Litt smarter

Turene du fortsatt kan dra på

Del denne artikkelen
Litt smarter

God stemning: Ask, Frøy, Liv og mamma Siri Sælnes kan triksene for å kose seg på tur i nærmiljøet.

Påska nærmer seg og vi må holde oss hjemme. Eller? – Du må jo ikke det, sier Ask (12). Du kan jo dra på ferie i marka! Vi ble med søskenflokken Frøy, Ask og Liv ut for å få deres beste tips for turer i nærmiljøet.

Tekst
Guro Kulset Merakerås
Foto
Guro Kulset Merakerås

«Lytt til erfarne fjellfolk» heter det. Vel, denne påska virker det mer fornuftig å lytte til folk som er erfarne på kortere koseturer. Frøy (15), Ask (12) og Liv (10) Ramsfjell fra Byåsen er våre utvalgte eksperter. Ja, og så mamma Siri og pappa Håvard, da. De har også ganske mange gode tips å komme med. Trondheim 2030 møtte familien ute i Bymarka, for et intervju på trygg smitteavstand.

Bålkos: Friluftsområdene rundt Trondheim er store nok til at alle kan gå på påsketur uten smittefare, men da gjelder det at vi sprer oss. Familien Selnæs Ramsfjell har slått leir helt for seg selv, og følger rådet om å starte turen hjemmefra.

Koronasituasjonen krever at vi er forsiktige. Regjeringen har lagt ned forbud mot opphold på hytter utenfor egen hjemkommune, og ber folk unngå alle fritidsreiser. De gjeldende rådene fra FHI per 01.04.20 tilsier imidlertid ikke at vi må sitte inne i påska. Friske folk kan være ute så lenge de holder avstand til andre. «Friske barn kan være sammen både ute og inne, men i små grupper», heter det. Det blir med andre ord vurdert som forsvarlig å dra på ski- eller fottur sammen med en vennefamilie hvis alle er friske. Se FHIs nettside for oppdaterte råd.

I denne artikkelen vil vi gi tips som gjør at vi kan spre oss mest mulig i påska. Du vil også finne tips om hvor det er mulig å få en smak av den gode «fjellfølelsen», også i Trondheim kommune.

Kos er viktigere enn distanse

– Turene trenger ikke være lange for å være fine, sier Frøy. 15-åringen har sin andel lange turer bak seg, både alene og sammen med familien, men denne påska slår hun et slag for de litt kortere turene og framholder at kosen er viktigere enn tilbakelagt distanse. I dag er det hun som trekker familiens utstyrspulk. Ask sykler, resten har gått til fots, og de har ikke gått langt. Selv kom jeg etter på ski, og fulgte sporene deres. Så hvordan pulken hadde blitt trukket ut til siden enkelte steder, sikker fordi de hadde møtt andre turgåere, ville overholde regelen om minst 1 meters avstand. Familien har trasket et par-tre kilometer hjemmefra. Det holder i dag, når poenget er å slå leir og overnatte ute. I pulken ligger det soveposer og hengekøyer. Middag til fem og stormkjøkken. Ekstra klær. En vedsekk.

– Når vi drar til turmål nære hjemme, tar vi med oss ved. Det er mange som bruker denne leirplassen i løpet av året, så her kan vi ikke ta for oss av skogen, forklarer Håvard mens han hjelper døtrene med å få hengt opp en tarp som tak over dagens leirplass. Siri fyrer opp stormkjøkkenet, Ask er i gang med å tenne opp bål. Alle deltar i de praktiske oppgavene. Akkurat dette, å involvere barna i både pakking og rigging, har Siri og Håvard god erfaring med.

– Du skal ikke undervurdere verdien av å gi barna eierskap til turprosjektet, sier Siri. Det ligger mye mestringsfølelse i å pakke en pulk eller tenne et bål. Hvis barna får slike oppgaver, kan selv en kort tur få et visst ekspedisjonspreg. Denne påska, når turene må foregå på en annen måte enn du kanskje er vant til, kan det være en god idé å gjøre selve leirlivet til turens hovedpoeng. La det gå sport i å lage en leirplass med mest mulig trivsel!

Livs første turbud

– Ta med nok klær! Dette er Livs første bud for trivsel på tur. 10-åringen sitter inne i den store dunjakka si og varsler med klar røst at det å være passe varm er hemmeligheten bak ekte turlykke. Og så har hun et par tilleggstips som gjelder spesielt for overnattingsturer: Ta med bok og bamse. Og mat og drikke, selvsagt.

Overnatting ute på vintertid, det er kanskje for de spesielt interesserte. Men denne våren er alt spesielt, så hvorfor ikke prøve noe nytt?

Må vi sitte inne i påska? Nei, det er lov til å gå ut, og det er lov til å kose seg. Men vi må gjør det uten å møte så mange andre folk. Siri Selnæs blir kurert for brakkesyke når hun er på tur med familien sin, og satser på at det blir fine turer i påskeferien også.

– Det går jo an å starte helt forsiktig, med å sove på verandaen eller sette opp telt i hagen, sier Siri. Da kan du samle litt erfaring med om soveposen din er varm nok, og hvor mye klær det er passe å ha på. Hvis turen du går på er kort, er også fallhøyden mindre.

– Det er fint å ha en enkelt retrettmulighet de første gangene du sover ute – i hvert fall hvis du gjør det sammen med barn. Og så kan du jo tenke etter hva risikoen er. Kan du komme til å fryse? Ja, det kan du, men det er bare ubehagelig, ikke farlig. Kan det hende at du eller barnet ikke får sove? Ja, selvsagt. Men i verste fall får dere tusle hjem, da. Det er det fine med å være på tur i nærmiljøet, forklarer Siri. Du kan tøye grensene dine på en veldig forsvarlig måte.

Hva skal vi finne på?

Ask har fått bra fyr på bålet etter en solid runde med splitting av vedkubber i mindre fliser. Han bruker øks og kniv under voksenoppsyn, men teknikken avslører at det ikke er første gang Ask har tatt ansvar for bålet. Lillesøster Liv har nettopp klatret som en ape i et tre for å komme seg opp til en kvist hun ville spikke på. Nå er hun i full gang med kniven. Vi spør hva de pleier å gjøre når de er på tur. Nei… gjøre? Fire brune øyne ser spørrende på journalisten.  

Bålsjefen: Liv spikker og Ask sørger for bålkos – denne gang fra medbrakt ved. På korte turer og på leirplasser som brukes regelmessig, er det lurt å ta med egen ved. På steder som er lite i bruk, går det som oftest fint å sanke tørre kvister til bålet.

– Vi går nå bare på tur da, sier Ask, og hugger videre på vedkubben. Tenker slett ikke på denne bålfyringa som en aktivitet. Liv tar en pause fra spikkinga for å tenke etter om hun har tips til aktiviteter. Neeei, hun kan ikke komme på noe akkurat nå. Kniven kommer i bevegelse igjen. En pinne trenger hun jo, når hun skal varme pitabrødet sitt om litt.

Høythengende kvist: På denne leirplassen var det lite greiner i Livs høyde, men denne tiåringen lar seg ikke stoppe av det. Her har hun nettopp skaffet seg en pinne hun kan spikke på.

De vokse ser litt lattermilde på hverandre. Konstaterer fornøyd at oppgavene knyttet til å lage en leirplass med bål, kokemuligheter og overnattingsplasser, ikke regnes som «aktiviteter» i barnas hode. Og nettopp dette er en opplevelse mange kan få på tur: Ungene trenger ikke å «aktiviseres», så lenge du involverer dem i oppgavene som faktisk må utføres. Hva det er, vil variere litt fra familie til familie. Noen er glad i å lage mat. Noen vil hoppe og renne seg på ski. Noen liker å ligge i soveposen og lese bok. Noen vil bare ha en spektakulært deilig sitteplass med levegg og sol i fjeset. Noen elsker å være bålsjef. Enkelte er ikke fornøyde før de står på en topp og kan nye utsikten. Andre synes det er en artig utfordring å bygge igloo. Alt dette er mulig innenfor kommunegrensene våre – og dermed innen rekkevidde også denne påska.

Slik unngår vi trengsel

Hadde dette vært er normalt år, ville familien Selnæs Ramsfjell tilbragt påska på hytta i Åfjorden og i Jotunheimen. Nå legger de andre planer.

Involver barna: Et av Siri og Håvards beste turtips er å la barna få eierskap til turprosjektet. Ask, Grøy og Liv deltar både i planlegging, pakking og rigging av leirplass. Å ikke nå høyt nok opp ikke noe problem for søstrene Ramsfjell.

– Vi voksne lanserte ideen om å gå gjennom Bymarka med telt, men det var litt medium stemning for å være enda mer sammen på enda mindre plass, forteller Siri etter at middagen er fortært. – Jeg tipper det blir mest dagsturer hjemmefra. Det er mange ruter vi ikke har gått her i Trondheim.  

Topp-tips

Heidi Arnesen jobber som driftsplanlegger i avdeling Idrett, park og skog i Trondheim bydrift. Hun har en serie forslag til småtopper som du kanskje ikke har besøkt før, men som godt kan være verdt et besøk i påska: Tomsetåsen og Sæteråsen i Estenstadmarka, Hangervåttån på Byneset, Gullsiberget eller Langåsen i Klæbu er alle åser uten tett trafikk, det samme er Rundheia, Solemsåsen, Stadsheia og Høvringberget i Bymarka. Er du ute etter mer fjellfølelse, kan du går for Bosbergheia, Herbernheia, Storheia, eller Jervfjellet og Hevillen. 

– Her trenger du fjellski, presiserer Heidi Arnesen. Etter at Klæbu ble en bydel i Trondheim, kan vi skryte av å ha et byfjell på hele 817 moh, nemlig Kråkfjellet i Brungsmarka. Ellers er alpinanlegget i Vassfjellet riktignok stengt på grunn av korona, men fjellet ligger der jo, og det går løyper over til Langmyran. I det hele tatt: Hvis du tar på fjellski og frigjør deg fra løypenettet, bør det være stor mulighet for å gå nærmest alene på tur, selv på dager med mye folk i marka. 

Heidi Arnesen har også gode tips for den som vil på ferietur med overnatting:

– Røstamarka i Bratsberg, Fåfengmyran i Strindamarka og Glennsettjønna på Reppe er for eksempel fine plasser for telttur. Nordmarka i Klæbu, med utgangspunkt fra Gjenvollhytta eller Saksvikvollen er flott område – også for teltturer, forteller hun. 

Mislykkede turer og gode historier

Behovet for at vi sprer oss over store områder for å holde god avstand denne påska, kan være et fint spark i rumpa til å oppdage nye turområder – eller ta i bruk de aller nærmeste. 

I Bymarka siger mørket på rundt familien som sitter ved et bål noen få kilometer hjemmefra. Hengekøyene er kommet på plass i trærne, og Liv er førstemann opp i posen og frem med boka. Dunjakka og klærne hun skal ha på i morgen har hun puttet forskriftsmessig i fotenden av soveposen, selv ligger hun i god og varm med ullundertøy og dobbel sovepose.

Overnattingstur: Liv på 10 år har vært ute mange vinternetter før, hun. Det er en egen hygge med å ligge i soveposen og lese bok med hodelykt. Mamma Siri anbefaler kort vei hjem for debutanter på vinterovernatting, for med enkel retrettmulighet blir terskelen for å prøve seg mye lavere. Husk varmt liggeunderlag hvis du vil sove i hengekøye om vinteren.

– Hvis du ikke har en god vinterpose, er det et godt triks å kjøre dobbel pose. Det funker i hvert fall fint for barna. Og så er det viktig å snurpe helt sammen rundt hals og hode, sier Siri.  Vi har akkurat avsluttet kosen rundt bålet. Jeg humrer fortsatt av fortellingen om den gangen Håvard skulle HMS-teste et pulverapparat i ei steinbu langt til fjells. Uten å legge merke til at splinten manglet.

– Det var pulver mellom alle skivene med seranoskinke, til og med! Familiens yngste forteller med liv og lyst om den nedpulveriserte bua som de hadde gledet seg til å hvile i, og de andre ser ut som de ikke vet om de skal gråte eller le ved minnet. De lander på det siste.

– Vi har jo mange mislykkede turer bak oss også, sier Siri, og roter litt i glørne. – Det er ofte de som blir de beste historiene, sier hun og blunker lurt.

De kan med andre ord være verdt å få med seg, de turene som ikke ser ut som et Instagram-bilde også. God påske!