Sentrumsstrategien inneholder viktige grep som må tas frem mot 2050. Et mer attraktivt og levende bysentrum i Trondheim trengs – hvor og flere ønsker å bo, jobbe og besøke.

Framtidsbilder og strategi

Bystyret i Trondheim kommune vedtok 30. september en ny strategi for utvikling av Trondheim sentrum fram mot 2050. “Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi” skal bidra til å oppfylle et viktig overordnet mål for byutviklingen. Nemlig flere folk i sentrum. Strategien foreslår en rekke tiltak for å få flere til å bo, jobbe, besøke og oppholde seg lengre i sentrum. Her legges det også frem tiltak for å bedre tilgjengeligheten for de som går, sykler eller tar kollektivtransport til sentrum.

Sentrum: Planområdet for Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi dekker Midtbyen innenfor elveslynga, og de fire tilgrensende sentrumsområdene. Illustrasjon: Trondheim kommune

Avdelingsleder Grete Hennissen ved Byplankontoret i Trondheim har vært prosjektleder for arbeidet med sentrumsstrategien. Hun er veldig glad for at strategien nå er politisk forankret og vedtatt:

– At politikerne har vedtatt strategien betyr at vi nå har et godt styringsverktøy for å nå de målene vi har satt oss. Både for Midtbyen og resten av Trondheim sentrum.

Hennissen forteller at strategien inneholder elleve overordnede virkemidler for å nå mål for sentrumsutviklingen og kommunens ambisiøse klimamål. Virkemidlene beskriver blant annet hvordan vi skal ta vare på de eksisterende og historiske kvalitetene til Midtbyen, samtidig som vi skal tilrettelegge for mer handel, flere arbeidsplasser, flere gode boliger, skoler og barnehager og ruste opp parker, byrom og gater. Videre beskriver strategien tiltak for å bedre tilgangen til kanalen og Nidelva. Også hvordan vi kan få færre personbiler i sentrum samtidig som tjeneste- og varelevering og annen nødvendig transport skal fungere godt. Strategien legger også frem anbefalinger for hvordan de store jernbane-, havne- og næringsarealene mot fjorden skal forvaltes videre.

Barn i byen: Strategien løfter frem viktigheten av flere gode byrom for barn i sentrum, for eksempel kan Skipakrok og Cicignons plass bli et byrom for lek hele året. Illustrasjon fra vinnerbidraget til idékonkurransen Barn i sentrum: Øystein Aamli Gagnat, Prathepa Kirubaharan, Malin Kleiva og Ina Devik

Framtidsbilder – hvordan ser Trondheim ut i 2050?

Hennissen forteller at en viktig del av det å utvikle sentrum handler om å bygge nytt.  Hvor og hvor mye man skal bygge er imidlertid ikke så enkelt å avgjøre. Fire tverrfaglige team og ett forskningsteam fikk derfor i oppdrag å illustrere hvordan Trondheim sentrum kan se ut i 2050. Hvordan skal vi få plass halvparten av den forventede befolkningsveksten på cirka 25 000 beboere? I tillegg til mange flere besøkende og arbeidstakere.

– Framtidsbildene har vært veldig nyttige for oss. De viser hvordan sentrum faktisk vil se ut med ulike utbyggingstrategier – og hvordan vi kan fortette med kvalitet. Illustrasjonene er godt grunnlag for oss. For å vurdere hva som er gode og mindre gode forslag for fortetting av sentrum. Bildene, de tredimensjonale modellene og videoene gjør det også mye lettere for innbyggerne å si sin mening om byens framtid!

Flere boliger i sentrum: Forslag til boliger langs Vestre kanalhavn. Illustrasjon: Team Pir II

En samskapt strategi

De endelige framtidsbildene og sentrumsstrategien er langt fra et arbeid prosjektlederen har stått for ene og alene. Sentrumsstrategien nemlig skapt sammen med offentlige og private aktører, og byens innbyggere.

Hennissen forteller at man i arbeidet med strategien har utforsket en rekke nye metoder for å nå ut til byens befolkning. Det skal bli enklere og mer inspirerende å komme med innspill enn det som er vanlig i planprosesser. Underveis i arbeidet har det vært mulig for byens innbyggere å komme med innspill til strategien på et fysisk ønsketre, i fysiske og digitale kart, 3d-modeller, framtidsbilder, tegninger og i minecraft.

Prosessen har vært preget av et stort engasjement og deltakelse fra mange av Trondheim sine innbyggere. Befolkningen har bidratt med sin kunnskap ved å arrangere gjestebud,  og deltatt i digitalt innbyggerpanel og på fysiske idéverksteder. I tillegg har offentlige og private aktører deltatt i ressursgrupper og evalueringskomité, og kommet med formelle høringsinnspill, forteller Hennissen.

Innspill: Trondheims innbyggere kommer med sine innspill i digitale innspillskart.

– Vi føler virkelig at denne strategien har vi laget sammen med engasjerte innbyggere og flinke fagfolk. Byens innbyggere, NTNU-studenter, konsulenter, Trøndelag fylkeskommune, Trondheim Havn, Jernbanedirektoratet, NTNU campusprosjekt, Norske arkitekters landsforbund og et forskningsteam har forsket på oss – og med oss. Så det er mange som har deltatt med å analysere og kartlegge dagens situasjon. Det har hjulpet oss med å finne gode strategiske virkemidler og tiltak for framtida, sier Hennissen.

– Vi føler virkelig at denne strategien har vi laget sammen med Trondheim sine innbyggere.

Hun forteller at både barn, unge, voksne og eldre, spreke og uføre, profesjonelle aktører og vanlige innbyggere, verneentusiaster og høyhusentusiaster, båtfolk og gatefolk har bidratt.

– Vi er glade for å se at det er et mangfold blant de som engasjerer seg. Vi ønsker at byen og sentrum skal være for alle. Da er det særlig viktig at mange ulike stemmer og synspunkter kommer frem, avslutter Hennissen.

Du kan lese mer om sentrumsstrategien og andre planer for utviklingen av Trondheim på framtidstrondheim.no.