten produkter som er pakket i plast. Eller bruke flerbruksflaske med vann i stedet for å kjøpe en vannflaske på matbutikken. Alt logges i en web-app og gir poeng ettersom hvor mye CO₂ man sparer.

Logger i app: I utfordringen er det forslag til 35 forskjellige aktiviteter med ulik vanskelighetsgrad man kan gjøre i hverdagen. Alt logges i en web-app og gir poeng ettersom hvor mye CO2 man sparer.

Poengene elevene og lærerne på Strinda vgs samler brukes både i en intern konkurranse på skolen mellom klassene og lærerne, og en større nasjonal kåring blant de videregående skolene som er med. Målet er å øke bevisstheten omkring plastforbruket vårt.

Har blitt flinkere

Tredjeklassingene på Strinda, Synne Bondevik og Sander Smevik Dahl, forteller at utfordringen har gjort dem mer oppmerksom på konkrete tiltak de kan gjøre for å bidra til mer bærekraftig plastforbruk.

– For elevene på vår alder kan det være vanskelig å vite hva man kan gjøre, men ved hjelp av appen får vi konkrete forslag og ser hvor stor innvirkning de har, sier Synne.

– Jeg synes også det er positivt at det er et konkurranseelement i utfordringen. Vi unge har gjerne et over gjennomsnittlig stort konkurranseinstinkt, og det er givende å konkurrere i en så viktig sak som plastforbruk og klima, sier Sander.

Færre vask

Under utfordringen har Synne og Sander blant annet blitt flinkere til å sykle til og fra skole og trening i stedet for å kjøre bil og scooter. De har også hatt ekstra fokus på kildesortering.

–I tillegg har jeg satt inn tiltak hjemme for å vaske klærne mine sjeldnere ettersom klesvasking bidrar til å skille ut mikroplastfiber, sier Sander.

Kunnskap og bevissthet blant elevene

Elevene er ikke i tvil om at det er nødvendig å gjøre noe med det globale plastproblemet.

– Det er viktig at plast ikke havner i feil kretsløp ettersom det ikke brytes ned og blir værende der. Derfor er det fornuftig å fokusere på gjenbruk og å redusere forbruket, sier Synne.

– Ved å gjøre det trenger vi heller ikke å utvinne så mye. Når man lager plast brukes det nemlig olje og andre ikke fornybare kilder som er miljøfiendtlige og bidrar til drivhuseffekten, sier Sander.

Synne og Sander: Tredjeklassingene ved Strinda vgs Synne Bondevik og Sander Smevik Dahl er opptatt av å gjøre noe med plastproblemet.

– Når er det lurt å bruke plast?

– Til mat er det ved en del tilfeller fornuftig å bruke plast, fordi en del matvarer som ikke pakkes i plast blir fortere dårlig og må kastes. Plast har noen gode egenskaper, men det handler om å bruke minimalt og gjenbruke, understreker Synne.

Bærekraftsskolen

– Vi kaller oss Bærekraftsskolen, så for oss er det naturlig å delta i Plastutfordringen, og motivere elever og ansatte til å gjøre en innsats for å kutte ned plastforbruket, sier lærer ved Strinda videregående skole, Jorunn Reitan. Hun forteller at skolen har hatt en lang rekke aktiviteter for å rette fokus på bærekraft de siste årene. Dette har både vært aktiviteter knyttet direkte til undervisninga, men også på drift av skolen, for eksempel strømforbruk. Nytt av dette skoleåret er at de har fått innført innsamling av plastavfall.

Alle monner drar: Det å plukke opp plast og kildesortere det, er noe alle kan gjøre for å bidra til å minske problemet med plast på avveie.

På Strinda vgs har de to team som jobber med bærekraft hele året. Et bestående av elever og det andre av lærere. De jobber både sammen og hver for seg med fokus på ulike aktiviteter. Synne er en av 10-15 deltakere i elevenes Team bærekraft. Hun forteller at deres oppgave er å få skolens elever til å fortsette å utføre tiltakene også når Plastutfordringen er over. – Vi har for eksempel fått inn nye plastsøplebøter på skolen og merket miljøstasjonene tydeligere. Før var det veldig mye plast som havnet i papir- og pantesøpla.

Folk flest kan gjøre noe

Plastutfordringen gjennomføres for andre gang i år, og er i regi av Framtiden i våre hender og den digitale klimakalkulatoren Ducky, med finansiell støtte fra Handelens Miljøfond og Bymiljøetaten Oslo. Lokalt finansieres prosjektet av kommunene.

– Plastutfordringen er utviklet for å gi vanlige borgere en mulighet til å konkretisere et stort globalt problem. Ettersom det ofte er veldig store utfordringer som blir løftet når det kommer til plast ønsker vi å vise konkrete handlinger som kan løses på et lokalt nivå. Poenget er enkelt og greit å vise hva alle kan gjøre i hverdagen for å bidra til å løse plastproblemet, sier Terese Samuelsen i Framtiden i våre hender.

Bidrar til å løse plastfloka

Det produseres rundt 400 millioner tonn plast årlig i verden, rundt halvparten av dette er engangsprodukter. Mye av dette havner på avveie verden over.

– For å løse plastfloka trenger vi sterkere virkemidler enn det vi har i dag, både nasjonalt og internasjonalt. Men det betyr ikke at vi ikke skal feie for egen dør og ikke ta små grep i egne hjem i påvente av dette. Hver og en av oss kan ta grep hjemme, på jobb, og på skolen. Da tror jeg utfordringer som Plastutfordringen kan være til inspirasjon for mange som trenger konkrete råd om hva de kan gjøre. Derfor ønsker også vi i Trondheim kommune å støtte kampanjen både med midler og drahjelp, sier rådgiver i Miljøenheten, Hanne Aaserud. I Trondheim kommune skal politikerne snart behandle et forslag til plaststrategi for Trondheim, der målet er å bli en plastsmartby innen 2023.

– Da håper vi arbeidet med plast kan bli enda mer målretta og gi resultater både i våre egne enheter og i bysamfunnet ellers, sier Aaserud.