Bydel & bygg

Fjerneverdig arkitektur i Trondheim

Del denne artikkelen
Tradisjonelt:  Den nye St. Olavs kirke i Prinsens gate er tilsynelatende et flott stykke murarbeid.

Tradisjonelt:  Den nye St. Olavs kirke i Prinsens gate er tilsynelatende et flott stykke murarbeid. Marte Kittang

I nærmere tre år har Tidsskriftet A delt ut merkelappen fjerneverdig. Den har gått til bygg og konstruksjoner som ikke møter en erfaren arkitektstudents kvalifiserte vurderinger av god arkitektur. Her har vi samlet fem nevneverdige fjerneverdige byggverk i Trondheim.

Tekst
Ruben Ratkusic

fjerneverdig adj. motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig arkitektur)

Et dykk i arkivet viser oss en nærmere forklaring på dette begrepet. Mikkel H. Frengstad beskrev det slik i A#2 2014:

«Fjerneverdig arkitektur er det motsatte av verneverdig: bygninger av anti-antikvarisk verdi. Det er selvfølgelig ikke et spørsmål om stygt eller pent; for at et bygg skal kvalifisere til fjerneverdig må kostnadene ved rivning veies opp av gevinsten man oppnår estetisk og sosialt. Stempelet fjerneverdig kan derfor settes på alt fra forfalne rønner til nybygg som er så dårlig løst og ødeleggende for både folk og bygd miljø at de bør demoleres tross tilfredsstillende teknisk stand. Sistnevnte del av skalaen er definitivt mest interessant å ta for seg.»

Nye St. Olav domkirke

Adresse: Schimers gate 1
Byggeår: 2016
Arkitekt: Eggen Arkitekter
Fjerneverdig fra utgave: A#3 2016

“Ingen kan påstå at venane våre i Eggen arkitektar ikkje har tenkt på plasseringa i gamal kristen mellomalderskikk, der tårnet og inngangen nesten er vendt mot vest og alteret nesten er vendt mot aust; frå ca død til ca liv.” Ane Sofie Kjelland, A#3 2016

Kritikken av den nye kirken går ikke bare på mangelfull religiøs byggeskikk, men også mye på hvordan kirken ikke er – på godt arkitekturfagspråklig vis – tektonisk. Dette vises (ikke) mest i hvordan den tradisjonsrike teglsteinen blir et rent estetisk virkemiddel, påklistret en bygning som egentlig holdes oppe av I- og H-profiler i stål.

Byporten

<strong>Multifuksjonell: </strong> Byporten i Trondheim fungerer også som en gangbro over de mer enn 20 000 bilene som daglig passerer her. Foto: Johannes L. F. Sunde

Multifuksjonell: Byporten i Trondheim fungerer også som en gangbro over de mer enn 20 000 bilene som daglig passerer her. Foto: Johannes L. F. Sunde

Adresse: Holtermannsveien
Byggeår: 1957 (trappetårn) og1994 (trappetårn)
Arkitekt: Knut Selberg
Fjerneverdig fra utgave: A#3, 2015

Man bør sette kjøretøyet på autopilot og forlate det før kollisjonen inntreffer. En riktig skade på konstruksjonen er kanskje det som skal til for å få fjernet denne broporten.” Jørgen T. Relling, A#3 2015

Som nevnt avgjøres ikke fjerneverdigheten bare av hvor stygt det er, men det var her hovedtyngden i kritikken lå. Som “broport” blir funksjonen som estetisk byport gjerne svekket og utvasket. Den utfyller sin rett-frem oppgave som bro, men feiler som markering av og velkomst til byen. Et spørsmål som stilles er, enkelt og greit: “Det å ankomme en by, burde ikke det være noe pent?”

Adressahuset

<strong>Glassbur: </strong> “Røykeskjørtet”, som utilsiktet har blitt et tilbygg på Adresseavisens kontorer, spiser av promenadearealet. Foto: Marte Kittang

Glassbur: “Røykeskjørtet”, som utilsiktet har blitt et tilbygg på Adresseavisens kontorer, spiser av promenadearealet. Foto: Marte Kittang

Adresse: Verftsgata 2
Byggeår: 2015
Arkitekt: ARC Arkitekter
Fjerneverdig fra utgave: A#1 2016

Men *host* *host* fra røykeskjørtet bygget har fått. Uten arkitektens viten har restaurantene bygget seg glasskasser for at folk skal kunne sitte inne ute og puffe – uten at røykeloven slår inn.” Jørgen T. Relling, A#1 2016

Her trekkes det frem en del ting som ikke helt stemmer ved nybygget: Hvordan kommunen definerer betongheller og lysinstallasjoner som “park”, hvordan en potensielt fin promenade er preget av knotete omveier og trange brygger. I tillegg til en hyklersk universell utforming hvor døråpnere med rullestolsymbol er å finne etter å ha rullet seg opp to trappetrinn.

Thora Storm videregående skole

<strong>Mintgrønn og vakker: </strong> Etter halvannet års undervisning i brakker ble nye Thora Storm videregående skole  omtalt som både “vakker” og “kjempefin” av skolens brukere. Foto: Johannes L. F. Sunde

Mintgrønn og vakker: Etter halvannet års undervisning i brakker ble nye Thora Storm videregående skole  omtalt som både “vakker” og “kjempefin” av skolens brukere. Foto: Johannes L. F. Sunde

Adresse: Bispegata 20
Byggeår: 2015
Arkitekt: HUS Arkitekter
Fjerneverdig fra utgave: A#2 2015

Det er uvisst hva som egentlig skjedde. Var det sparekniven som skar gjennom og krevde storinnkjøp av de mintgrønne flisene som gikk til spottpris på grunn av, høyst forståelig, lav etterspørsel? … Eller kanskje fylkeskommune hadde et ønske om en fargebruk som markerer at de har ansvar for både videregående utdanning og den offentlige tannhelsetjenesten?”  Mikkel H. Frengstad, A#2 2015

Mye kan bli sagt om hvorvidt bygningen er “vakker” eller ei, og det ble det den gang i 2015. Hardest går det utover utsiden av bygget. De nevnte mintgrønne flisene og rare kubiske “svulstene” på fasaden sees på som et uheldig tilfelle av stort gap mellom datavisualiseringer og realisert prosjekt.

Trapphuset på Trondheim S

<strong>Grå boks:</strong> Den nye grå, metallkledde bygningen står i sterk kontrast til den eksisterende bebyggelsen på Trondheim S. Foto: Marte Kittang

Grå boks: Den nye grå, metallkledde bygningen står i sterk kontrast til den eksisterende bebyggelsen på Trondheim S. Foto: Marte Kittang

Adresse: Fosenkaia 7
Byggeår: 2015
Arkitekt: Pir II
Fjerneverdig fra utgave: A#2 2016

I en by der det er tomme butikklokaler på bakkeplan, i en by der det blåser godt og spesielt ute ved fjorden, i denne byen skal man visst legge næringsarealer oppe på en trapp i blæsten. De er ennå ikke åpnet, men det kommer visst kiosk og slikt i toppen av trappen.”
Jørgen T. Relling, A#2 2016

Trapphuset blir omtalt, sammen med P-hotels, som del av en innpakking av stasjonsområdet med sine grå, simple bokser som sniker seg innpå fra flere kanter. Eiendomsutvikler Rom Eiendom blir satt i hardt vær på grunn av utbyggingen, og det settes også spørsmålstegn ved været om en skulle ønsker å ta seg en kaffe i toppen av trappen, ute ved fjorden, bak den østvendte fasaden.

Vil du vite mer om hvorfor hverken mintgrønne fliser eller en fin teglvegg ikke faller i smak hos arkitektstudentene i Tidsskriftet A, finnes kommentarene i sin fulle form blant tidligere utgaver på www.tidsskrifteta.no.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?