Slik var det også i tidligere tider. På gamle gatebilder kan man se folk sykle og spasere midt i gata, og det var god plass.

Senere kom bilen og tok det meste av plassen i bygatene våre. Bilen er utrolig kjekk på mange måter. Det er lettvint å kunne dra hvor man vil og når man vil over lange avstander. Dessverre er det fort fristende å bruke bilen selv på veldig korte turer, så som å kjøre barna til skolen i stedet for å sykle eller gå. Nøkkelen er å gjøre det trygt og praktisk å gå og sykle, og samtidig litt mindre praktisk å kjøre korte turer.

Viktig brubygging

Trondheim er i ferd med å gjøre det bedre å sykle. Sakte men sikkert blir det usammenhengende tilbudet til syklende koplet sammen, slik at det oppleves som praktisk og trygt å sykle. Vi har fått en rekke fine sykkeltilbud som går utenom hovedvegene, og som er snarveier i forhold til å kjøre bil. For eksempel Svingbrua på Skansen. Etter hvert som folk oppdager disse tilbudene, vil flere velge å gå og sykle framfor å ta bilen. Det drøftes flere bruer: Fra Ravnkloa til Fosenkaia, en ny bru vest for Elgeseter, mellom Saupstad og Rosten, og ikke minst tverrforbindelsen mellom Hallset og Tempe.

Den billigste måten er å fjerne gjennomgangstrafikken gjennom boligområder og sentrumsområder. Trafikksaneringen på Rosenborg og Møllenberg på slutten av 70-tallet er et godt eksempel, Kirkegata samt Øvre og Nedre Bakklandet er blant de gatene med tettest trafikk av gående og syklende. Å stenge Gamle bybro for biltrafikk betyr at det er både trygt og trivelig å gå og sykle, og litt mindre praktisk å kjøre bil mellom Singsaker og Midtbyen, som jo er en fin vei å spasere.

100 000 sykkelturer

For at flest mulig skal synes det er greit å sykle lengre avstander gjelder det å lage gode sykkelveier, atskilt fra tett biltrafikk, og bygget slik at gående og syklende ikke kjemper om det samme arealet. Nå kan de som f.eks. sykler fra Kattem til Midtbyen glede seg over sykkelveg med fortau fra Tempe til Teknostallen, litt bedre forhold på Elgeseter bru, og de røde sykkelfeltene i Bispegata og Kjøpmannsgata.

SYKKELTELLER: Sykling har økt fort i Trondheim de siste årene. Ved trikkestallen mellom Tempe og Øya står en av byens to automatiske sykkeltellere. Foto: Hans Kringstad

Takket være modige politikere står det nå hverken på pengene eller ambisjonene. Sykkelstrategien er vedtatt, med mål om å øke antall daglige sykkelturer fra 40 000 til 100 000 innen 2024. Miljøpakken har avsatt nesten 2 milliarder kroner til bygging av sykkelanlegg og er flinke til å få ytterligere midler fra staten som belønning for satsningen. Det er fortsatt mye å ta tak i, heldigvis har vi ikke brukt opp virkemidlene. Ennå mangler det for eksempel trygge tilbud mellom Lade og Midtbyen, mellom Byåsen og Midtbyen, samt øst-vest gjennom Midtbyen.

Trenger bedre drift

Drift og vedlikehold kan bli mye bedre. De nedslitte gang- og sykkelveiene i bydelene kan rustes opp, slik at gående og syklende blir adskilt, traurige underganger uten lys kan bygges om, og en lang rekke boliggater kan stenges for gjennomkjøring. Offentlig sykkelparkering kan etableres en rekke steder. Butikkeiere kan få øynene opp for gevinsten ved å tilby sykkelparkering utenfor inngangen – de som sykler vender oftere tilbake enn de som kommer med bil. Næringslivet kan i større grad levere varer med lastesykkel, særlig i det relativt flate området av byen.

Mye å glede seg til

Bedre vinterdrift vil betyr at flere kan velge å sykle hele året. De tusener av unødvendig høye fortauskanter, huller i asfalten og vanndammer kan tas tak i. Opphøyde gangfelt og sykkelkryssinger kan bygges i stor stil, så det blir trygt å komme seg over trafikkerte veier.

Det er mye å se fram til. Trondheim vil bli en enda triveligere by å bo i og å besøke. Det vil bli typisk trøndersk å blåse i det dårlige været og ta sykkelen til butikken, Rosenborg-kampen, kino, restaurantbesøket eller Pirbadet, og med lastesykkelen får man med seg det utroligste. Hurra for sykkelbyen Trondheim!