Dette er bare noen av tilbudene du finner hos Saupstad bydelsbibliotek, som tenker gjenbruk og delingsøkonomi i alt de gjør.

– Det å tenke gjenbruk ligger i bibliotekets sjel, sånn har det alltid vært. Her kaster vi ikke noe.

Ordene tilhører tidligere biblioteksjef. I dag ansatt i kommunens bærekraftsenter, Berit Skillingsaas Nygård. Vi møter henne på bydelsbiblioteket på Saupstad, sammen med nåværende sjef for bibliotekene i Trondheim, Jannicke Røgler, og Frode Dalen, som er avdelingsleder for Saupstad og Heimdal bibliotek.

Tar gjenbruk et skritt videre

– I Trondheim er det gjort veldig mye bra med tanke på bærekraftige bibliotek. Ikke minst når det gjelder bydelsbibliotekene, som er tilpasset beboerne i området i stor grad, forteller Røgler.

Hun tiltrådte i rollen som biblioteksjef 1. november, og har allerede rukket å gjøre seg mange positive erfaringer når det kommer til måten byens bibliotek drives på.

– På Saupstad har vi på mange måter videreutviklet tanken om å gjenbruke, som bibliotekene jo er bygd på. Her kan du selvsagt låne med deg en bok, men også ting som symaskin, verktøy, og så videre. Alle trenger ikke å ha verktøy til tusenvis av kroner hjemme, det er tanken, sier Dalen, og fortsetter:

Les også saken på disse bibliotekene kan du låne utstyr gratis

– Vi ser også at mange av våre besøkende kommer i sykluser. De er her ofte som barn og ungdom, før de er fraværende en stund, gjerne frem til de selv får barn og på nytt ønsker å bruke biblioteket. I tillegg er det mange i området som flytter fra enebolig til indre leiligheter, og som derfor ikke ser seg råd for å beholde bøkene de har hatt  hjemme. Da kommer de gjerne hit og låner i stedet.

Norske møbler, lokale snekkere

Hemmelig dør: Mange barn (og voksne) har latt seg fascinere av bibliotekets hemmelige dør. Foto: Sara Husby

Bydelsbiblioteket på Saupstad var ferdig oppusset i 2019. Før de ansatte kom i mål, hadde de vært gjennom flere runder for å finne ut hvilke møbler og løsninger som kunne  tas med videre og gjenbrukes. Flere av de gamle møblene fikk ny drakt i form av redesign, mens noe også er kjøpt nytt. De nye møblene – blant annet reoler og hyller – har det viktig at ble kjøpt lokalt. Så godt som samtlige av byens syv bydelsbiblioteker er nylig oppusset, men der hvor både Risvollan og Moholt valgte å gå for nordiske møbler, tok gjengen på Saupstad enda et skritt i kortreist retning, og handlet norsk.

– Møblene er også montert av lokale snekkere. Ikke bare er det trendy, det skal vare, forteller  Skillingsaas Nygård.

Flere av møblene som det ikke ble funnet plass til i det nye biblioteket, ble donert til forskjellige barnehager og til andre folkebibliotek.

– Slik har det egentlig alltid vært. Vi liker å si at det var vi som fant opp delingsøkonomien, sier Røgler, som får støtte fra avdelingsleder Dalen:

– Vi ser på det som en offentlig måte å tenke på, det å dele gode idéer – og møbler. Det gjelder nok for biblioteker i hele verden.

Arv og redesign

I arbeidet med innredning av det oppussede biblioteket, ble det også rom for møbler som Moholt bydelsbibliotek hadde til overs. Ikke alt passet like godt inn, så flere stoler ble trukket om i tidsriktige farger. Reolene er kledd om, slik at de passer inn i lokalene. Et bord, som tidligere har vært i privat eie, fikk også flytte inn i murhuset på Saupstad.

– Dette er jo solide møbler, med lang levetid, så det er klart at de kan brukes om igjen. Underveis i oppussingen har vi hatt tett dialog med beboerne i området, blant annet gjennom folkemøter og møter med ungdomsrådet. Det har hele tiden vært viktig for oss å vite hva de ønsker ut av biblioteket sitt, forteller Dalen.

Gjenbruk: Reoler er kledd om og flere møbler er trukket om i tidsriktige farger, som disse kvalitetsstolene. Foto: Saupstad bibliotek

I tillegg til å være det biblioteket som har flest brukere med innvandrerbakgrunn, er Saupstad det biblioteket som tar imot flest ungdommer. Det tar de konsekvensene av.

– Mange av disse ungdommene har ikke en stor kjellerstue de kan spile PlayStation i, noe som er utgangspunktet for at vi har satt opp et reindyrka spillrom her på biblioteket.

Der går det an å spille sammen med venner. Det er også tatt høyde for at det skal gå an å gjøre lekser her. I tillegg har vi lagt til rette for at ulike brukergrupper kan komme og benytte seg av møterommene våre, som er utstyrt med moderne videoutstyr, sier Dalen.

Suksess med meråpent bibliotek

Frem mot sommeren er biblioteket planlagt ut av bibliotekrommet, slik at enda flere finner – og bruker – tilbudet.

– Da skal vi ha utebibliotek. Vi har blant annet kjøpt inn utekjøkken og hengekøyer, som det går an å ta med seg en avis eller en bok ut til. På den måten håper vi at enda flere skal bli nysgjerrige på hva tilbudet vårt er, forklarer Dalen.

At bibliotekene har spilt en viktig rolle i kommunens områdeløft, er de tre glade for. I tiden som kommer, blir førsteprioritet det å få enda flere til å benytte seg av det biblioteket tilbyr.

– Ungdom trenger ikke nødvendigvis å få masse nye tilbud kastet etter seg, ofte er det mer enn nok med en voksenperson de kan spørre om ting de lurer på. Her finner de alt fra tegnesaker og PC-er til symaskin og møterom. Vi ønsker å vise dem at et bibliotek kan være så mye mer enn bøker, sier Dalen.

Sosialt innredet

Teater: Saupstad er et meråpent bibliotek med mange aktiviteter, blant annet teaterforestilling. Foto: Saupstad bibliotek

Det å innrede sosialt, har vært viktig i oppussingen av biblioteket på Saupstad.

– Når du kommer inn her, skal du føle deg trygg. Åpne lokaler er med og bidrar til det. Derfor har vi innredet etter en dansk modell, som er bygd på dette prinsippet, forteller Skillingsaas Nygård.

Og at mange har oppdaget biblioteket på Saupstad, er det ingen tvil om. Det ser de ansatte tydelig, spesielt gjennom tilbudet om meråpent bibliotek.

– Vi har hatt helger med så mange som 1000 besøk. Det er helt sikkert noen som har vært innom flere ganger, men tallet er likevel høyt. Det er vi glade for. Trondheim folkebibliotek er Trondheims største kulturhus målt i antall besøkende, og i løpet av et år besøker hele 1,2 millioner oss. Det sier jo en del om at behovet er der, avslutter Dalen.